Wikipedia:Orakelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Finne opplysninger – hvor og hvordan?

• Hvordan søke i Wikipedia?
• Søkemotorer
• Oppslagsverk på internett

Still et spørsmål (Bruksanvisning) Signer med -- ~~~~

Velkommen til Orakelet Klarer du ikke å finne en opplysning på Wikipedia? På denne siden svarer wikipedianere på alminnelige spørsmål om viten. Legg merke til: Spørsmål om bruken av Wikipedia hører ikke hjemme her, men på Wikipedia:Tinget - tommelfingerregel: handler spørsmålet om Wikipedia eller Wikimedia har det ikke noe på orakelet å gjøre Forsøk å finne svaret på det du lurer på selv, før du spør her. Du kan bruke søkefunksjonen på Wikipedia. I mange tilfeller har Wikipedia en artikkel som gir svar på det du lurer på. Denne siden er ingen leksehjelpservice. Vi hjelper deg gjerne hvis du ikke kommer videre, men du lærer ikke noe når andre gjør leksene for deg. Denne siden er ikke et debattforum, og spørsmål om personlige forhold hører ikke hjemme her! Bruksanvisningen forklarer hvordan du stiller et spørsmål. Svare på spørsmål Vet du svaret på et spørsmål eller kan hjelpe spørsmålsstilleren videre? Vennligst svar så konsist som mulig, gjerne med lenker til Wikipedia-artikler eller andre kilder. Dersom svaret ikke finnes i Wikipedia, kan du skrive eller komplettere artikkelen eller artiklene om temaet og lenke til dem. Ikke svar på spørsmål som ikke passer her (jfr. ovenfor)! Hjelp oss heller med å slette dem. Spørsmål blir kun besvart her, ikke per e-post. Eldre spørsmål blir flyttet til arkivet eller en passende diskusjonsside. Siden kan bli redigert og spørsmål som ikke passer her fjernet.

Spørsmål funnet på artikkelen om Moral

Hva er forskjell på moral og etikk??? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.164.36.70 (diskusjon · bidrag) 30. jan 2007 kl. 13:28 (Flyttet hit av C 30. jan 2007 kl. 13:34 (CET))

Moral kommer til uttrykk gjennom handlinger. Man vurderer om en handlinger moralsk eller ikke ut i fra bestemte regler som man legger til grunn.

Etikk handler mer om teorien bak, altså hvordan disse reglene kan begrunnes. Se Etikk#Normativ_etikk, der det står at «Den normative etikken har som oppgave å formulere grunnleggende moralske prinsipper». Kjetil r 30. jan 2007 kl. 16:21 (CET)

Kan dette være noe å flette inn et par korte setninger om i artiklene? Tror ikke det er et uvanlig spørsmål. C 30. jan 2007 kl. 17:26 (CET)

Flamme

Etter hva jeg har lært er det oransje i flammen glødende sot. Det jeg lurer på er; hvilken del av flammen er varmest? Er det det oransje, det blå innenfor (dersom det er en gass-lighter), eller er det varmest litt over flammen? -- Atluxity 13. feb 2007 kl. 18:13 (CET)

Når du ser på en flamme i mørke, ser den mye større ut enn i f.eks. sollys. Dette er fordi den ytterste delen av flammen (litt "over" den synlige flammen) ikke sender ut så mye lys, så den blir lett "overdøvet" av lys fra omgivelsene. Såvidt jeg vet er det denne (øverste) delen av flammen som er varmest. - Soulkeeper 13. feb 2007 kl. 18:17 (CET)

Det blå er den varmeste delen av flammen. --Kjetil 13. feb 2007 kl. 18:18 (CET)

Hvis du bretter ut en binders og holder den med en tang vil bindersen gløde mest der det er varmest. Jeg mener at det er omtrent samme område innenfor det gule der flammen er mest blå, så jeg støtter Kjetil. --Reodor 13. feb 2007 kl. 19:45 (CET)

