Stumpbiller
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stumpbiller | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Histeridae |
| Norsk(e) navn: | Stumpbiller |
| Hører til: | Polyphaga, biller, insekter |
| Antall arter: | ca. 3900, 44 i Norge |
| Habitat: | |
| Utbredelse: | alle verdensdeler |
| Delgrupper: |
|
Stumpbiller (Histeridae) er en ganske artsrik gruppe av biller. De varierer veldig i form men de fleste kan kjennes på kølleformede antenner kombinert med dekkvinger som ikke når helt til bakkroppsspissen, og fremoverrettede kjever. Stumpbillene er rovdyr som særlig er knyttet til råtnende materiale av ulike slag, der de lever av andre insekter, særlig larver. Mange arter lever i maurtuer, såkalte myrmekofiler.
Innhold |
[rediger] Utseende
Små til middelsstore (1 - 25 mm), som oftest blanke biller. Kroppsformen varierer fra bredt oval til langstrakt, og fra nesten kulerund til ganske flat. Hodet kan trekkes tilbake inn under brystskjoldet. Antennene er 11-leddete, det første leddet er ganske langt og antennene er knebøyde mellom det første leddet og resten. De tre ytterste leddene danner en kraftig kølle. Kjevene (mandiblene) er vanligvis fremoverrettede, og kan bli ganske lange. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis bredere enn langt, men det finnes også arter med et langsmalt pronotum. Det er gjerne tett punktert og blankt. Mange arter har en dyp fure på hver side av brystskjoldet. Dekkvingene er tvert avskåret bakerst, og vanligvis er de to bakerste bakkroppsleddene udekket. Det bakerste av bakkroppsleddene, pygidiet, er stort og oftest tett punktert. Hos mange arter er dekkvingenes punktstriper avbrutt i midten nær midtlinjen, slik at det dannes et speilblankt parti midt på oversiden. Beina er korte og kraftige, leggene (tibiae) er vanligvis mer eller mindre avflatet, med pigger eller tenner på utsiden. Beina kan foldes tett inntil kroppen slik at billens overflate blit helt slett. Da billene også er svært harde, gjør dette dem temmelig uangripelige, noe som særlig er nyttig for de artene som lever omgitt av aggressive maur i maurtuer.
Larvene er langstrakte med et firkantet hode og korte bein.
[rediger] Levevis
Stumpbillene kan finnes i mange ulike habitater men de fleste er på en eller annen måte knyttet til råtnende dyre- eller plantemateriale. De er rovdyr som lever av andre insekter, for eksempel fluelarver eller billelarver. Mange arter finnes på møkk eller åtsel. Den lille arten Carcinops pumilio er meget vanlig i hønsehus, der den er å regne som et nyttedyr fordi den spiser fluelarver og bidrar til å holde fluebestandene nede. Andre arter, som gjerne er flate på form, lever under barken på døde trær. En del arter har spesialisert seg på barkbiller. Disse er tynne og sylindriske slik at de kan komme til i barkbillenes ganger. Noen arter er knyttet til reir av gnagere eller fugler. Ganske mange arter lever i kolonier av sosiale insekter, særlig maurtuer. Insekter som er knyttet til maur kalles myrmekofiler.
[rediger] Systematisk inndeling/norske arter
- Ordenen Biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien Stumpbiller (Histeroidea)
- Familien Stumpbiller, Histeridae
- Underfamilien Niponiinae - 22 arter, i Øst-Asia og Australia. Lange og slanke, lever i barkbilleganger. Blir av og til regnet som en egen familie, Niponiidae.
- Underfamilien Småstumpbiller, Abraeinae - 500 arter, stort sett ganske små.
- Slekten Plegaderus Erichson, 1834
- Plegaderus saucius Erichson, 1834
- Plegaderus vulneratus (Panzer, 1797)
- Plegaderus caesus (Herbst, 1792)
- Slekten Acritus LeConte, 1853
- Acritus minutus (Herbst, 1792)
- Acritus nigricornis (Hoffmann, 1803)
- Acritus homoeopathicus Wollaston, 1857
- Slekten Plegaderus Erichson, 1834
- Underfamilien Speilstumpbiller, Saprininae - 600 arter, mange knyttet til sanddyner.
- Slekten Saprinus Erichson, 1834
- Saprinus rugifer (Paykull, 1809)
- Saprinus planiusculus Motschulsky, 1849
- Saprinus semistriatus (Scriba, 1790)
- Saprinus aeneus (Fabricius, 1775)
- Slekten Hypocaccus Thomson, 1867 - på sandstrender
- Hypocaccus rugiceps (Duftschmid, 1805)
- Hypocaccus metallicus (Herbst, 1792)
- Hypocaccus rugifrons (Paykull, 1798)
- Slekten Gnathoncus Jacquelin du Val, 1858
- Gnathoncus rotundatus (Kugelann, 1792)
- Gnathoncus nannetensis (Marseul, 1862)
- Gnathoncus communis (Marseul, 1862)
- Gnathoncus buyssoni Auzat, 1917
- Slekten Saprinus Erichson, 1834
- Underfamilien Trestumpbiller, Dendrophilinae
- Slekten Dendrophilus Leach, 1817
- Dendrophilus corticalis (Paykull, 1798)
- Dendrophilus pygmaeus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Carcinops Marseul, 1855
- Carcinops pumilio (Erichson, 1834)
- Slekten Platylomalus Cooman, 1948
- Platylomalus complanatus (Panzer, 1797)
- Slekten Paromalus Erichson, 1834
- Paromalus flavicornis (Herbst, 1792)
- Paromalus parallelepipedus (Herbst, 1792)
- Slekten Dendrophilus Leach, 1817
- Underfamilien Onthophilinae - ikke funnet i Norge
- Underfamilien Storstumpbiller, Histerinae
- Slekten Margarinotus Marseul, 1853
- Margarinotus brunneus (Fabricius, 1775)
- Margarinotus striola (Sahlberg, 1819)
- Margarinotus merdarius (Hoffmann, 1803)
- Margarinotus obscurus (Kugelann, 1792)
- Margarinotus ventralis (Marseul, 1854)
- Margarinotus neglectus (Germar, 1813)
- Margarinotus purpurascens (Herbst, 1792)
- Margarinotus carbonarius (Hoffmann, 1803)
- Slekten Hister Linnaeus, 1758
- Hister unicolor Linnaeus, 1758
- Hister bissexstriatus Fabricius, 1801
- Hister funestus Erichson, 1834
- Slekten Atholus Thomson, 1859
- Atholus bimaculatus (Linnaeus, 1758)
- Atholus duodecimstriatus (Schrank, 1781)
- Atholus corvinus (Germar, 1817)
- Slekten Platysoma Leach, 1817
- Platysoma minus (Rossi, 1792)
- Platysoma deplanatum (Gyllenhal, 1808)
- Platysoma angustatum (Hoffmann, 1803)
- Platysoma lineare Erichson, 1834
- Slekten Hololepta Paykull, 1811
- Hololepta plana (Sulzer, 1776)
- Slekten Margarinotus Marseul, 1853
- Underfamilien Hetaeriinae - ikke i Norge, bør trolig regnes til storstumpbillene.
- Familien Stumpbiller, Histeridae
- Overfamilien Stumpbiller (Histeroidea)
- Underordenen Polyphaga
