Kongsvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongsvinger

Basisdata
Fylke:	Hedmark
Adm.senter:	Kongsvinger
Areal:	1 037 km²
Befolkning:	17 236 (2007)
Målform:	Bokmål
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Arve Bones (AP) (2003)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Kongsvinger er en bykommune hvor det meste av arealet er skog, men det er også mye jordbruk og hundrevis av sjøer og vassdrag. Kommunen ligger i Hedmark fylke og grenser til kommunene Eidskog, Sør-Odal og Grue samt Sverige.

Kongsvinger by ligger på begge sider av Glomma, med Kongsvinger festning som et landemerke på en høyde i den nordlige del av byen. Kongsvinger er regionsenter for Glåmdal, som består av Odalen, Eidskog, Solør og Vinger

Innhold

1 Historie
2 Elver, fjell og vann
3 Næringsliv og kommunikasjon
4 Utdanning
5 Presse
6 Sport
- 6.1 Andre organiserte idretter gjennom lag og foreninger i Kongsvinger
7 Kunst og kultur
8 Severdigheter
9 I populærkulturen
10 Kjente personer fra Kongsvinger kommune
11 Bydeler
12 Vennskapsbyer
13 Fotnoter
14 Eksterne lenker

[rediger] Historie

[rediger] Før 1814

Stedet Vinger ved Glommakneet har vært et viktig sted siden vikingtiden. Veien gjennom Eidskog til Sverige, Eskoleia, er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der elven svinger brått mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, på østsiden av Glomma.

Tråstad skanse, da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for å beskytte fergestedet over elven. Det er også kart som tyder på at en skanse omtrent på samme tid ble anlagt litt høyere opp der den nåværende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp på toppen av Tråstadberget i 1673 ved anleggelsen av Vinger skanse, også kalt Gyldenborg etter Ulrik Fredrik Gyldenløve.

I 1681–1684 kom det egentlige arbeidet på festningsanlegget Kongsvinger festning i gang. Ettersom kong Christian V foranlediget denne la man til forstavelsen Kongs- foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (leiren som i militærleir), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general Johan Caspar de Cicignon. Byens fødsel kan da altså legges til 1682, selv om det skulle gå 172 år før Kongsvinger ble kjøpstad. På slutten av 1700-tallet fikk leiren midlertidig postkontor, 6 år senere ble det permanent.

Området rundt festningen, Øvrebyen, er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig 1700-tall til sent 1800-tall. Vinger kirke, bygget på 1600-tallet, men med krusifiks fra 1300-tallet, ligger i bydelen Øvrebyen, ved byens gamle torg, nå kalt Kirketorget. Kirken ble ombygd flere ganger, i 1854 fikk den sitt for Norge sjeldne løkkuppeltårn. Kongsvinger-marken, en heste- og buskapsmarken, fikk kongelig brev på 1780-tallet og arrangeres fortsatt med tre dager i mai og september hvert år.

[rediger] 1814–1905

Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814 ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift ettersom Glomma ble sett på som en viktig forsvarslinje skulle et av landene bli invadert av en tredjepart. I 1823 ble likevel festningen evakuert og kun et fåtall ansatte ble igjen. Dette førte til at store deler av byens økonomiske grunnlag, som var å levere varer og tjenester til festningen, falt bort.

Aasmund Olavsson Vinje beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet,» og befolkningen beskrev han slik (fra Ferdaminni fraa Sumaren 1860):

Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.

En fransklignende uhøytidelig bondebefolkning, som leser mer aviser enn andre bønder i Norge. Vinje skrev også om de vakre gårdene ved Vingersjøens nordre bredd, med herregårder og høyerestandsselskapelighet med gjester fra både norske og svenske sosiale og politiske eliter. Faktisk var det ingen annen by enn Oslo som hadde så mange kongebesøk som Kongsvinger i perioden 1814 til 1865.

En gruppe borgere under ledelse av postmester Tommelstad lyktes i 1854 å få Stortinget til å opprette en kjøpstad på Kongsvinger. Året etter ble byen skilt ut fra Vinger kommune som egen bykommune. I 1856 ble det bygget en bro av tre over Glomma ved Kongsvinger.

Jernbaneutbyggingen i Norge nådde Kongsvinger i 1862 på sin vei fra Oslo til Stockholm. Banen, og dermed Kongsvinger stasjon, ble bygget sør for Glomma, mens Kongsvinger alltid hadde vært begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lå utenfor Kongsvinger i Vinger kommune.

