Hæren (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Begrepet Hæren har flere betydninger.

Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvaret for å produsere kompetanse på det landmilitære feltet. Hæren ble etablert i 1628 og har hovedkvarter på Akershus festning i Oslo. Omtrent 3 450 personer er ansatt, både sivile og militære ^[1].

Innhold 1 Historie 1.1 Organisering av den første hæren 1.2 Hærens innsats 2 Organisasjon 2.1 Ny organisasjon 3 Leirer (fremdeles i bruk) 4 Utstyr 4.1 Håndvåpen 4.2 Artilleri og missiler 4.3 Pansrede kjøretøy 4.4 Andre kjøretøyer 4.5 Uniformer 5 Rangsystem 6 Våpenarter 7 Kilder 8 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628. Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.

[rediger] Organisering av den første hæren

Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av 18. januar 1628, og ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter:

• Bohusiske regiment
• Tunsbergiske regiment
• Akershusiske regiment
• Bergenhusiske regiment
• Trondhjemske regiment

I tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker = kompanier):

• Jämtlandske kompani
• Agdesiden kompani
• Stavangerske kompani

Videre ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av 6 243 mann.

[rediger] Hærens innsats

Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var tysk fram til 1772. Under sjuårskrigen (1756–63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i Schleswig-Holstein.

I 1808 ble Norge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse av Kristian August drev svenskene tilbake.

I 1814 var norske offiserer godt representert på Eidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2 000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge og denne gangen vant de. Norge ble innlemmet i union med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.

Før 1885 hadde Hæren og Marinen hvert sitt departement, men forsvarsminister Johan Sverdrup slo de sammen til Forsvarsdepartementet.

I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. Den norske hæren stilte med 18 000 mann på Østlandet og 4 000 i Trøndelag. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.

Under kampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40-50 000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8-10 000 mann igjen. En ny norsk hær ble etablert i utlendighet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4 000 mann ved krigens slutt.

Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til Tysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemsskap i NATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående brigade og ti mobiliseringsbrigader. Ved den kalde krigens slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9 500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar.

[rediger] Organisasjon

Se også Nedlagte militæravdelinger

Hæren består av et antall avdelinger, ledet av en avdelingssjef. Disse er underlagt Generalinspektøren for Hæren, som formelt og i praksis styrer avdelingene gjennom tre styringslinjer:

• Hærens styrker HSTY
• Hærens transformasjons- og doktrinekommando TRADOK
• Hærens jegerkommando HJK

Hæren har følgende avdelinger (2006):

• 6. divisjonskommando
• Telemark bataljon
• Hans Majestet Kongens Garde
• Panserbataljonen
• 2. bataljon, (BN2)
• Etterretningsbataljonen (Ebn)
• Jegerkompaniet/ISTAR, ved Garnisonen i Porsanger
• Garnisonen i Sør-Varanger
• Artilleribataljonen
• Combat Service Support bataljon (CSSBN)
• Ingeniørbataljonen
• Militærpolitibataljonen
• Sambandsbataljonen
• Sanitetsbataljonen

[rediger] Ny organisasjon

Hæren er under omorganisering. I Forsvarssjefens anbefaling vil Hærens hovedleveranse være en brigade med tre mekaniserte kampbataljoner som kjerne og taktiske støtteavdelinger, samt en ISTAR-bataljon og Hærens jegerkommando.

FIST-H er allerede avviklet, siden hele Hæren i prinsippet blir en innsatsstyrke. Utdanningsavdelingene (UKSene) blir også nedlagt. Forsvarssjefen har i stedet foreslått å opprette et regimentssystem, på linje med militære tradisjoner i resten av verden, bestående av fem regimenter med en fagansvarlig regimentssjef.

[rediger] Leirer (fremdeles i bruk)

• Heistadmoen (Kongsberg)
• Huseby leir (Oslo)
• Kolsås leir (Bærum)
• Høybuktmoen (Kirkenes)
• Rena leir (Rena)
• Jørstadmoen (Lillehammer)
• Sessvollmoen (Gardermoen)
• Terningmoen (Elverum)
• Bardufoss (Målselv)
• Setermoen (Bardu)
• Skjold (Tidl. Maukstadmoen og Holmen Leir, Målselv)
• Porsangmoen (Porsanger)
• Rusta leir (Bardufoss)
• Heggelia leir (Bardufoss)

[rediger] Utstyr

[rediger] Håndvåpen

• P-80, pistol (9 mm)
• USP, pistol (9 mm)
• MP5, maskinpistol (9 mm)
• AG3, blir erstattet av HK416
• Diemaco C8 SFW, automatgevær (5,56 mm)
• NM149, skarpskytterrifle (7,62 mm)
• Barrett M82A1 NG, skarpskytterrifle (12,7 mm)
• MG-3, maskingevær (7,62 mm)
• FN MAG, maskingevær (7,62 mm)
• M/50, mitraljøse (12,7 mm)

[rediger] Artilleri og missiler

• Eryx, panservernmissil
• TOW, panservernmissil
• Carl Gustav RFK, rekylfri kanon
• RB-70, luftvernmissil
• M-72, panserverngranat

[rediger] Pansrede kjøretøy

• CV9030N, stormpanservogn
• Leopard 1A5, stridsvogn
• Leopard 2A4, stridsvogn
• Sisu XA-180, pansret personellkjøretøy
• M-113, pansret personellkjøretøy
• M-577, pansret personellkjøretøy (hovedkvarterversjon)
• M-109, pansret selvdrevet artilleri
• NM-142, rakettpanserjager

[rediger] Andre kjøretøyer

• Mercedes-Benz MB 240 Geländewagen feltvogn
• Scania lastebiler, flere modeller.
• Lett terrengkjøretøy vinter (Lynx 5900 og 6900 snøscootere)
• Lett terrengkjøretøy sommer (sekshjuls terrengkjøretøy)
• BV-206 beltevogn

[rediger] Uniformer

• Se Hærens uniformer

[rediger] Rangsystem

• Se Militære grader

[rediger] Våpenarter

• Kamp
  • Infanteri
  • Kavaleri
  • Artilleri
  • Luftvernartilleri
• Ledelse og støtte
  • Ingeniørvåpen
  • ISTAR
• Logistikk
  • Hærens samband
  • Hærens transportkorps
  • Hærens intendantur
  • Hærens våpentekniske korps
  • Hærens sanitet

[rediger] Kilder

1. ^ Forsvarsnett: Fakta om Hæren (lest 23. februar 2006 9:00)

[rediger] Eksterne lenker

• Hæren
• Utstyret til hæren