Har dere noen referanser da? Etter min logikk så tror jeg det blå er varmest, men mener bestemt å ha hørt at det oransje er varmest. (Mener også å ha observert dette når jeg har prøvd å tenne stearinglys.) -- Atluxity 13. feb 2007 kl. 20:02 (CET)

Du kan jo se her. --Kjetil 13. feb 2007 kl. 20:30 (CET)

Ifølge artikkelen på engelsk Wikipedia forandrer flammen farge med temperaturen i denne rekkefølgen: Rød, oransj, gul og hvit. Jo nærmere hvit man kommer på denne skalaen, jo varmere blir det. Den blå fargen får man når det blir mindre sot og blå utslipp kommer fra molekylene som forsvinner (hvis jeg har forstått denne setningen riktig: «A blue-colored flame only emerges when the amount of soot decreases and the blue emissions from excited molecular radicals become dominant»). --Helt 13. feb 2007 kl. 20:16 (CET)

Da jeg gikk i 10. klasse ifjor, sto det i naturfag-boka vår at det var den oransje delen som er varmest. --Torkaa 14. feb 2007 kl. 14:55 (CET)

Jeg tror svaret blir forskjellig, alt etter hvilke flammer man snakker om. Oksydering som forbrenning av forskjellige grunnstoffer gir forskjellige grunnfarger (som i fyrverkeri). Øyet oppfatter på sin måte, og overser deler av fargespekteret som kan være ennå mere varmest (infrarødt, f.eks). Jern kan glødes fra rødt og opp til hvitt og sprutende. Kullene som brukes går gjennom samme fargeskiftet. Det er derfor mest sannsynlig at den hviteste flammen er varmest, siden tre er en form for hydrokarbon.(men så var det impregneringen av fyrstikker, da).--Bjørn som tegner 14. feb 2007 kl. 15:54 (CET)

Korreksjon: Tre er ikke et hydrokarbon. Det er i all hovedsak sammensatt av cellulose, som er et karbohydrat. --Blåfugl 18. feb 2007 kl. 20:59 (CET)

Det hele henger sammen med det elektromagnetiske spekteret, som all stråling, inkludert lys og varmestråling, er en del av. Langbølget stråling (som også har lav frekvens) har minst energi, mens kortbølget stråling (med høy frekvens) har størst energi. Jo høyere temperatur, jo høyere energi. Jo høyere energi, jo kortere bølgelengde. Rød farge har kortest bølgelengde av det synlige lyset, og derfor generelt lavest temperatur av varme ting som stråler lys. Dette ser en f.eks. på en glødende kokeplate, når denne har blitt varm nok vil strålene (som vi føler som varme) etter hvert få så liten bølgelengde at vi etter hvert ser dem som en rødfarge på kokeplaten. Hadde den blitt varmere hadde fargen etter hvert gått over til oransj og gul, og til slutt hvit og blåhvit. Den varmeste delen av en flamme kan faktisk være den delen vi ikke ser, der varmestrålingen har passert det synlige spekteret. --Frokor 17. feb 2007 kl. 21:57 (CET)

