Bokseropprøret
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bokseropprøret var et opprør mot vestlig politisk og kommersiell innflytelse i Kina som startet i 1898. I august 1900 hadde 230 utlendinger mistet livet, mens tusener av kinesiske kristne og rebeller var blitt drept.
«Selskapet av de rettferdige og harmoniske knyttnever» var en halvreligiøs gruppe som førte an i opprøret, med stilltiende samtykke fra keiserinnen Ci Xi. De ville fjerne alle utlendinger fra kinesisk jord, og trodde, som følge av en del ritualer de gjennomgikk, at de var usårlige for kuler.
Etter drapet på den tyske gesandt baron Klemens von Ketteler 20. juni 1900, ble det nærmest erklært krig mot utlendingene. Massakrene hadde ikke bare utlendinger i sin alminnelighet som mål. Det var også drevet frem av et særlig hat overfor kristendommen, noe som ikke bare gikk ut over misjonærer, men også kinesiske troende. Under opprøret ble 48 katolske misjonærer og 18.000 kinesiske katolkker drept. 222 kinesiske ortodokse kristne ble også myrdet, og 182 protestantiske misjonærer og 500 kinesiske protestanter.
I august kom en internasjonal styrke på cirka 45 000 mann utlendingene til unnsetning. Åtte-nasjoners-alliansen besto av Frankrike, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, Tyskland, USA og Østerrike-Ungarn. Bokserne hadde ingen sjanse.
7. september 1901 måtte kineserne underskrive Bokserprotokollen, som bestemte at de blant annet måtte betale 333 millioner dollar. Dessuten fikk utenlandske misjonærer og forretningsfolk fritt leide i landet.
