Beowulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beowulf er et angelsaksisk heltekvad som er diktet av en ukjent skald på 700-tallet. Det baserer seg på en eldre muntlig tradisjon. Beowulf regnes som engelsk litteraturhistories begynnelse, og er det fremste bevarte verk på gammelengelsk. Handlingen er lagt til det som i dag er Danmark og Sverige.

[rediger] Diktets historie

Beowulf ble sannsynligvis til ved hoffet til kong Offa av Mercia mot slutten av 700-tallet. Offa regnet seg som etterkommer av de angliske kongene Uffe og Vermund som er nevnt hos Saxo.

Kvadet er gjennomført skrevet i vestgermansk fyrnyrdislag, et versemål som også er i bruk i den episke kvadene i den eldre Edda, blant annet i Voluspå. Kvadet har 3182 linjer. Kvadet sammenstilles ofte med Finnsborg-fragmentet på 49 verselinjer, som tar opp det samme emnet som en bestemt del av Beowulf-teksten, nemlig kampen mellom Friserkongen Finn og krigeren Hengest.

Det skal være skrevet ned omkring år 1000, og er bevart i et enkelt håndskrift i British Museum. Det unngikk såvidt å gå tapt i en brann i 1735. I 1786 ble det gjort to avskrifter, som i dag er å finne i København. Den første faksimilen av kvadet ble utgitt i 1882. Siden har det vært gjort adskillig grunnforskning omkring dette emnet.

Kvadet knytter seg til hele den nordgermanske sagnsyklusen, med referanser til Sigurd Fåvnesbane, Skjöldunga saga, Ynglingasaga og dessuten en rekke angelsaksiske dikt. Diktet synes å balansere mellom en hedensk og en kristen synsvinkel, med referanser til norrøn skjebnetro og samtidig en kristen forklaringsmodell (Grendel er for eksempel en ætling av Kain).

Noe av det som gjør diktet aktuelt i dag er verkets posisjon som bakgrunn og inspirasjon for J.R.R. Tolkien. Professor Tolkien brukte store deler av sitt liv på å forelese over kvadet, kunne det utenat på gammelengelsk, og skrev flere gode artikler om det. Selve boktittelen «The lord of the Rings», på gammelengelsk hringa fengel, er hentet fra Beowulf, nærmere bestemt kvadlinje 2345 - der ordene «the lord of the rings» er en kjenning brukt om en konge, i dette tilfellet Beowulf selv. Ellers kan den interesserte leser finne en lang rekke motiver fra Beowulf i både denne boka og i Hobbiten.

Henrik Rytter oversatte kvadet til landsmål i 1929.

[rediger] Handling

Kvadets fremste anliggende er å hylle Skjoldungene, den store danske kongeætten. Derfor åpner kvadet med en innføring i deres historie, og ætteliste fram til kong Hrothgar, som bygger den store gildehallen Heort. Denne hallen får ikke være i fred for utysket Grendel, som kommer om natta og henter kongens krigere. Ryktet om denne ufreden når til geatenes (gauter, gøter, goter) land, og helten Beowulf setter segl med et antall venner for å kjempe mot Grendel.

Beowulf var sønn av krigeren Eggtheow, moren var datter av Gautenes konge Hredel. Beowulf vokste opp hos sin morfar. Han og vennen Breca konkurrerer om å være den ypperste i idrett og våpenbruk. En dag de svømmer om kapp med brynje og sverd i hånden, blir de to overrasket av et uvær, og det tar fem dager før Beowulf klarer å komme seg i land et sted på den andre siden av Østersjøen, og har i løpet av denne tida tatt livet av ni nøkker. Mens Beowulf endte opp i Finland, svømte Breca til Headoreamene, nærmere bestemte raumene, som bor på Romerike. Beowulf er på denne tida i tjeneste hos kong Hygelac (Hugleik) i Gautland.

Beowulf vil hjelpe danekongen og kaster seg inn i kampen med Grendel og river armen av monsteret, som rømmer. Nede i myra dør Grendel av sårene Beowulf har gitt ham. Beowulf slenger armen til Grendel opp på taket så alle kan se den. Deretter holdes det et stort gilde i Heort, og skalden minnes tidligere bragder, minner om Volsungene og om ufreden da kong Finn av Frisland ble drept av Hengest, og kampen mellom jyder og frisere. Beowulf får hærklær av Hrothgar, satt inn med rent gull.

Om natten kommer Grendels mor for å hevne sønnen. Hun viker for de våknende stridsmennene og rømmer, men tar med seg en av kongens mest trofaste menn, Æschere, kongens rådgiver. Beowulf sov ikke i hallen den natta, men blir straks hentet. Beowulf lover å hevne udåden. Han må helt ned på havets bunn for å finne Grendelsmora, og der nede bryter de med hverandre. Hun bærer ham med seg like til hulen sin, og kampen fortsetter. Beowulf skjønner at sverdet hans ikke biter på ubeistet. Hun legger ham under seg, og Grendelsmora hogger etter ham med et sverd, men brynja redder ham. Han kommer seg opp igjen, finner et sverd som henger på veggen, omvundet av galder og trollruner. Dette sverdet kan drepe Grendelsmora, men sverdet blir fortært av blodet hennes.

Beowulf vender deretter tilbake til Gautland med store gaver og takksigelser.

I kvadets andre del truer Sveafolket Gautene og det kommer til kamp der både kongen og kongens sønn blir drept. Høvdingene som er nevnt på dette stedet i kvadet hører hjemme i Ynglingeætten. Beowulf tar nå opp kronen og driver tilbake sveafolket. Hans rykte holder fienden på avstand og i femti år var det fred i landet.

Mot slutten av Beowulfs liv blir en drake vekket ved et uhell, og dette beistet tar til å herje bygdene i Gautland. Beowulf rir ut mot draken med en håndfull menn. Beowulf får banesår av draken, men dreper uhyret og dør selv av skadene han ble påført i kampen. Han legger så kongsmakta over på den unge Wiglaf, den siste av kongsætten, før han dør. Mot slutten av kvadet spår han Gautlandenes undergang som selvstendig rike, og harde kamper mellom sveer og gauter. Kvadet ender med at Beowulf blir hauglagt.

[rediger] Beowulf i nyere film og litteratur

jfr henvisninger til Tolkien ovenfor
Michael Crichtons roman Eaters of the Dead ble i 1989 filmatisert som Den 13. krigeren.
Beowulf & Grendel ble filmet på Island i 2005 av Sturla Gunnarsson , med Gerard Butler, Ingvar Eggert Sigurðsson, Stellan Skarsgård og Sarah Polley i hovedrollene.

[rediger] Litteratur

Beowulf (anglosaksisk tekst)
Bjovulf oversatt til dansk av Adolf Hansen, (København og Kristiania 1910)
Beowulf-kvadet. oversatt og med innledning av Jan W. Dietrichson. Aschehoug, 1976. (I serien Thorleif Dahls kulturbibliotek)
Bringsværd, Tor Åge. Beowulf : han som ville bli husket. Gyldendal Tiden, 1999. (Gjenfortelling med saklig etterord)
Bugge, Sophus. Spredte iagttagelser vedkommende de oldengelske digte om Beówulf og Waldere. 1868-69
Røstad, Ingunn Marit. «Fra saksisk leiesoldat til prins Beowulf : skandinavisk identitet i angelsaksisk England ca. 450-800 e.Kr.» I: Primitive tider, 2002