Grå pampasrev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grå pampasrev | |
---|---|
Grå pampasrev (Pseudalopex griseus) |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Pseudalopex griseus |
Norsk(e) navn: | grå pampasrev, argentinsk grårev, chilla, grå zorro m.m. |
Hører til: | søramerikanske rever, hundefamilien, hundelignende rovdyr |
Rødlistestatus: | LC[1] (ver 3.1 (2001)) |
Habitat: | pampas, ørken og sletteland |
Utbredelse: | det sørlige Sør-Amerika |
Underarter: |
|
Grå pampasrev (Pseudalopex griseus) har mange navn, men er kanskje i tillegg best kjent under det alternative navnet argentinsk grårev. Den er en art i slekten av søramerikanske rever, som består av små rovdyr i hundefamilien. Noen kaller også denne reven for grårev, men den må ikke forveksles med arten grårev.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Grå pampasrev er også kjent som argentisk grårev, søramerikansk grårev, chilla og grå zorro m.m. Den tilhører de minste søramerikanske revene, men er ikke samme art som grårev (Urocyon cinereoargenteus), selv om mange trodde det til langt ut på 1990-tallet.
Pelsen en gråaktig bridlet og har rustfargede markeringer på hodet og ørene. På kinnene har den også hvite og sorte prikker. Undersiden er lysere blekgrå. Hodet er utstyrt med store ører, og halen er lang og busket i behåringen.
Grå pampasrev blir gjerne omkring 2-4 kg tung og kan nå en skulderhøyde på ca. 40-45 cm. Kroppslengden er ca. 42-68 cm, mens halen blir ca. 30-36 cm lang.
[rediger] Utbredelse og habitat
Grå pampasrev finnes spredt utover Patagonia og vestre Argentina. Den ble også introdusert til øygruppen Tierra del Fuego (Ildlandet) i 1951, for å kontrollere populasjonen av (europeisk introdusert) kanin. Den finnes dessuten på flere av småøyene utenfor vestkysten av Falklandsøyene, Chile og det sørlige (kanskje også det sentrale) Peru. Den finnes på begge sider av Andesfjellene, fra 23° sør til 55° sør.
Grå pampasrev trives på sletteland, pampa, ørken og i lavereliggende fjellskråninger i utbredelsesområdet.
[rediger] Atferd og matvaner
Grå pampasrev er nattaktiv og danner par og små grupper. Alfaparet tillater av og tl andre tisper på territoriet. I såfall vil den subdominante tispa hjelpe alfaparet med stellet av deres valper. Territoriet opprettholdes året rundt, men dyra ser ut til å være solitære på vinteren.
Grå pampasrev er altetende og dietten varierer gjennom året, avhengig av sesong. Den foretrekker europeisk kanin og fugler, men spiser også frukt, bær, frø, insekter, små pattedyr, skorpioner, firfisler, frosk og egg. Likeledes spiser den kadavere, som sammen med gnagere og armadillo ser ut til å være den viktigste proteinkilden vinterstid..
[rediger] Reproduksjon og levetid
Studier gjort av grå pampasrev i Patagonia antyder at den er monogam. Selv om alfaparet kan tillate ei annen tispe inn på territoriet, parer ikke denne seg. Peringstiden er i august-september. Valpene fødes i oktober-november, etter at tispa har gått drektig i ca. 53-60 dager. Kullet består som regel av 2-6 valper som blir født i beskyttelse av et hi. Valpene begynner å forlate hiet sammen med mora i 4-6 ukers alderen. I løpet av januar vil de være store nok til å å jakte på små pattedyr alene. De blir kjønnsmodne da de er omkring 1 år gamle.
Både hannen og tispe er aktive i valpestellet, av og til også ei subdominant tispe. I den første tiden etter at valpene er født er det hannen som bringer mat.
Det er ikke kjent for lang levetid denne reven har i vill tilstand.
[rediger] Underarter
Det er beskrevet fem underarter, hvorav fire anerkjennes internasjonalt. Den femte ble i 1996 oppdaget å være en egen art.
- P. g. domeykoanus, Chile og det sørlige Peru
- P. g. fulvipes, se darwins rev (Pseudalopex fulvipes)
- P. g. gracilis, vest i Argentina (Monte ørkenen), fra Santiago del Estero til Rio Negro
- P. g. griseus, argentisk og chillensk Patagonia, sør for Rio Negro til Magellanstredet
- P. g. maullinicus, sørlige tempererte skogområder i Argentina og Chile
[rediger] Referanser
- ^ Jiménez, J.E., Lucherini, M. & Novaro, A.J. 2004. Pseudalopex griseus. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 25. november 2006.