Devon (geologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå |
||
| Neogen | 0 | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 | |
| Devon | ||
| 400 | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 | ||
Devon er en periode i jordens oldtid. Den begynte for 416 millioner år siden og sluttet for 359 millioner år siden. Devon ble definert av Adam Sedgwick og Roderick Murchison i Devon (derav navnet) og Cornwall i 1839.
Innhold |
[rediger] Epoker
Epokene som devon deles i, er tidlig devon, midtre devon og sen devon. De respektive skillene går ved hhv. 398 og 385 millioner år før nåtiden.
[rediger] Tektonikk
På nordhalvkulen dominerte Old Red-kontinentet. Gondwanaland lå fortsatt i nærheten av Sydpolen
[rediger] Bergarter
Rød sandstein er fremtredende fra denne perioden. Den ble dannet i ørkenene på Old Red-kontinentet, som fikk sitt navn av samme grunn.
[rediger] Klima
Klimaet var varmt.
[rediger] Planteliv
Karplantene hadde sin første blomstringstid med mangfoldige sneller og bregner.
[rediger] Dyreliv
Med panserpaddenes oppkomst hadde også virveldyrene fått sin første landlevende delgruppe. Også blant leddyr oppstod det flere landlevende former. I slutten av devon skjedde en masseutdøing der 80–90 % av alle artene forsvant. Blant gruppene som døde ut fullstendig, var fiskegruppene Anaspida, Heterostraci og taggpanserhaiene.
