Margriet Francisca av Nederland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prinsesse Margriet Francisca av Nederland (født 19. januar 1943 ved Ottawa Civic Hospital i Ottawa, Ontario, Canada) er prinsesse av Nederland, prinsesse av Oranien-Nassau, prinsesse av Lippe-Biesterfeld. Hun er Dronning Juliana og Prins Bernhards tredje datter.
Innhold |
[rediger] Oppvekst og utdanning
Hun ble født mens den kongelige familien var i landflyktighet under den annen verdenskrig, de hadde bodd i Canada siden juni 1940. Rommet der fødselen fant sted, ble midlertidig omgjort til nederlandsk ekstraterritoriell status for én dag slik at hun, om hun en dag skulle måtte ta over som nederlandsk dronning, kun ville ha den nederlandske nasjonaliteten. Dette var nødvendig fordi grunnloven i Canada foreskriver at alle som er født innenfor Canadas grenser får den kanadiske nasjonaliteten. Det ble gjort på den måten at canadiske myndigheter satte dette området utenfor canadisk jurisdiksjon for denne perioden. Det finnes dog ingen skriftlige bevis for at nederlandske myndigheter virkelig innførte en slik ekstraterritoriell status. Som en takk for dette, og den canadiske gjestfriheten under eksilet, gav dronning Juliana hvert år fra og med 1945 100 000 tulipaner i gave til Ottawa by. I august 1945, etter at Nederland var befridd, kom den kongelige familien tilbake. De flyttet inn i Paleis Soestdijk i Baarn ved Utrecht, der de hadde bodd før krigen brøt ut.
Margriet ble oppkalt etter blomsten Margeritt, denne var et symbol for motstanden mot nazi-Tyskland under den annen verdenskrig, på linje med røde toppluer og binders i Norge.
Margriets skolegang fant frem til 1961 sted i Baarn og området rundt, da hun, som hennes søster Beatrix avsluttet den med en eksamen fra Baarns Lyceum. Hun fortsatte med et års studier i fransk litteratur, historie og kunsthistorie ved Universitetet i Montpellier i Frankrike. Etter dette året flytter hun til Leiden der hun skriver seg inn ved det juridiske fakultetet ved universitetet. Hun valgte å følge fag som innledning i den juridiske vitenskap, statsrett, Romersk rett og enkelte andre fag.
[rediger] Giftermål og familie
I Leiden møtte prinsesse Margriet Pieter van Vollenhoven, de studerte ved det samme fakultetet. Forlovelsen ble offentliggjort 10. mars 1965 og 10. januar 1967 fant bryllupet sted i Den Haag. Paret bodde først på Palass Het Loo i Apeldoorn. De flyttet i 1975 til Huis Het Loo som de i mellomtiden hadde latt bygge.
Margriet og Mr. Pieter van Vollenhoven har 4 barn:
- Prins Maurits av Oranien-Nassau, van Vollenhoven (1968)
- Prins Bernhard av Oranien-Nassau, van Vollenhoven (1969)
- Prins Pieter-Christiaan av Oranien-Nassau, van Vollenhoven (1972)
- Prins Floris av Oranien-Nassau, van Vollenhoven (1975)
Tittelen 'Prins av Oranien-Nassau' ble gitt barna som en personlig tittel, de tiltales med "Deres Høyhet". Deres barn får ingen adels-titler automatisk.
[rediger] Arbeid
Prinsesse Margriet deltar i forskjellige styrer innen ulike sosiale og kulturelle områder. Hun representerer også kongehuset innen Nederland ved å besøke institusjoner og bedrifter innenfor helsesektoren og kunst(industrien).
Hun er vise-formann for det nederlandske Røde Kors, i 1995 og i 1999 ble hun valgt til formann for det Internasjonale Røde Kors' Standing Commission. I 1965 arbeidet prinsessen for Røde Kors som hjelper første klasse ved et sykehus i Amersfoort og på et ferie/sykehus-skip for handikappede (J. Henri Dunant).
Hun er videre ekstern rådgiver for en landsdekkende forening for frivillige hjelpere (Vereniging Landelijke Unie van Vrijwilligers). Bortsett fra hva som er nevnt her, innehar hun også andre (ære)funksjoner. Prinsessen har også en sterk tilknytning til handelsflåten. Mennesker derfra deltok i dåpen hennes som gudforeldre. Innen denne sektoren er prinsessen høy beskytter for et antall ulike organisasjoner.
Hun er aktiv internasjonalt, som blant annet høy beskytter av Netherland-America Foundation (med hovedsete i New York) og Netherlands American Amity Trust (med hovedsete i Washington). Videre deltar hun og hr. Van Vollenhoven normalt sett alltid når utenlandske statsoverhoder avlegger et offisielt besøk i Nederland.
[rediger] Kulturelt engasjement
Prinsessen er blant annet formann i den Europiske Kulturelle Stiftelsen som ble opprettet i 1954 i Genève. Stiftelsen har som mål å støtte og hjelpe kulturelt samarbeide innen Europa. Prins Bernhard var også formann for denne stiftelsen.
[rediger] Fritid
Prinsessen liker å lese, besøke teaterforestillinger, gå på skøyter og ski, drive med ridning og å vandre. Hun og hennes mann er meget interessert i kulturen og naturen i polområdene, de har sammen reist gjennom nasjonalparkene i nordlig Canada der de også møtte eskimoer og Inuit-folk.
