Stavern
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavern er navnet både på en tidligere kommune sør i Vestfold fylke og en by og et tettsted i dagens Larvik kommune.
Stavern var egen kommune fram til 1988 da den sammen med kommunene Hedrum, Tjølling og Brunlanes ble en del av Larvik. Stavern var Norges minste by fram til sammenslåingen, kommunen var bare på 2,3 km². Stavern har i ettertid fått tilbake bystatus da reglene for det ble liberalisert, men er ikke lenger Norges minste by. I 1999 bodde det 5514 mennesker i tettstedet Stavern. I tettstedet finnes 2 barneskoler (Jordet skole, Stavern skole og en ungdomsskole (Brunla ungsomsskole). Helt for ca: 5-7 år, så tokk soknepresten i byen tilbake bystatusen og nå er stavern en by.
Innhold |
[rediger] Historie
Stavern har trolig vært havn og ankerplass siden oldtiden. Navnet er funnet i den norrøne formen «Staferni» i skriftlige kilder fra 1100-tallet. «Staferni» kommer av stafr, det vil si «stav», og erni som har usikker betydning. Fra 1200-tallet ble Stavern beskrevet som et fiskersted med god havn. Senere fikk stedet losstasjon og utviklet handel og stor skipstrafikk. Stedet fikk ytterligere betydning da Ulrich Frederik Gyldenløve bygde befestningene på Citadelløya på 1600-tallet og flåtestasjonen og galeiverftet for marinen ble flyttet fra Lagmannsholmen i Kristiansand til Stavern omkring 1758.
Både det gamle stedsnavnet og dagens navn er Stavern, men fra 1799 til 1930 hadde hele området samme navn som orlogsstasjonen, nemlig Fredriksvern. Stavern var for øvrig det siste stedet i Norge som fikk status som ladested. Det skjedde i 1946.
Stavern har også en flott og fin kirke, fredriksvern kirke den fylte 250 år, i mars 2006. mange av dem som besøker byen i løpet av sommeren er innom kirken og ser på den.
[rediger] Militær aktivitet m.m.
Den militære aktiviteten i Stavern begynte med bygging av Staverns Fort fra 1675 til 1679.
Vinteren 1748–1749 besluttet Fredrik V å bygge et nytt galeiverft og en hovedstasjon for orlogsflåten i Norge. Han så muligheten for krig med Sverige. Hovedstasjonen i Norge måtte kunne støtte landstyrkene i tilfelle innmarsj i Sverige samtidig som en flåtestyrke kunne stoppe en tilsvarende svensk fremrykning over land mot Norge.
I 1750 startet byggingen av Norges første hovedstasjon for marinen, Fredriksvern (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)). Anlegget ble plassert i Stavern og hadde militær aktivitet frem til 2002.
I tillegg til å være en viktig orlogshavn, var Stavern på 17- og 1800-tallet også et viktig knutepunkt i den sivile skipstrafikken fra Norge til Danmark og Sverige. Norges to første dampskip, DS «Constitutionen» i kystrute mellom Oslo og Kristiansand og DS «Prinds Carl» i rute på Göteborg og København korresponderte og utvekslet post i Stavern fra 1827.
I nyere tid er det Luftforsvaret som har hatt sitt virke i Stavern. Befal-, sanitet, sjåfør og MP-utdanningen har ligget her. Etter 2002 har Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) brukt store deler av Fredriksvern Verft som kurs- og øvingsområde. Fra 2004 har Utrykningspolitiet (UP) hatt sin hovedbase i de gamle forlegningene på verftet.
[rediger] Minnehallen
Minnehallen er Norges nasjonale monument over falne sjøfolk. Den ble reist på svabergene ytterst mot Skagerrak i Stavern i 1926. Minnehallen er formet som en pyramide. Idéen er at den skal fremstå som et sjømerke og en varde. Den var i utgangspunktet bygget til minne for norske sjømenn som omkom i første verdenskrig, men siden 1945 har den også vært minnesmerke for de som omkom til sjøs i andre verdenskrig. Minnehallen ble innviet av kong Haakon VII 1. august 1926.
[rediger] Sommergjester og turisme
Stavern er kjent som en turistby. I Brunlanes utenfor Stavern er det mange som har fritidshytter eller campingvogn. Stavern har sin egen nettavis og byportal - i Stavern.no[1] med nyheter og informasjon til fastboende og besøkende.