Urolighetene før unionsoppløsningen gjorde at forsvarslinjen langs Glomma ble satt i stand på nytt. Kongsvinger festning ble ansett for å være sårbar om fiendtlig artilleri fikk fotfeste på høyt berg sør for Glomma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd på Vardåsen og Gullbekkåsen, to tvillinghøyder nordvest for og høyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene Vardåsen og Gullbekkåsen fort, som ble overlevert til Kystartilleriet i 1903. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens økonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsoppløsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen måtte rives, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.

[rediger] Etter 1905

I 1939 ble det tyske prisemannskapet fra «City of Flint» internert på festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge før andre i landet, da tyske offiserer kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pågikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. Kongsvinger festning kapitulerte med en gang, men Vardåsen fort, under ledelse av den svenske kaptein Gösta Benckert med Max Manus og «Shetlands-Larsen» i kompaniet kjempet i timevis mot tyske styrker før de slo retrett langs Glomma.

For å hindre tysk fremrykning forsøkte man å sprenge broen, men forsøket mislykkedes. Broen ble stående, om enn med en spesiell profil. I 1949 ble en ny hengebro, Kongsvinger bru, bygget ved siden av den gamle broen, ettersom denne i tillegg til å være skadet var blitt for liten. Den nye broen ble i 1991 avlastet av Gjemselund bru som tar seg av gjennomfartstrafikken på riksveien.

Ved fortet på Gullbekkåsen ble Luftforsvarets Stasjon Kongsvinger (LST/K) anlagt med radarstasjon i 1955 , i operativ drift til 1964, da Måkerøy Stasjon overtok forsvarets radarovervåking av Syd-Skandinavia. Stasjonen ble Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole (LKVS) i 1964. Vardåsen fort ble liggende ubrukt og forfalt. Radaren dekker et område fra Steinkjer i nord til Hamburg i sør, fra Stockholm i øst til Bergen i vest. LKVS ble flyttet til Måkerøy rundt århundreskiftet, og det som gjenstod på Vardåsen av militær aktivitet var Luftkontrollinspektoratet (LKI) som ble nedlagt 2001. Etter dette er anleggene på Vardåsen tatt i bruk som fengsel for straffedømte.

I 1963 ble et regionsykehus åpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. Året etter, i 1964, ble bykommunen Kongsvinger slått sammen med landkommunene Brandval og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen måneder, før bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.

Siden har det i Kongsvinger blitt etablert:

Kongsvinger svømmeanlegg
Kongsvinger ishall (1992)
Kongsvingerhallen, innendørs fotballbane (åpnet 14. desember 1997)
Sancta Clara katolske kirke (bygget 2001)
Kjøpesenteret Kongssenteret på 16 000 m² (ferdigstilt 2002)
Nye Kongsvinger fengsel
Kongsvinger tinghus (2006)

[rediger] Elver, fjell og vann

Digeren
Glomma
Møkeren
Nugguren
Rafjellet
Rotna
Skasen
Skasåa
Varaldsjøen
Vingersjøen
Vrangselva

[rediger] Næringsliv og kommunikasjon

I Kongsvinger finnes 1530 bedrifter, inkludert skog- og jordbruksforetak. Av disse utgjør 245 faste utsalgssteder av varer (butikker), og 37 er serverings- og hotellbedrifter. (Alle tall fra 1. jan. 2004) Etter at byen i 1965 ble valgt ut til vekstsenter har SIVA reist flere store fabrikkhaller. Statistisk sentralbyrå har en avdeling i byen og den store databedriften Ibas har sitt opprinnelsessted og hovedkontor på Kongsvinger.

Tre jernbanestrekninger møtes i Kongsvinger: Grensebanen til Charlottenberg i Sverige i sørøst, Solørbanen til Elverum i nord, og Kongsvingerbanen til Oslo i vest. Det innebærer direkteforbindelse med ekspresstog til såvel Stockholm, Karlstad og Oslo.

Frem til 1990-tallet møttes de to riksveiene i Norge med lavest riksveinummer i Kongsvinger, nemlig riksvei 2 fra E6 ved Kløfta gjennom Kongsvinger til svenskegrensen ved Eda, og riksvei 3 som begynte i Kongsvinger og gikk opp til Elverum og videre gjennom Østerdalen. Riksvei 2, med status som stamvei, går fortsatt gjennom Kongsvinger, mens gamle riksvei 3 nå heter riksvei 20 frem til Elverum og er også en stamvei. Den gamle Kongeveien fra Oslo til Stockholm går også gjennom Kongsvinger. Denne Kongeveien går egentlig helt til Sankt Petersburg i Russland. Helt øst i kommunen, der den grenser til Arvika og Eda kommuner i Sverige, går vandringsleden Finnskogleden.

