Ernst Glaser
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Glaser (født 1906 i Hamburg, død 1979), var en tysk-norsk fiolinist. Han var mangeårig konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester.
Ernst Glaser ble født i Hamburg men flyttet til Norge i 1928 da han ble tilbudt stillingen som konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester etter Max Rostal. De to hadde studert sammen under Carl Flesch, og da Rostal ble tilbudt stillingen som professor i Berlin, foreslo han Glaser som etterfølger. I Oslo virket Glaser som orkestermusiker, solist og lærer. Som solist hadde han flere oppdrag i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederlands og Israel, og han urframførte flere fiolinkonserter, blant annet av Olav Kielland, Klaus Egge og Bjarne Brustad.
Grunnet sin jødiske bakgrunn, var Glasers posisjon omdiskutert under andre verdenskrig, og i 1942 måtte han flykte til Sverige. Glaser beholdt stillingen i Oslo Filharmoniske Orkester fram til 1950, kun avbrutt av de tre årene i eksil. Fra 1959 ledet han Filharmonisk Selskaps Kammerorkester, fram til han i 1969 ble tilbudt stillingen som rektor ved musikkonservatoriet i Bergen, Griegakademiet. Fra 1969 var han også bydirigent i Ålesund, og senere kammermusikklærer ved Norges musikkhøgskole. I tillegg skal han også i noen år ha ledet et nordnorsk symfoniorkester som ble satt opp til Festspillene i Nord-Norge.
Ernst Glaser opptrådte regelmessig med sin kone, pianistinnen Kari Aarvoll Glaser, og sammen spilte de også inn flere verker. Nylig har Ernst Glasers navn igjen kommet i fokus, med utgivelsen av den første CDen i en serie med historiske opptak gjort av norske utøvere, Great Norwegian Performers 1945-2000 (Simax PSC1830, 2006).
Ernst Glaser er far til pianisten Liv Glaser og cellisten Ernst Simon Glaser, begge annerkjente norske musikere.
