Hundefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hundefamilien
Vanlig gråulv
Vitenskapelig(e) navn:	Canidae
Norsk(e) navn:	hundefamilien, hundedyr
Hører til:	hundelignende rovdyr, rovdyr, pattedyr
Antall arter:	36 (38)
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden (unntatt Antarktis)
Delgrupper:	afrikansk villhund asiatisk villhund bushhund falklandsulv fjellrev flaggermusrev grårevslekten hundeslekten kortøret hund krabbespisende rev mankeulv mårhund reveslekten søramerikanske rever

Hundefamilien (Canidae) kalles også hundedyr, og er en naturlig gruppe med rovdyr i klassen av pattedyr. Gruppen oppsto trolig under eocen epoken, for om lag 40 millioner år siden.

Innhold

1 Evolusjon og forankring
2 Inndeling og status
3 Fellestrekk i gruppen
4 Systematikk
- 4.1 Slekter og arter
- 4.2 Evolusjonært slektskap
5 Annet
6 Referanser
7 Kilder

[rediger] Evolusjon og forankring

Fossile funn beskrefter at hundefamilien oppsto sent under eocen epoken, noe som gjør den til den eldste rovdyrfamilien vi kjenner til. Familien hadde tre samtidige linjer, representert ved underfamiliene Caninae (moderne hunder), Hesperocyoninae (forhistoriske hunder), og Borophaginae (hyenelignende hunder).

Hesperocyoninae var en gruppe arkaiske hunder som oppsto og ble i Nord-Amerika, der de døde ut for omkring 15 millioner år siden. De så ut som en blanding mellom rev og røyskatt. Gruppen var elles kjennetegnet gjennom en begynnende bendannelse i midtøregangen og forlegende lemmer. Fra grenen Nothocyon oppsto Tomarctus, som i sin tid ga opphav til Borophaginae.

Borophaginae eksisterte for 34 millioner år siden og både oppsto og forble i Nord-Amerika, som Hesperocyoninae gjorde. Disse dyra var imidlertid ofte mye større og så ut som en blanding mellom hyener og hunder. Denne gruppen inneholdt den største caniden som noen gang har levd; Epicyon haydeni, som var på størrelse med en bjørn. Individene i denne gruppen var ellers kjennetegnet av sine svært store og meget kraftige kjever. Borophaginae døde ut for omkring 2,5 millioner år siden.

Caninae var den siste av de tre underfamiliene, og det var denne gruppen som etter hvert ga opphav til de canidene som lever i dag. Gruppen eksisterte samtidig med de to andre gruppene, men den blomstret først opp for omkring 15 millioner år siden, omtrent samtidig med at de to andre gruppene begynte å forsvinne. Gruppen utviklet seg i Nord-Amerika fram til for ca. 7 millioner år siden, da den spredte seg til Asia via Beringstredet. En av de eldste medlemmene i denne gruppen var slekten Eucyon, som eksisterte for ca. 11–4 millioner år siden. Den regnes av de fleste som forfar til dagens hundelignende canider. Rev- og hundelignende canider skilte trolig lag for omkring 11-7 millioner år siden. Fra Asia har så de hundelignende canidene spredt seg til andre deler av verden, herunder til Afrika og tilbake til Nord-Amerika og videre sørover på dette kontinentet. Dette er trolig forklaringen på at det finnes gråulv både i Nord-Amerika og Eurasia. For omlag 5 000–6 000 år siden spedte den seg også til Oseania, der dingo er eneste naturlige representant i denne familien.

I dag er hundefamilien en relativt liten familie som primært består av kjøttetere, men de fleste artene er i større grad altetende i forhold til eksempelvis felidene. Kosten er helst forankret i ferskt kjøtt fra byttedyr som dyra selv har nedlangt, men mange spiser også kadavere, insekter, frukt, bær og plantemateriale m.m. Gruppen har til felles at de er godt utrustet til å løpe, selv om dyra må regnes som mer utholdende enn hurtige. Hunndyrene i denne familien kalles tisper, mens ungene kalles valper.

[rediger] Inndeling og status

Familien deles ofte inn i de to delgruppenene rever (Vulpini eller ekte vulpider) og hunder (Canini eller ekte canider), som tilsammen består av 13 slekter og 36 nålevende arter. I tillegg kommer cozumel grårev, som nylig er oppdaget, men kan være utdødd (og fortsatt ikke ordentlig klassifisert), og falklandsulv, som er utdødd. Falklandsulven er klassifisert i en egen slekt (den 14.) som døde ut sammen med arten.

