Isfjell
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et isfjell er en større samling is og snø som har løsnet fra større islagte områder, som oftest fra en isbre eller fra de enorme ismengdene som dekker områdene nord- og sørpolene eller Grønland. Isfjell kan drive lange distanser og være til stor fare for sjøtrafikk. Et eksempel på dette er Titanic-forliset som skjedde i det nordlige Atlanterhavet. En av grunnene til at isfjell utgjør en slik fare er at de som regel er langt større under havoverflaten enn det som er synlig over vann. Dette fordi tettheten i ren is er ca. 920 kg/m3 og tettheten til sjøvann er ca. 1025 kg/m3. Derfor vil normalt omtrent 90% av et isfjell ligge under havoverflaten.
Den første til å forklare formasjonen til isfjell var russeren Mikhailo Lomonosov.
Isfjellet B15 er det største som noensinne er registrert. Det løsnet fra Ross Ice Shelf i 2000 og hadde et areal på 11 000 km². I november 2002 delte B15 seg i 2 deler.
