Publius Vergilius Maro
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den romerske forfatteren Publius Vergilius Maro eller Vergil ble født 15. oktober 70 f.Kr. i Andes nær Mantua i Gallia Cisalpina, som tilsvarer dagens Nord-Italia. Han døde 21. september 19 f.Kr. i havnebyen Brundisium (i dag Brindisi). Han er en av den latinske litteraturens aller viktigste forfattere.
Innhold |
[rediger] Forfatterskap
[rediger] Tidlige verker
Vergil startet sin utdannelse allerede som 5-åring. Han dro senere til Roma for å studere retorikk, medisin og astronomi, men viet snart all sin tid til filosofi. I denne perioden begynte Vergil å skrive dikt. Det finnes ingen dikt som vi i dag med sikkerhet kan si at stammer fra Vergils tidlige litterære produksjon. En del dikt, som gjerne går under betegnelsen "Appendix Vergiliana", har tradisjonelt blitt holdt for å være skrevet av Vergil i denne perioden. I dag blir det imidlertid sett på som sannsynlig at mange av disse har annet opphav.
[rediger] Bucolica
Bucolica, eller Eklogene, er ti pastoraledikt utgitt rundt 40 f.Kr. De er delvis skrevet som dialoger, og handler om gjeteres sorgløse liv. Liksom hos Theokrit, pastoralesjangerens opphavsmann, er ikke eklogene ment å være realistiske, og de er kun delvis knyttet til tid og sted.
Disse diktene vakte interesse hos den romerske rikmannen Maecenas. Han var en venn av Octavian, som senere skulle bli keiser Augustus. Gjennom dette vennskapet sikret Vergil seg både økonomisk og politisk trygghet.
[rediger] Georgica
I årene 37 f.kr til 30 f.kr skrev Vergil Georgica, et læredikt i jordbruk, til ære for Maecenas. Dette diktverket i fire bind kan ikke bare sees på som en instruksjon i dyrking av jord, produksjon av vin og biavl. I Georgica finnes også politiske undertoner til støtte for Augustus' politikk.
[rediger] Aineiden
Kort tid etter at han var ferdig med Georgica, begynte Vergil å skrive på sitt viktigste verk, et heroisk epos som skulle konkurrere med Iliaden og Odysseen og som skulle være en hyllest til det romerske folk og dets keiser Augustus. Verket strekker seg over tolv bøker, og forteller om hvordan den trojanske helten Aineias klarer å flykte fra det falne Troja, om hans begivenhetsrike reiser på havet, og hvordan han ledes av gudene til Italia hvor han etter hvert slår seg til sammen med sine trojanske landsmenn. Romerne likte å tro at de var disse trojanernes etterkommere.
Vergil døde før han fikk fullført Aeneiden, og ba derfor på sitt dødsleie sine venner om å brenne verkets manuskriptene. Heldigvis fulgte de ikke hans befaling. Flere av verselinjene i Aeneiden er ikke skrevet ferdig. At ingen falt for fristelsen til å fullføre disse linjene, viser hvor stor autoritet Vergil hadde allerede i sin samtid.
