Hæren (Norge)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Begrepet Hæren har flere betydninger.
Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvaret for å produsere kompetanse på det landmilitære feltet. Hæren ble etablert i 1628 og har hovedkvarter på Akershus festning i Oslo. Omtrent 3 450 personer er ansatt, både sivile og militære [1].
Innhold |
[rediger] Historie
Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628. Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.
[rediger] Organisering av den første hæren
Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av 18. januar 1628, og ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter:
- Bohusiske regiment
- Tunsbergiske regiment
- Akershusiske regiment
- Bergenhusiske regiment
- Trondhjemske regiment
I tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker = kompanier):
- Jämtlandske kompani
- Agdesiden kompani
- Stavangerske kompani
Videre ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av 6 243 mann.
[rediger] Hærens innsats
Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var tysk fram til 1772. Under sjuårskrigen (1756–63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i Schleswig-Holstein.
I 1808 ble Norge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse av Kristian August drev svenskene tilbake.
I 1814 var norske offiserer godt representert på Eidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2 000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge og denne gangen vant de. Norge ble innlemmet i union med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.
Før 1885 hadde Hæren og Marinen hvert sitt departement, men forsvarsminister Johan Sverdrup slo de sammen til Forsvarsdepartementet.
I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. Den norske hæren stilte med 18 000 mann på Østlandet og 4 000 i Trøndelag. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.
Under kampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40-50 000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8-10 000 mann igjen. En ny norsk hær ble etablert i utlendighet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4 000 mann ved krigens slutt.
Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til Tysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemsskap i NATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående brigade og ti mobiliseringsbrigader. Ved den kalde krigens slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9 500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar.
[rediger] Organisasjon
Se også Nedlagte militæravdelinger
Hæren består av et antall avdelinger, ledet av en avdelingssjef. Disse er underlagt Generalinspektøren for Hæren, som formelt og i praksis styrer avdelingene gjennom tre styringslinjer:
Hæren har følgende avdelinger (2006):
- 6. divisjonskommando
- Telemark bataljon
- Hans Majestet Kongens Garde
- Panserbataljonen
- 2. bataljon, (BN2)
- Etterretningsbataljonen (Ebn)
- Jegerkompaniet/ISTAR, ved Garnisonen i Porsanger
- Garnisonen i Sør-Varanger
- Artilleribataljonen
- Combat Service Support bataljon (CSSBN)
- Ingeniørbataljonen
- Militærpolitibataljonen
- Sambandsbataljonen
- Sanitetsbataljonen
[rediger] Ny organisasjon
Hæren er under omorganisering. I Forsvarssjefens anbefaling vil Hærens hovedleveranse være en brigade med tre mekaniserte kampbataljoner som kjerne og taktiske støtteavdelinger, samt en ISTAR-bataljon og Hærens jegerkommando.
FIST-H er allerede avviklet, siden hele Hæren i prinsippet blir en innsatsstyrke. Utdanningsavdelingene (UKSene) blir også nedlagt. Forsvarssjefen har i stedet foreslått å opprette et regimentssystem, på linje med militære tradisjoner i resten av verden, bestående av fem regimenter med en fagansvarlig regimentssjef.
[rediger] Leirer (fremdeles i bruk)
- Heistadmoen (Kongsberg)
- Huseby leir (Oslo)
- Kolsås leir (Bærum)
- Høybuktmoen (Kirkenes)
- Rena leir (Rena)
- Jørstadmoen (Lillehammer)
- Sessvollmoen (Gardermoen)
- Terningmoen (Elverum)
- Bardufoss (Målselv)
- Setermoen (Bardu)
- Skjold (Tidl. Maukstadmoen og Holmen Leir, Målselv)
- Porsangmoen (Porsanger)
- Rusta leir (Bardufoss)
- Heggelia leir (Bardufoss)
[rediger] Utstyr
[rediger] Håndvåpen
- P-80, pistol (9 mm)
- USP, pistol (9 mm)
- MP5, maskinpistol (9 mm)
- AG3, blir erstattet av HK416
- Diemaco C8 SFW, automatgevær (5,56 mm)
- NM149, skarpskytterrifle (7,62 mm)
- Barrett M82A1 NG, skarpskytterrifle (12,7 mm)
- MG-3, maskingevær (7,62 mm)
- FN MAG, maskingevær (7,62 mm)
- M/50, mitraljøse (12,7 mm)
[rediger] Artilleri og missiler
- Eryx, panservernmissil
- TOW, panservernmissil
- Carl Gustav RFK, rekylfri kanon
- RB-70, luftvernmissil
- M-72, panserverngranat
[rediger] Pansrede kjøretøy
- CV9030N, stormpanservogn
- Leopard 1A5, stridsvogn
- Leopard 2A4, stridsvogn
- Sisu XA-180, pansret personellkjøretøy
- M-113, pansret personellkjøretøy
- M-577, pansret personellkjøretøy (hovedkvarterversjon)
- M-109, pansret selvdrevet artilleri
- NM-142, rakettpanserjager
[rediger] Andre kjøretøyer
- Mercedes-Benz MB 240 Geländewagen feltvogn
- Scania lastebiler, flere modeller.
- Lett terrengkjøretøy vinter (Lynx 5900 og 6900 snøscootere)
- Lett terrengkjøretøy sommer (sekshjuls terrengkjøretøy)
- BV-206 beltevogn
[rediger] Uniformer
[rediger] Rangsystem
[rediger] Våpenarter
- Kamp
- Ledelse og støtte
- Logistikk
- Hærens samband
- Hærens transportkorps
- Hærens intendantur
- Hærens våpentekniske korps
- Hærens sanitet
[rediger] Kilder
- ^ Forsvarsnett: Fakta om Hæren (lest 23. februar 2006 9:00)