Av disse artene er darwins rev, grå øyrev og rødulv kritisk utrydningstruet, og etiopisk ulv, afrikansk villhund og asiatisk villhund truet som art. Hver av artene kan eksistere som underarter, raser og varieteter, som også i en eller annen grad kan være truet. Mange av artene er imidlertid også svært levedyktige, faktisk i så stor grad at flere må beskattes hardt for at bestandene ikke skal bli for store^[1].

[rediger] Fellestrekk i gruppen

[rediger] Karaktertrekk

Canis dirus (en forhistorisk skrekkulv)

Det mest karakteristiske trekket med disse dyrenes skjelett, sammenlignet med andre rovdyr, er lemmenes lengde i forhold til kroppens størrelse. De fleste står langstrakt oppreist på halvstive bein som ender i fire velutviklede labber som har tykke poter (tråputer) på undersiden, Hver av framlabbene har enten fire eller fem tær og hver baklabbene alltid fire tær. Tærne er utstyrt med klør som ikke kan trekkes inn. De går faktisk på tærne og kalles derfor tågjengere. Tærne har blitt spesielt tilpasset foten for å motstå trykkbelastningen når de løper.

Dyr i hundefamilien har også et snuteparti som stikker fram fra ansiktet, men det kan variere i lengde og form. Hos de fleste artene er luktesansen godt utviklet, mens syn og hørsel kan variere mer. De fleste dyra har en kjeve som er utstyrt med 42 tenner, men antallet kan variere. Alle dyra har rovtenner, men i hvilken grad de er utviklet varierer mellom artene. De mest utpregede kjøtteterne har som oftest de mest utviklede rovtennene.

[rediger] Parring og valping

Ville dyr i hundefamilien yngler stort sett bare én gang om året, helst tilpasset årstiden og habitatet der de lever. Brunsttiden setter gjerne inn på vårparten eller forsommeren, når tilgangen på mat er størst. Brunsten påvirkes som regel av skiftninger i lys og varme, og selve parringsakten foregår som regel over noen dager. Drektighetstiden varierer fra 52 til 80 dager, avhengig av art. Tispa føder gjerne et kull består av 1-16 valper, som er blinde den første tiden etter fødselen. De vil ikke være i stand til å jakte selv før etter noen uker eller flere måneder, avhengig av art.

[rediger] Sanser og kommunikasjon

Hundedyr bruker syn, lukt og hørsel når de jakter på byttedyr, med en relativ betydning av hver lukt avhengig av individuelle arter og livsmønster. God hørsel er viktigst for de sosiale artene, som gjerne kommuniserer seg imellom over avstand med ulike hvin, hyl, bjeff og knurrelyder. Synet har størst betydning i siste fase av jakten og når dyrene kommuniserer med kroppsspråk på visuell avstand.

[rediger] Systematikk

Klassifisering innenfor denne familien er omfattende og komplisert. Man må derfor regne med at det kan bli endringer, dersom moderne forskning avslører nye ting. To av artene, mårhund og ørehund, er svært vanskelig å plassere. Noen velger derfor å skille disse ut i en egen gruppe med basale individer innenfor denne systematikken. Også noen andre arter er mer problematiske å plassere enn som så.