Det hele kan bestemmes ved hjelp av Wiens forskyvningslov, som sier at λ_(topp) = a/T - hvor λ er bølgelengden på utsendt stråling, a er en konstant med verdi 2,9*10^-3 Km, og T er temperaturen i grader Kelvin. En kan elles lese litt om planck-kurver, for eksempel her. Ellers er det jeg nå skrev ganske mye det samme som Frokor skrev. Men uansett: en hvit flamme vil være den varmeste. Om en ser på linken jeg gav, og justerer temperaturen ned til 4000 K, vil en se at λ_(topp) ligger nærmest det røde i det synlige spekteret. Ved lav temperatur er altså en flamme rød. Justerer en temperaturen oppover, ser en at toppen blir mer markant i det blå spekteret - en blå flamme er altså varmere enn en rød. Justerer en temperaturen ytterligere opp, kommer toppbølgelengden utenfor det synlige spekteret. Ved slike temperaturer vil vi oppfatte en flamme som hvit - fordi den sender ut så mye stråling på forskjellige bølgelengder at vi oppfatter det som hvitt, mens den høyeste bølgelengden strålingen blir eksitert ved egentlig er usynlig for oss. Wiens forskyvningslov sier at: Etterhvert som et legeme blir varmet opp, vil de dominerende bølgelengdene i varmestrålingen bli forskjøvet mot kortere bølgelengder. Dette altså også om en varmer opp metall, stein osv. - og vil vel også gjelde for flammer. Kortere bølgelengder vil i praksis si mot blått lys for oss mennsker, og siden hvitt, når temperaturen blir høy nok. Likevel sender den varmeste delen av flammen ut stråling på bølgelengder som ikke er synlige for oss mennesker. Sindre 23. feb 2007 kl. 23:03 (CET)

Tilsetninger i Norsk Diesel

Fikk et spørsmål fra en europeer som lurer på hvordan vi kan bruke Dieselbiler her i nord-norge hvor det ikke er uvanlig med 30-40 minusgrader på vinteren? Er Norsk Diesel det samme som du får på stasjoner i tyskland eller andre sentral europeiske land?

Frode 15. feb 2007 kl. 11:06 (CET)

Vinterdieselen er tilsatt parafin, som holder seg flytende ved lavere temperaturer. Prosenten varierer etter landsdel og forventet kulde. For kjøreegenskapene skal det visstnok ikke spille noen rolle. Det er ikke helt uvanlig at dieselbiler som har full tank fra «varmere» strøk får problemer i det høye nord. --Bjørn som tegner 15. feb 2007 kl. 11:20 (CET)

Sparebanken ABC

Var ABC i Sparebanken ABC en forkortelse for noe? Viltfritt 28. feb 2007 kl. 14:05 (CET)

Sparebanken ABC ble etterhvert til DnB NOR. DnB står vel for Den norske Bank. Er NOR forkortelse for noe? —Helland 1. mar 2007 kl. 23:19 (CET)

ABC var en bokstavkombinasjon som skulle kommunisere en bank som var enkel. Gjensidige gruppen og Sparebanken NOR etablerte Gjensidige NOR i 1999. (NOR ble tatt med da denne banken ble fusjonert med DnB.)

Sparebanken NOR var etablert ved fusjon mellom Sparebanken ABC og fire større sparebanker på Østlandet i 1990. Sparebanken ABC ble etablert ved fusjon mellom Sparebanken Oslo/Akershus og Fellesbanken i 1985. Bokstavkombinasjonen er høyst sannsynlig et reklamebyråprodukt - Nordskar & Thorkildsen - så vidt jeg erindrer. 91 2. mar 2007 kl. 21:41 (CET)

Celler

Hvordan omsetter cellene i kroppen vår druesukkeret de får via blodet slik at de kan trekke seg sammen?

Druesukkeret brytes først ned til pyruvat i en prosess som kalles glykolyse, deretter kan det enten omdannes til melkesyre, eller brytes ned videre i mitokondriene, i en prosess som kalles sitronsyresyklus. Begge prosesser fører til produksjon av energirike molekyler (ATP, GTP og NADH) fra mindre energirike molekyler (ADP, GDP og NAD). NADH reagerer til slutt med oksygen i elektrontransportkjeden, som også foregår i mitokondriene, og som fører til ytterligere omdanning av ADP til ATP.

