Genteknologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Genteknologi kan defineres som en teknikk som kan brukes til å kartlegge og endre arvestoffet i planter, dyr og mikroorganismer for å fremstille produkter til for eksempel industrielle eller medesinske formål. Genteknologien kan også brukes til å overføre DNA fra en organisme til en annen for å gi denne en helt bestemt ny egenskap.
Genteknologi er å isolere arvematialet DNA(gener) fra en organisme, isolere det, karakterisere det, og putte det inn i en annen celle, slik at den nye cellen får de nye genenes egenskaper.
Genteknologiens tre viktigste verktøy er plasmider, enzymer og bakterier.
Genteknologi går ut på å flytte utvalgte gener fra en organisme til en annen.
[rediger] The Human Genome Organization
The Human Genome Organization (HUGO) hadde som formål å kartlegge menneskets totale DNA. Prosjektet startet i 1990 og var planlagt å vare i 15 år, men grunnet stadig bedre teknikker ble de ferdig allerede i 2003. Selv om man har baseparsekvensene for alle de nesten 25.000 genene til mennesket er det fremdeles en lang vei å gå før vi har kartlagt hvordan disse genene koder for de omtrent halv million proteinene i menneskekroppen. I dag snakker man stadig mer om fagfeltet proteomikk som handler mer om akkurat dette.
[rediger] Bruk av genteknologi
Genteknologi brukes i dag først og fremst for å fremstille medisiner (insulin). For bedre avlinger i jordbruket og i etterforskning av kriminalsaker (DNA spor).
- I landbruket kan man sette inn gener i f.eks planter slik at plantene tåler for eksempel kulde eller ugressmidler, plantene blir mer robuste.
- I helsevesenet kan man bruke genteknologi til å fremstille forskjellige medisiner. Ved hjelp av genteknologi kan man i dag fremstille blant annet insulin og veksthormoner. Det er også mulig å bruke gener fra hjertet til et menneske og sette dem inn i en gris tidlig på fosterstadiet. Da vil hjertet til grisen bli et menneskehjerte og man kan bruke de hjertene og transplantere dem til mennesker.
- I kriminalsaker kan man bruke DNA til å finne en gjerningsmann. Man trenger kun en bloddråpe eller et hårstrå for å kunne påvise at noen har vært på f.eks gjerningsstedet.