[rediger] Slekter og arter

Familie: Canidae (hundefamilien)
- Underfamilie: Caninae (ekte hundedyr)
  - Overslekt: Vulpini (revelignende canider)
    - Slekt: Alopex (fjellrev)
      - Art: Alopex lagopus (fjellrev, polarrev, arktisk rev, hvitrev, blårev)
    - Slekt: Otocyon (ørehunder)
      - Art: Otocyon megalotis (flaggermusrev, ørehund)
    - Slekt: Vulpes (reveslekten, ekte rever)
      - Art: Vulpes bengalensis (bengalrev)
      - Art: Vulpes cana (blandfords rev)
      - Art: Vulpes chama (kapprev, sølvryggrev)
      - Art: Vulpes corsac (korsakrev, stepperev)
      - Art: Vulpes ferrilata (tibetansk rev, sandrev)
      - Art: Vulpes microtis (kitrev, amerikansk ørkenrev)
      - Art: Vulpes pallida (blassrev, bleikrev, afrikansk sandrev)
      - Art: Vulpes rueppellii (rüppels rev, rüppels sandrev, sandsjakal)
      - Art: Vulpes velox (prærierev, swiftrev, sletterev, katterev)
      - Art: Vulpes vulpes (rødrev)
      - Art: Vulpes zerda (ørkenrev, fennek)
    - Slekt: Urocyon (grårevslekten, grårever, trerever)
      - Art: Urocyon cinereoargenteus (grårev, vanlig grårev, trerev)
      - Art: Urocyon littoralis (grå øyrev, øytrerev, øyrev)
      - Art: Urocyon sp. (cozumel grårev, dverggrårev, dvergtrerev (†?))
  - Overslekt: Canini (hundelignende canider)
    - Slekt: Atelocynus (kortøret hund)
      - Art: Atelocynus microtis (kortøret hund)
    - Slekt: Canis (hundeslekten)
      - Art: Canis adustus (stripet sjakal)
      - Art: Canis aureus (gullsjakal)
      - Art: Canis latrans (prærieulv)
      - Art: Canis lupus (gråulv)
      - Art: Canis lycaon (kanadisk ulv)
      - Art: Canis mesomelas (svartrygget sjakal)
      - Art: Canis rufus (rødulv)
      - Art: Canis simensis (etiopisk ulv)
    - Slekt: Cerdocyon (krabbespisende rev)
      - Art: Cerdocyon thous (krabbespisende rev)
    - Slekt: Chrysocyon (mankeulver)
      - Art: Chrysocyon brachyurus (mankeulv)
    - Slekt: Cuon (asiatisk villhund)
      - Art: Cuon alpinus (asiatisk villhund)
    - Slekt: Dusicyon (narrehunder)
      - Art: Dusicyon australis (falklandsulv) († ca. 1876)
    - Slekt: Lycaon (afrikansk villhund)
      - Art: Lycaon pictus (afrikansk villhund)
    - Slekt: Nyctereutes (mårhunder)
      - Art: Nyctereutes procyonoides (mårhund)
    - Slekt: Pseudalopex (søramerikanske rever, falske rever)
      - Art: Pseudalopex culpaeus (andesrev, culpeo)
      - Art: Pseudalopex fulvipes (darwins rev, chiloerev)
      - Art: Pseudalopex griseus (grå pampasrev, argentinsk grårev, chilla)
      - Art: Pseudalopex gymnocercus (pampasrev, pampasgrårev)
      - Art: Pseudalopex sechurae (sechurarev, peruviansk ørkenrev)
      - Art: Pseudalopex vetulus (hoaryrev, gråhårsrev)
    - Slekt: Speothos (bushhunder)
      - Art: Speothos venaticus (bushhund, skoghund, savannehund)

[rediger] Evolusjonært slektskap

Evolusjonært slektskap etter McKenna og Bell^[2], 1997):

Canidae (hundefamilien)
 |-- Vulpini (rever og revelignende dyr)
 |    |-- Vulpes (ekte rever)
 |    `-- N.N.
 |         |-- Alopex (polarrev)
 |         `-- N.N.
 |              |-- Urocyon (grårever)
 |              `-- Otocyon (ørehund)
 |
 `-- Canini (hunder og hundelignende dyr)
      |-- N.N.
      |    |-- Dusicyon (falklandsulv)
      |    `-- Pseudalopex (falske rever)
      |
      `-- N.N.
           |-- Chrysocyon (mankeulv)
           `-- N.N.
                |-- Cerdocyon (krabbespisende rev)
                `-- N.N.
                     |-- Nyctereutes (mårhund)
                     `-- N.N.
                          |-- Atelocynus (kortøret hund)
                          `-- N.N.
                               |-- Speothos (bushhund)
                               `-- N.N.
                                    |-- Canis (hundeslekten)
                                    `-- N.N.
                                         |-- Cuon (asiatisk villhund)
                                         `-- Lycaon (afrikansk villhund)

[rediger] Annet

Tamhunder (Canis lupus familiaris) er ikke en art, men en underart av gråulvarten, som hører til slekten Canis. Der finner du mer informasjon om både underarten som sådan og hunderasene.