ATP fungerer som cellenes interne drivstoff. En av de mange prosessene ATP kan drive, er strukturendringer i proteinene aktin og myosin, som fører til proteinene beveger seg i forhold til hverandre, slik at cellen endrer form. --Blåfugl 3. mar 2007 kl. 11:38 (CET)

Det står endel i Muskel, sitronsyresyklus, og adenosintrifosfat. Mvh--Reodor 3. mar 2007 kl. 11:28 (CET)

Norsk Tidend

Jeg denne avisen, nr. 100. Altså fra andre verdenskrig. Den er gitt ut av regjeringens informasjonskontor. Er det da copyright? Marcus 5. mar 2007 kl. 10:37 (CET)

Er offentlig tagging og grafitti opphavsbeskyttet?

Kom til å tenke på en ting... Grafitti og tagging, bilder under broer og lignende. Er dette opphavsbeskyttede «tegninger»/«malerier,» eller hvordan funker det der? Og hvis dette er opphavsbeskyttet, vil urinering i snøen (skrive navnet sitt eller tegne smileansikt f.eks.) også være det? GoogleMe 8. mar 2007 kl. 14:20 (CET)

Teori innen sosiologi

skriver en oppgave i sosiologi om ekteskap i Norge og hvilke påvirkninger vi har på innvandrere og hvordan vi blir påvirket. Har funnet et teori som Jens Qvortrup har skrevet om i en bok, men finner ikke denne teorien noen andre plasser. Teorien er matrial-/ ekteskap patriarkatet som er skrevet av John Hood-Williams. kunne dere hjelpe meg? har dere evt. noen tips til andre teorier som ville være relevant for oppgaven?

på forhånd takk:) mvh Hilde — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Hildekv (diskusjon · bidrag)

Alkoholvirkninger

Kan bruk av alkohol ha ulike konsekvenser for gutter og jenter? i så fall hvilke? H.anton 13. mar 2007 kl. 17:23 (CET)

Den viktigste forskjellen er vel at gravide jenter kan gi fosteret skader ved å drikke alkohol. Se en:Fetal Alcohol Spectrum Disorder (engelsk). --Mollerup 14. mar 2007 kl. 04:11 (CET)

Det finnes en teori som går på at alkohol blir ujevnt fordelt i kroppens selletyper. Fettvev er nærmest avholds, mens muskler og nervevev tar det meste før det spaltes ut i leveren. Persomer med forholdsmessig mye fettvev vil derfor få høyere promille. Der er en kjønnsforskjell ute og går, slik at jentene lettere får sterkere rus når de holder følge med guttene. Jeg husker desverre ikke hvor jeg fant den.--Bjørn som tegner 14. mar 2007 kl. 10:16 (CET)

Opphavsrett for utgivelser fra stat og kommune

Artikkelen Klæbu ble nylig oppdatert med mer eller mindre ordrett gjengivelse av dette dokumentet: [1] Er det noen som kan si hvordan dette forholder seg i forhold til opphavsrett, og om det faktisk er lov å kopiere denne teksten til Wikipedia? Jerazol 22. mar 2007 kl. 21:49 (CET)

Jeg er ingen ekspert på opphavsrett, men går ut fra at det gjelder også for offentlige etater. Skal sjekke artikkelen og stille den tilbake til foregående versjon - takk for at du gjør oss oppmerksom på det. Om du ved en annen anledning finner tilsvarende brudd på opphavsrett må du gjerne legge en melding direkte på min diskusjonsside. Mvh Ulf Larsen 22. mar 2007 kl. 21:58 (CET)

Jeg er heller ingen ekspert på opphavsrett, men jeg kan da komme med et innspill. Ut ifra innholdet og da særlig bakgrunnen for rapporten, så ser dette ut som en utredning angjeldende hva som kan/bør gjøres av det offentlige i Klæbu. Da mener jeg at dette kommer inn under Åvl. §9:

	Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov. Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). §9

Og kan derfor benyttes fritt. Dersom forfatteren av rapporten har kopiert fra en annen kilde igjen, så er det «trist og leit», men ved å legge innholdet i en offentlig utredning så blir denne teksten faktisk unntatt opphavsrett. En liten presisering: Det står i andre paragraf «siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg» men jeg kan ikke se at det var noen spesielle siteringer noe sted eller særskilte vedlegg i utredningen, så alt innholdet er vel da unntatt opphavsrett. --Stigmj 23. mar 2007 kl. 00:32 (CET)

