Domenico Ferrata
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Domenico Ferrata (født 4. mars 1847 i Gradoli ved Montefiascone i Italia, død 10. oktober 1914 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han virket i Den romerske kurie og i det pavelige diplomati, bl.a. som nuntius i Frankrike 1891–1896. Han var prefekt for Kongregasjonen for avlat og relikvier 1899–1900, prefekt for Kongregasjonen for avlat og relikvier 1899–1900, for Kongregasjonen for ritene 1900–1902, for Kongregasjonen for biskoper og regulære 1902–1908, for Kongregasjonen for sakramentene 1908–1914, sekretær for Det hellige Officium januar-september 1914 og deretter og til sin død kardinalstatssekretær september-oktober 1914.
Han ble kreert til kardinal i 1896 av pave Leo XIII.
Han deltok ved konklavet 1904 som valgte pave Pius X, og ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.
Forgjenger: Rafael Merry del Val y Zulueta |
Kardinalstatssekretær |
Etterfølger: Pietro Gasparri |