Optisk linse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En optisk linse er et gjennomsiktig legeme som bryter lyset slik at det enten samles i et brennpunkt (samlelinse eller konveks linse) eller spredes fra et brennpunkt (spredelinse eller konkav linse).
På grunn av refraksjon (lysbrytning) vil lyset bli avbøyet, lysstrålene blir mer eller mindre sterkt samlet eller spredt alt etter linsens geometriske utforming. Vanligvis har en linse to sfæriske (kuleformete) overflater med forskjellig radius, disse linsene vil ha et brennpunkt. Det finnes også linser der overflatene har sylindrisk form, disse vil fokusere på en linje istedet for på et punkt. Konvekse linser er tykkest, konkave linser tynnest på midten. En linses «styrke» blir enten angitt som brennvidde eller som dioptri. Tidligere ble optiske linser alltid fremstilt av glass, idag blir også forskjellige kunststoffer benyttet.
Det enkleste eksempelet på en optisk linse er en lupe, også kalt forstørrelsesglass. Andre eksempler er optiske mikroskop, refraktorteleskop og fotografiske objektiver. I briller benyttes linser for å kompensere for øyefeil der øyets egen linse ikke er i stand til å fokusere på netthinnen, blir som regel en kombinasjon av sfærisk og sylindrisk linse benyttet. Når man er langsynt vil man for eksempel bruke en konveks linse.
[rediger] Se også
- Elektronisk linse
- Gravitasjon
- Fresnel-linse