Spørsmålet er slik jeg ser det, om denne teksten er en utredning "som gjelder offentlig myndighetsutøvelse". Etter mitt syn er svaret nei, fordi artikkelen i det alt vesentligste dreier seg om faktiske forhold. Formålet med unntaksbestemmelsen, som er at borgerne skal ha lett tilgang til hva myndighetene foretar seg, slår således ikke til her. --Gobiman 3. apr 2007 kl. 16:52 (CEST)

Snorre Sturlason

Hva var det Snorre Sturlason kallte Europa?------------— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jon Lundberg (diskusjon · bidrag) 24. mar 2007 kl. 10:40

I Heimskringla skriver Snorre: «Austanfor heiter lande Asia, men vestanfor kallar sume Europa, men sume Enea». Les mer her. --Mollerup 24. mar 2007 kl. 11:41 (CET)

Grav aksent i «vàr»?

I artikkelen om Oslo står det bl a at Oslo Børs er «særlig vàr for endringer i oljeprisen». Er dette korrekt? Skal det i steden være «vár», eller kanskje ikke noen apostrof aksent i det hele tatt? --Mollerup 24. mar 2007 kl. 12:00 (CET)

Bokmålsordboka og Nynorskordboka skriver ordet uten aksent. Men jeg er ikke helt sikker likevel, for det er kanskje ikke helt umulig at ordet også kan skrives med aksent den ene eller andre veien for å markere uttaleforskjellen med verbformen var. --Blue Elf 28. mar 2007 kl. 14:51 (CEST)

Språkrådet gav dette svaret:

Det er ingen spesiell grunn til å bruke aksent i adjektivet «var». Men når det har vært brukt aksent - trolig for å angi en uttale med lengde og trykk og dermed skille ordet fra særlig «var» som preterium av «være» - er det nok tradisjonelt helst akutt aksent («vár») en har nyttet. Skrivemåten i Wikipedia avviker derfor fra så vel tradisjonen som normen. Grav aksent brukes på bokmål mest i franske navn («Père-Lachaise» o.a.) og uttrykk (som «à la carte») foruten i adverbet «òg» (= også).

--Mollerup 14. apr 2007 kl. 10:30 (CEST)

Kortlivet regjering?

Ved en tilfeldighet kom jeg over artikkelen om Jan P. Syse, og der står det at han var statsminister i et år (avrundet). Hvordan kan en regjering sitte i så kort tid? Jeg har lite greie på denne delen innen politikk, så jeg lurer på om noen kunne forklart meg det... Så også at Torbjørn Jagland (kan vært noen andre?) satt som statminister i over 4 år, hvordan kan disse to tilfellene ha seg?

Regjeringer kan felles ved mistillitsforslag fra opposisjonspartiene, eller gå av etter kabinettspørsmål. Mistillitsforslag kalles det når Stortinget stemmer over om regjeringen fortsatt har flertallet i ryggen, og dermed støtte i Stortinget, og med det, overført: støtte blant folket, siden stortingsrepresentantene ikke er noe annet enn valgte representanter for meg og deg. (Se parlamentarisme.) En regjering kan også spørre Stortinget om de fortsatt har tillit, det kalles kabinettspørsmål (Se også Kjell Magne Bondeviks første regjering som gikk av etter kabinettspørsmål).

