Komi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republikken Komi
Республика Коми (Respublika Komi) (Russisk)
Коми Республика (Komi Respublika) (Syrjensk)

Flagg	Våpen
Offisielle språk:	Russisk og syrjensk
Hovedstad:	Syktyvkar
Distrikt:	Severo-Zapadnyj
Statsoverhode:	Vladimir Torlopov
Areal:	415 900 km² (nr. 11)
Innbyggere:	1 018 674 (nr. 53)
Befolkningstetthet:	2,45/km²
Tidssone:	UTC+3

Komi er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende vest for Uralfjellene i det nordøstlige hjørnet av det østeuropeiske slettelandet, i hovedsak innenfor Petsjora-elvens nedslagsfelt. Republikken er en av de tretten medlemmene i Barentsregionen og grenser i nord mot Nenetsk, i nordøst mot Jamalo-Nenetsk, i øst mot Khanty-Mansijsk, i sørøst mot Sverdlovsk-provinsen, i sør mot Perm-provinsen, i sørvest mot Kirov-provinsen og i vest Arkhangelsk-provinsen.

Republikken er dekket av store jomfruelige skoger som utgjør 70% av arealet, myrområder og tundra (permafrost) dekker en stor del av det resterende området. I tillegg til store tømmerressurser er Komi rik på andre naturressurser, blant annet noen av Russlands største olje- og gassfelt. For å utnytte disse ressursene opprettet stalinregimet store slavearbeidsleirer innenfor Gulagsystemet i Komi. Hele området ble styrt av NKVD - det hemmelige politiet.

[rediger] Historie

Komi-området var opprinnelig bebodd av finsk-ugriske nomadestammer. Det ble en del av Russland i 1472, da den russiske ekspansjonen østover tok til.

Sovjetunionen dannet Syrjenerenes autonome område i 1921. Komis autonome sosialistiske sovjetrepublikk ble dannet i 1936. Komis språk, som er et uralsk språk ble undervist i grunnskolen under Stalin, men fra og med innstrammingen i den sovjetiske språkpolitikken under Khrusjtsjov ble undervisningen i Komisk forbudt fra og med slutten av 1950-tallet.

I Stalin-tiden var det flere fangeleire som var en del av gulagsystemet i republikken. Byen Vorkuta i nordøst oppsto rundt et av de største fangeleirkompleksene i den europeiske delen av Russland, bygd opp rundt kullgruvedrift. Det er anslått at en million fanger var innom leirene her. Et fangeopprør i Vorkuta i 1953 ble slått ned av den røde armé med maskingevær og stridsvogner.

Etter at oppløsningen Sovjetunionen erklærte Komi Autonome Sosialistiske Rådsrepublikk seg selvstendig, men ble likevel værende en del av den russiske føderasjonen. Komi og Russland skrev i 1996 under på en avtale som ga regjeringen i Komi anledning til å utvikle republikken relativt selvstendig.

Siden 2002 har Vladimir Torlopov vært president i republikken Komi. I 2005 ble han nominert til fire nye år som president av Vladimir Putin, og parlamentet i Komi godkjente dette enstemmig 7. desember 2005.

[rediger] Geografi

Komi består for det meste av lavland med lave koller. I den østtlige delen av republikken er Uralfjellene, det høyeste fjellet i Komi og Uralfjella er Narodnaja, 1 894 m.o.h.. Andre høye fjell er Telpos, 1 617 m.o.h. og Halmer-Ju, 1 363 m.o.h.. Langs den nordvestre og sentrale delen av republikken går Timan-fjellene, det høyeste punktet er 463 m.o.h.

Den største elva er den 1 809 kilometer lange Petsjora, som har kildene sine i den sørøstre delen av republikken, i Ural. Petsjora renner gjennom Komi inn i Nenetsia. Nedslagsfeltet er 322 000 kvadratkilometer, og de viktigste bielvene er Usa og Izjma. I sør finst også Vytsjegdaelvas nedslagsfelt. Vytsjegda sine viktigste sideelvar er Vym og Sysola, som går sammen med Vytsjegda i Syktyvkar.

Det nordlige barskogsbeltet, taigaen, dekker 72,7 prosent av republikken sitt areal. I tillegg er 9,8 % av arealet dekt av myr. Av barskog dominerer furu og gran, men det er også omlag 20 lauvtreslag (bla. osp, bjørk, rogn og vidje). I skogen er det hare, ekorn, rev, bjørn, ulv, elg, fugler blant annet tiur, orrhane, and og gås. I den sørlege delen av republikken er det også gaupe, villsvin og kronhjort. Dei mest utbreidde fiskeartene er laks, sik og harr.