Byen er et tollsted i Tollregion Øst-Norge, og hadde frem til 1990-tallet både postområde og teleområde.

[rediger] Utdanning

Selve byen har tre barneskoler (Vennersberg, Marikollen og Langeland) og to ungdomsskoler (Holt og Tråstad). Videre er det fire skoler ellers i kommunen, hvorav to dekker alle trinn og to kun er barneskoler. Kongsvinger har også to offentlige videregående skoler: Øvrebyen videregående skole (allmenne- og økonomiske fag) og Sentrum videregående skole (fagskole). I tillegg har Norges Toppidrettsgymnas en avdeling i byen. Det finnes også enkelte tilbud innen høyere utdanning i regi av Høgskolestiftelsen i Kongsvinger.

[rediger] Presse

Avisen Glåmdalen kommer ut i Kongsvinger 6 dager i uken. Dagsavisene Hedemarken Amtstidende, Indlandsposten, Kongsvinger Avis og Østlendingen Solør-Odal har tidligere utkommet i Kongsvinger.

[rediger] Sport

Kongsvinger IL har et herrefotballag i 1. divisjon som spiller sine kamper på Gjemselund stadion eller i Kongsvingerhallen. I tillegg til en rekke fotballbaner huser også Gjemselund Kongsvinger ishall hvor KIL ishockeys 1. divisjonslag spiller sine kamper. Like øst for byen ligger Hov Ridesenter, hvor Kongsvinger og omegn rideklubb holder til, og en travbane.

Rally Finnskog Norway har vært arrangert i distriktet siden 1982. Start og mål har vært i Kongsvinger, og de siste årene har det også vært en etappe på et industriområde inne i byen. I 2006 ble rallyet satt til side for å arrangerere et kandidatløp, Rally Norway, for VM. Rallyet har nå blitt tildelt VM-status, noe som vil bety slutten for Rally Finnskog Norway slik det har vært til nå.

[rediger] Andre organiserte idretter gjennom lag og foreninger i Kongsvinger

Kongsvinger IL Friidrett
Kongsvinger IL Håndball
Kongsvinger IL Ski
Kongsvinger Skøyteklubb
Kongsvinger IL Turn
Kongsvinger roklubb
Kongsvinger og omegn skytterlag
Kongsvinger sportskyttere
Kongsvinger o-klubb
Kongsvinger innebandyklubb
Kongsvinger klatreklubb
Kongsvinger og omegn hundeklubb
Kongsvinger svømmeklubb
Kongsvinger tae-kwon-do klubb
Kongsvinger tennisklubb
Langeland bordtennisklubb
Rasta IL
Vinger FK
Øvrebyen basketballklubb

[rediger] Kunst og kultur

Kongsvinger festning blir benyttet til konserter og teaterforestillinger. Et fast innslag er Festningsspillene som er et utendørs skuespill som arrangeres på festningen hver sommer og tar for seg livet der i tiden før 1814. Et årlig fenomen er også russerevyen som den lokale russen setter opp på Rådhusteateret. Teateret fungerer også som byens kinosal. De siste årene har det også vært tradisjon med underholdning i Teltet på Rådhusplassen sommeren gjennom med kjente og mindre kjente artister innen musikk og revy. Blant annet holdes den årlige Aurorafestivalen her, arrangert av den lokale musikkforeningen Aurorakollektivet.

Opp gjennom historien har kjente diktere og kunstnere som Jonas Lie, Erik Werenskiold og Dagny Juel holdt til i Kongsvinger. I sistnevntes gamle hjem, Rolighed, holdes det fra tid til annen konsterter. Rolighed huser i dag Kvinnemuseet. Kongsvinger kunstforening står for kunstutstillinger på Aamodtgården i Øvrebyen bydel.

Kommunens tusenårssted er Kongsvinger festning.

[rediger] Severdigheter

De største severdighetene i Kongsvinger er Kongsvinger festning, Kongsvinger museum, Kvinnemuseet og bydelen Øvrebyen. Ellers er Odals Værks hovedbygning vest for byen, og Skinnarbøl gårds hovedbygning (Grenseslottet) øst for byen verdt å se. På Skinnarbøl tilbragte den svenske dronningen Sofia av Nassau mange somre på slutten av 1800-tallet.

[rediger] I populærkulturen

På det amerikanske bandet Of Montreals album Hissing Fauna: Are You the Destroyer? fra 2007 heter den ene sangen «A Sentence of Sorts in Kongsvinger».