Mistillitsforslag felte f.eks. Gerhardsens regjering i Kings Bay-saken i 1963. Den gang hadde SV to representanter på Stortinget, som ellers, utenom SV, var fordelt med 74/74 representanter mellom Ap og de ikke-sosialistiske partiene. SV stemte mot regjeringen, og fikk dermed felt hele Ap. (SV er som kjent et parti opprinnelig dannet av eksluderte partimedlemmer fra Ap) En koalisjonsregjering med Jon Lyng i spissen holdt bare i fire uker, og som vel er blant de korteste regjeringsperiodene Norge har sett. Lyng-regjeringen ble igjen felt på samme måte som Ap ble felt, ved at SV stemte for mistillitsforslaget fra Ap etter Lyng-regjeringens fire uker i regjeringskontorene.

Det er dermed ikke noen lov eller regel om at regjeringer skal sitte i de fire tilmålte årene mellom hvert normale Stortingsvalg. Regjeringen kan trekke seg eller bli avsatt. Når en regjering blir avsatt, vil lederen for regjeringen (altså statsministeren) overlevere sin avskjedssøknad til Kongen, og råde Kongen til å utnevne en ny regjering. Nettopp dette er det som er parlamentarisme i praksis: regjeringen kan ikke bli sittende og bestemme hva som helst uten Stortingets tillit, som igjen fremhever og forsterker Stortingets kontrollerende funksjon. Sindre 24. mar 2007 kl. 19:52 (CET)

Takk for forklaringen:) Erik 25. mar 2007 kl. 19:47 (CEST)

Bare hyggelig. Norge innførte parlamentarismen i 1884, et kjekt og greit tall å huske på, fint å skrive på historieprøver der dette passer inn =) Ofte vil du merke at læreren selv ikke vet om det en gang, men det er nå en annen sak. Sindre 25. mar 2007 kl. 20:13 (CEST)

For øvrig kan det nevnes at den mest korlevde regjeringen til nå var Quislings første regjering som ble styrtet etter 16 dager :D Alexanderkg 31. mar 2007 kl. 11:47 (CEST)

Greit nok at hans regjering ikke varte så lenge :D Erik 5. apr 2007 kl. 17:33 (CEST)

Ja, det kan du si ;) Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 00:22 (CEST)

Gjennomsnittstemperatur i Norge

Er det noen som vet hva gjennomsnittlig årstemperatur i Norge er? Eventuelt Vestlandet/Østlandet? Alexanderkg 28. mar 2007 kl. 10:59 (CEST)

met.no om temperatur og klima - kanskje det hjelper deg litt? Sindre 28. mar 2007 kl. 14:09 (CEST)

her er statistikken. For hele 2006 var gjennomsnittstemperaturen i Norge 2,4°C. --Mollerup 28. mar 2007 kl. 14:14 (CEST)

her er normalverdiene for hver region og måned. Målt over hele landet og hele året er normalen (altså gjennomsnittstemperatur i perioden 1961-1990) 1,04 °C. --Stigmj 28. mar 2007 kl. 14:30 (CEST)

2,4 C grader hørtes jo ekstremt lite ut... Alexanderkg 2. apr 2007 kl. 12:33 (CEST)

Ja det er derfor syden-flyene er fulle hele året.... Spøk tilside: Gjennomsnittstemperaturen over et helt år og over hele landet: Det blir desverre ikke mer.

Så tallene er noe påvirket av vintertemperaturer i Finnmark? Alexanderkg 11. apr 2007 kl. 21:36 (CEST)

Det står så... det er like fullt en del av Norge, selv om det kanskje ikke var infoen du søkte. Dessuten er det ikke nødvendigvis Finnmark som er kaldest, det kan bli ganske kjølig på indre Østlandet/Hardangervidden også. Selv om Finnmark jevnt over har lave temperaturer, dog. Sindre Skrede 11. apr 2007 kl. 21:44 (CEST)

Ja, skjønner Alexanderkg 11. apr 2007 kl. 21:46 (CEST)

Når jeg myser litt mer på figuren, så ser jeg at 2,4°C er resultat av midlet gjennomsnitt over flere år. Faktisk verdi for 2006 alene var: 1,75+1,04 ≈ 2,8°C. Forøvrig var Nord-Norge kaldest, med 2,5°C og Trøndelag varmest med 3,1°C. Østlandet var også varmt: 3,0°C. --Mollerup 12. apr 2007 kl. 09:31 (CEST)

