Skjærsilden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skjærsilden eller purgatoriet er i følge katolsk lære en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen. Pinen kan forkortes gjennom egne eller andres gode gjerninger, eller ved sjelemesser.
Alle sjeler som skal gjennom skjærsilden kommer til Himmelen, den er altså ikke en slags mildere form av Helvete.
Læren om skjærsilden har sin bakgrunn i gammel jødisk tro, og er reflektert i 2. Makkabeerbok, som av katolikker regnes som del av Det gamle testamente. I 2. Makkabeerboks 12. kapittel finner vi et historisk bevis på at jødene bad for sine avdøde. Det handler om den heltemodige Judas makkabeeren, som fører sine menn i krig mot Israels fiender. Noen få jøder faller i makkabeernes hær. Det viser seg senere at de bærer hedenske amuletter under klærne. Dette var en synd som Loven forbød. Judas samler da inn 2000 drakmer sølv og sender dem til Jerusalem for at prestene i tempelet skal bære frem et syndoffer for de falne så de kan bli forløst fra sine synder. Denne skikk - å be og ofre for de avdøde - blir her betegnet som en from og gudfryktig handling.
[rediger] I kunsten
I Dantes «Den guddommelige komedien» er skjærsilden (Purgatorio) andre bok.