Den nordligste delen av republikken hører til tundraen. Helt i nord er det treløs tundra, fem prosent av arealet. Mellom den treløse trundraen og barskogbeltet ligger skogtundrabeltet, som dekker 4,5 prosent av arealet. På tundraen vokser det mose, lav , myrgras, dvergbjørk og vidje. Av dyr finst det rein, lemen og fjellrev. I tillegg hekker det gjess, svaner og ender, dessuten mye småfugl som beiter på de store flokkene av mygg og knott.

Gjennomsnittstemperatur i januar er i den nordøstlige delen av republikken i Vorkuta -20,4 Celsius og i sør i Syktyvkar -17,1 ˚C. Gjennomsnittstemperatur i juli er +11,7 ˚C i Vorkuta og +16,6 ˚C i Syktyvkar.

Dei største nasjonalparkene i Komi er Petsjora-Ilytsj-området langs Petsjoras breidder, og Jugyd Va nasjonalpark i Ural. Jugyd Va-området ble i 1995 erklært som verdensarvsted av UNESCO [1].

[rediger] Demografi

Den opprinnelige befolkningen i Komi var et finsk-ugriske nomadestammer og etterkommere etter disse utgjør omlag 25% av folketallet i 2005 på 1 018 674. Etter flere hundre år under russisk styre har det vært en betydelig russifisering og blant 64 etniske grupper er det russerne som dominerer med 57% av befolkningen. Andre viktige etniske grupper er ukarinere (8,5%), hviterussere, tatarer og tyskere.

De største byene er hovedstaden Syktyvkar (227 700), Vorkuta (184 000), Ukhta (98 700), byen Petsjora (57 400), Izjma, Sosnogorsk og Mikun. 74,2 prosent av befolkningen bor byer.

[rediger] Økonomi

Komi har rike naturressursar, det finnes steinkull, olje, naturgass, skifer, asfalt, bauxitt, bergsalt, diamanter, halvedelstener, kvarts og mange ulike mineraler, blant annet gull. De viktigste industrigrenene er olje-, energi-, skog-, bergverks-, maskin-, treforedling- og næringsmiddelindustri. De største er olje- og energiindustrien, som står for 64 % av republikkens industriproduksjon. Olje- og gassindustrien er konsentrert til Ukhta, sentralt i republikken, og kullproduksjonen nordøst i Vorkuta. Andre viktige industrisentre er Syktyvkar, Petsjora og Izjma.

Jordbruket er konsentrert om kvegdrift. Sør i republikken er det storfe, og i nord er det reinsdyr. I tillegg foregår det fiske, pelsdyroppdrett og jakt. I sør dyrker de dyrefor, grønnsaker og poteter.

[rediger] Kommunikasjon

Den viktigste veien går fra sørenden av republikken via Syktyvkar til Ukhta. Jernbanenettet er bygd opp rundt Kotlas-Vorkuta-jernbanen, en bane som går fra sørvest i republikken til helt oppe i nordøst, til det Jamalo-Nenetske området. Ut fra denne banen går det mange andre baner, blant annet fra Mikun til Syktyvkar, fra Mikun til Vendenga, fra Sosnogorsk til Troitsko-Petsjorsk og fra Synja til Usinsk. I løpet av de siste 30 årene har jernbanenettet i republikken blitt dobbelt så langt. I tillegg er det planer om å bygge en jernbane fra Syktyvkar via hovedstaden i det Permjakiske området Kudymkar til Perm. De største elvene i republikken, Petsjora og Vytsjegda er også viktige for båttrafikken.

[rediger] Politikk

Komi har ett parlament med 180 medlemmer. President er fra 15. januar 2002 Vladimir Torlopov og utenriksminister Aleksandr Okatov.

[rediger] Religion

Flertallet av innbyggerne i republikken Komi tilhører den russisk-ortodokse kirken. I tillegg kan det være noen som praktiserer eller prøver å revitalisere den førkristne religionen til komiene. Komiene skiller seg likevel fra de andre uralske folkene i Russland ved å ha blitt kristnet tidlig og grundig, og er dermed kanskje det uralske folket der kristendommen står sterkest. I den senere tiden har det vært misjonsvirksomhet fra jehovas vitner, adventister, pinsevenner og lutheranere.

[rediger] Utdannelse

Det er ca. 450 grunnskoler i Komi. I Syktyvkar ligger Komi statlige universitet (grunnlagt 1972), ulike avdelinger av vitskapsakademiet, ett pedagogisk institutt og ett skogsteknisk institutt. I Ukhta ligger Ukhtas Tekniske universitet og i Vorkuta ligger det ett skogbruksøkonomiske institutt.