Varmt? 3 grader Celsius? Brr... Alexanderkg 14. apr 2007 kl. 23:44 (CEST)

Har du hodet i et bål og bena i en fryseboks har du det gjennomsnittlig ganske bra. Sindre Skrede 14. apr 2007 kl. 23:54 (CEST)

?...Alexanderkg 15. apr 2007 kl. 00:17 (CEST)

Opera og feilmeldinger

Hjelp. Jeg har brukt Opera siden den ble tilgjengelig og kjører siste opppdatering. Men den har en irriterende uvane: Den skal på liv og død informere meg om at den gjør jobbenen sin. Med jevne mellomrom dukker det opp en feilmeldingskonsoll mad lange lister av feilmeldinger som jeg overhodet ikke er interessert i. Et vidu som popper opp og laster inn disse listene. Så kan jeg tømme det lukke det og arbeide videre i noen minutter - forhåpentligvis - dette skjedde akkurat nå. Jeg skrev og skrev uten at et eneste tastetrykk ble registret mens feilmeldingene ble lastet inn. Så var det bare å tømme og lukke og begynne fra begynnelsen igjen. Er der noen som vet hvordan jeg skal bli befridd fra denne plagen????--Frode Inge Helland 2. apr 2007 kl. 08:32 (CEST)

Er vel feilmeldingsvinduet til Opera det, ja. Jeg har samme type greie, irriterer vettet av meg til tider, når jeg er på nett over et ustabilt nettverk. Likevel er det ikke Opera sin feil - det er nettforbindelsen du sitter på som skaper trøbbel (såvidt jeg forstår) - men hvor man fjerner jævelskapen eller deaktiverer den, vet jeg ikke. Usikker på om det går an i det hele tatt. Den forteller i alle fall om alt Opera ikke klarer å gjennomføre av nedlasting av epost, nettsider og så videre. Sindre 2. apr 2007 kl. 22:23 (CEST)

Du kan kanskje få litt hjelp her, forresten: opera om feilmeldingskonsollens utidige oppførsel til tider.Sindre 2. apr 2007 kl. 22:31 (CEST)

Nederland

Hva er det høyeste punktet i Nederland og hvor høyt er det? Alexanderkg 7. apr 2007 kl. 23:19 (CEST)

Fra den engelske Wikipedia, Extreme points of the Netherlands: Highest Point — Vaalserberg (321 m above sea level) ( 50°45′19″N, 6°01′03″E). The highest point of the Kingdom of the Netherlands, which also includes the Netherlands Antilles and Aruba, is Mount Scenery (888 m) on Saba. --Blåfugl 8. apr 2007 kl. 16:17 (CEST)

Hehe, ikke særlig høyt ;) Takk for svaret. Alexanderkg 8. apr 2007 kl. 17:39 (CEST)

Haha, Forbordsfjellet som ligger i hjembygda mi er jo høyere :D Erik 10. apr 2007 kl. 15:47 (CEST)

Ja, ikke sant. Danmarks høyeste punkt er jo 170 meter og noe (Møllehøj) :) Alexanderkg 10. apr 2007 kl. 21:50 (CEST)

Siltaria?

Hva er en siltaria? Blomst? Sommerfugl? Croatisk slakter eller en demonisk prinsesse? Kommer ikke fram til noe fornuftig svar på nett... Mvh R.O. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Rocker (diskusjon · bidrag) 11. apr 2007 kl. 21:25

Siltaria Traverse/Siltaria scabriextima Traverse er visst et fossilt tricolporate pollen som antas å tilhøre en plante bøkefamilien. Siltaria Mariposa er en annen fossil spore. --Mollerup 12. apr 2007 kl. 09:53 (CEST)