Georg ridderen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg martyr |
|
Dåpsnavn: | |
Født: | 275-280, Kappadokia |
Død: | 303, Palestina |
Saligkåret: | |
Helligkåret: | |
Anerkjent av: | Den katolske kirke |
Festdag: | 23. april |
Se også: | Ekstern biografi |
Vernehelgen: | Englands og Georgias nasjonalhelgen, skytshelgen for Venezia, Genova, Portugal, Hellas, Russland og Katalonia; for soldater, riddere, bueskyttere, våpensmeder, bønder, slaktere, salmakere, bøttkere, bergverksarbeidere, kunstnere, vandringsmenn, sykehus og fanger, guttespeidere og speiderbevegelsen, for Georgsridderordener; for hester og kveg; mot pest, spedalskhet, feber, hudsykdommer og syfilis; i alle slags kamper, mot krigsfare, mot fristelser, for været |
I kunsten: | I kamp mot dragen med sverd eller spyd |
Georg ridderen eller Sankt Georg (født omkring 275/280, død 23. april 303), var en kristen martyr i Palestina under keiser Diocletians forfølgelse. Han er en katolsk helgen med festdag 23. april. I Danmark og Norge har han også blitt kalt St. Jørgen.
[rediger] Liv og virke
Lite er kjent om Sankt Georgs liv. Han ble født i Kappadokia i nåværende Tyrkia. Som offisér i Docletians armé vant han stor berømmelse og fikk innflytelse ved det keiserlige hoffet. Han lyktes å omvende keiserinnen Alexandra til kristendommen, og dette han ha foranledet den hittil temmelig tolerante keiseren å innlede sin blodige forfølgelse av de kristne. I 305 ble Georg fanget, torturert og til slutt, sammen med Alexandria, henrettet utenfor byen Diospolis i Palestina.
Legenden forteller at Georg reddet en by, iblant også en jomfru eller prinsesse, fra en drage.
Sankt Georg er flittig anvendt som symbol i Russland, egentlig Moskvas skytshelgen, og gjenfinnes blant annet i det russiske riksvåpenet. Han er også skytshelgen for England, Litauen, Lod, speiderbevegelsen, og kavalerister.
Sankt Georg er en av de fjorten nødhjelpere.