Argentina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República Argentina Republikken Argentina

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Spansk: En Unión y Libertad (I union og frihet)

Offisielt språk:	Spansk
Hovedstad:	Buenos Aires
Styreform: President:	Demokratisk republikk Néstor Kirchner
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 8 2 766 890 km² 1,1 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 31 37 812 817 13,67/km²
HDI:	0,863 (rangert som nr. 34)
Uavhengighet fra: Dato	Spania 25. mai 1810
Valuta:	Argentinsk peso
Tidssone:	UTC -3
Nasjonaldag:	25. mai
Nasjonalsang:	«Himno Nacional Argentino»
Toppnivådomene:	.ar
Kart over Argentina:

Republikken Argentina er et land i Sør-Amerika, plassert mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Argentina gjør krav på de britiske oversjøiske territoriene Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Landet gjør også krav på 1 000 000 km² av Antarktis som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Argentinas historie

Arkeologiske undersøkelser har vist spor etter mennesker i Patagonia som kan dateres tilbake til 11 000 f.kr. Argentina var en spansk koloni fra 1516 og frem til 1816, da landet ble selvstendig. Helt frem til andre verdenskrig opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningen var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden 1946-55 var Juan Perón president. Han kom tilbake i denne posisjonen i 1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone Isabel Perón som ble styrtet av militærjuntaen i 1976. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i Falklandskrigen i 1982. Etter valget i 1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i 2001. I 2003 ble Néstor Kirchner valgt som president og landet har opplevd en jevn økonomisk vekst i hans presidentperiode.

[rediger] Administrativ oppdeling

Hovedartikkel: Provinser i Argentina

Argentina er delt inn i 23 provinser (provincias; entall: provincia), og 1 føderalt distrikt (fram til 1994: capital federal' eller ciudad autónoma de Buenos Aires), markert med *:

Buenos Aires*, Provincia de Buenos Aires, Catamarca, Chaco, Chubut, Córdoba, Corrientes, Entre Ríos, Formosa, Jujuy, La Pampa, La Rioja, Mendoza, Misiones, Neuquén, Río Negro, Salta, San Juan, San Luis, Santa Cruz, Santa Fe, Santiago del Estero, Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, Tucumán

[rediger] Politikk

Den Argentinske grunnloven stammer fra 1853 og ble sist revidert i 1994. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på president og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfeløgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett.

Argentinas parlament heter Congreso Nacional og er delt i to kammer. Dette er senatet (Senado) med 72 plasser og Cámara de Diputados med 257 plasser. Etter 2001 har senatorene blitt valgt direkte fra hver provins, hvor hver provins har tre senatorer hver. Disse sitter alle i 6 år, hvor en tredjedel skiftes ut ved valg hvert andre år. Medlemmene av Cámara de Diputados velges ved direktevalg hvert fjerde år via et system med proporsjonal representasjon.

[rediger] Geografi

Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6960 m.

Viktige elver er Paraguay, Bermejo, Colorado, Uruguay samt den største elva, Paraná. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i Atlanterhavet og danner Rio de la Plata. Det argentinske klimaet er hovedsakelig temperert, med subtropiske områder i nord og sub-Antarktisk helt i sør.

[rediger] Økonomi

Argentina har rike naturressurser, en godt utdannet befolkning, en eksportorientert landbrukssektor og en bred industriell platform. Sent på 1980-tallet bygget landet likevel opp en stor utenlandsgjeld, inflasjonen har vært oppe i 200% og industriproduksjonen sank dramatisk. For å bekjempe den økonomiske krisen, bestemte regjeringen seg for å deregulere, privatisere og liberalisere handelen. I 1991 innførte man videre en radikal monetær politikk hvor blant annet pesoen ble låst til dollar-kursen. På slutten av 2001 kollapset økonomien fullstendig.

[rediger] Demografi

Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør omlag 88% av befolkningen. På slutten av de 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av imigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det imigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan.