Maur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Maur
Maur (arbeidere og dronning)
Vitenskapelig(e) navn:	Formicidae
Norsk(e) navn:	maur
Hører til:	Vespoidea, broddvepser, årevinger
Antall arter:	11800 i verden 53 i Norge
Habitat:	på land
Utbredelse:	kosmopolittisk
Delgrupper:	Dolichoderinae Formicinae Myrmecinae Ponerinae

Maur er hovedsakelig små insekter som utgjør en familie av årevinger. De er nært beslektet med vepsene, spesielt stikkveps og Scoliidae. Maur regnes av noen i overfamilien Vespoidea, av andre som en egen overfamilie, Formicoidea.

De er om lag litt over 1 cm lange. Det finnes 11800 forskjellige arter i verden, men bare 53 er funnet i Norge. De er sosiale insekter, som lever i kompliserte samfunn. Mange arter bygger forseggjorte bol (som for eksempel maurtuer).

[rediger] Utseende

Hode til en jordmaur i slekten Lasius. Knebøyde antenner. Munnen har kraftige kjever. Tre punktøyne på pannen, fasettøynene er ikke særlig store og ligger plant med hodet.

Maur har et kuleformet kroppsledd (pedicel), mellom brystet (thorax) og bakkroppen (abdomen), dette leddet er hos vepsene sammenvokst med brystet.

Hodet har knebøyde antenner, det vil si at de har et langt ledd først, som er omtrent så langt som halve antennen. Deretter kommer flere små ledd som er runde, eller litt avlange.

Foruten fasettøynene er det tre punktøyne plassert i en trekant på pannen.

Munnen domineres av noen kraftige kjever. Med disse kan maur løfte og bære med seg mat og bygningsmaterialer til bolet. Kjevene brukes også til å dele opp større gjenstander.

De fleste maur i et samfunn er vingeløse, og kalles for arbeidere (sterile hunner). Noen arter har også ufruktbare hunner som kalles soldater. Noen arter har arbeidere med forskjellige størrelser, som utfører forskjellige oppgaver.

Dronningene (de forplantningsdyktige hunnene) og hannene er som oftest å finne utpå seinsommeren, og de fleste har vinger. Hos noen arter er det imidlertid bare ett av kjønnene som har vinger. Under svermingen, som består av kjønnsindivider (forplantningsdyktige), kan det være arbeidere med vinger. Når et nytt sted er valgt, biter disse arbeiderne av seg vingene.

Noen arter har brodd. Noen arter har ikke brodd, og kan isteden bite hardt og sprøyte «gift» i såret. Giften kalles maursyre og minner om et stoff som også fins i enkelte planter.

[rediger] Levevis

Maur er eusosiale og har mange likhetstrekk med andre samfundsdannende arter innenfor årevingene, som stikkveps, honningbier og humler. Eggene legges av én eller, hos noen arter, flere fruktbare hunner eller dronninger. De fleste utklekkede maurene utvikles til ufruktbare, vingeløse hunner som kalles arbeidere. Grunnen til at de er sterile er dronningens kjemiske innvirkning på samfunnet. Arbeideren som steller avkommet «forer ikke larvene nok» til at de blir helt uviklet og kjønnsmodne. For at de skal bli kjønnsmodne, må de fores på ekstra næringsrik mat. Hanner utvikles av ubefruktede egg.

Medlemmer av et samfunn kommuniserer ved hjelp av feromoner.

[rediger] Sverming

En dronning av slekten Formica. Disse kan en se hele sommeren, men særlig i juli-september.

Noen ganger svermer maur, det vil si at en gruppe av maur forlater bolet (samfunnet) for å etablere seg et nytt sted. Dette skjer til litt ulike tider og på ulike måter.

Når bolet har nådd en viss størrelse produserer samfunnet hanner (droner) og kjønnsmodne hunner (dronninger). Hos de norske artene, bortsett fra gjestemauren, har disse kjønnsindividene vinger, og flyr ut på en kort eller lengre parringsflukt. Hos enkelte arter svermer også mengder av arbeidere. Disse svermene kan telle svært mange individer. Tidspunktet for svermingen kan skje plutselig og til samme tid hos flere samfunn, på den måten kan gener fra ulike samfunn blandes. Disse kan noen ganger slå seg sammen til gigantiske svermer. Tidspunktet kan være styrt av blant annet temperatur, luftfuktighet og vindstille vær.

[rediger] Paring

Hos arter med lite antall individer i maurtuen er dronningen ofte vingeløs. Hun sitter ute på tuen og sender ut feromoner. Dette er luktstoff hun utsondrer på bakkroppen. Hannene (dronene) oppsøker dronningen for å pare seg på bakken, ved bolet.

Arter som lever i store samfunn har vingede kjønnsindivider, og de flyr gjerne langt bort fra bolet. Her er det hannene som utsondrer feromoner og dronningene som kommer inn i svermen for å pare seg. Under paringsflukten griper ofte en hann tak i en hunn i lufta, og de lander på bakken hvor paringen finner sted.

Hannene dør kort etter paringen. Dronningene overvintrer.

[rediger] Danning av nye samfunn

Hos noen få arter vil de befruktede dronningene vende tilbake til maurtua som de kom fra, for å legge egg der. Men de fleste grunnlegger nye samfunn etter en overvintring. Bare noen få av dronningene vil lykkes med å etablere et nytt bol. Dronninger som flyr, blir ofte bytte for fugler, øyenstikkere og andre. Når de lander, biter av seg vingene, og kryper rundt for å finne et egnet sted for det nye samfunnet. På bakken er de utsatt for mange farer fra edderkopper, biller, fugler og pattedyr.

[rediger] Klaustral etablering

Hos enkelte arter danner dronning et nytt samfunn alene, som hos jordmaur og stokkmaur. Det kan by på store påkjenninger. Om høsten finner hun seg et sted å overvintre, i et hulrom under en stein eller en grein. Hun tetter alle åpninger. Det er her hun etablerer det nye bolet.

Når vårsolen begynner å varme legger hun opptil 20 egg. Hun må alene sørge for de første larvene og ale opp de første arbeiderene. De får et næringsrikt «spytt» og hun legger noen spesielle «egg» som larvene spiser. Når de første arbeiderne har nådd sitt voksne stadie begynner de straks å hjelpe dronningen med bolet. De skaffer mat og pleier avkommet.

Dronningen har nå helt siden høsten, nesten et helt år, fastet og ikke tatt til seg føde. Med sin egen opplagrede næring har hun funnet og begynt på byggingen av et nytt bol, overvintret, lagt egg og alet opp avkommet.

Hos stokkmaur og jordmaur kan to dronninger gå sammen om å danne et nytt samfunn. I noen tilfelle kan faktisk to dronninger av to nærstående arter gå sammen. Da hver koloni hos disse artene bare har en dronning, må den deles som hos jordmaurene. Stokkmaurdronninger som har hjulpet hverandre med å etablere bol slåss til døden, og den ene seirer.

[rediger] Halvklaustral etablering

Hos de fleste Myrmica-artene lager dronningen en åpning i bolet under etableringen og tar seg en tur ut for å finne mat til seg selv og avkommet. Mange dronninger blir spist av rovdyr før bolet har blitt etablert med utvokste arbeidere. Dersom den lykkes og arbeiderne tar over matsankingen, forblir dronningen i bolet.

[rediger] Utvandring

Noe arter svermer ikke, med forlater moderbolet til fots for å etablere et nytt bol like i nærheten. Dette er vanlig hos de skogsmaur som bygger tue (Formica sp.). Ofte er det kontakt (en maursti) mellom bolene.

[rediger] Temporære sosialparasitter

Noen maurarter er delvis parasitter og kalles temporære sosialparasitter. De tar over et allerede etablert bol. Dronningen leter etter parringen opp et passende bol. Hun trenger seg inn og går til kamp mot bolets dronning. Klarer hun å drepe dronningen, tar hun over og starter eggleggingen. Arbeiderene i bolet hjelper hunne med å ale opp avkommet. Etterhvert blir det flere og flere arter av parasittmauren, som til sist tar over hele bolet.

[rediger] Bolet

Mange maurarter bygger de typiske bolene som kalles maurtuer. Slike tuer har invendige rom og ganger og kan gå dypt ned i jorden. Noen arter bygger bol som henger i trær. Noen bor i trær eller nede i jorda, under en stein og lignende. De såkalte vandremaur bor ikke fast, men flytter rundt. Noen vandremaur bygger midlertidige bol.

Bolet til jordmaur er oftest anlagt i jorden, ofte under en større stein, eller annen gjenstand. Det dannes ofte løse tuer av jord over boletet. Det hender at jordmaur etablerer bol i råteskadet treverk innendørs, eller isolasjonen, som f.eks. under baderomsgulv. Maur i bygningsmaterialer er et problem som bør tas alvorlig. Ofte er det jakten på mat som er årsaken til at maur etablerer seg i hus.

Dronningen er i bolet hele tiden, dens funksjon er å legge egg.

[rediger] Plagsomme maur – skadedyr

Flere maurarter som normalt holder til under jordoverflaten kan også lage seg et bol i hus. Svart sauemaur, (Formica fusca), kan etablere seg i hulrom under gulv eller i vegger særlig i kjellere i eldre hus. Den vanlige sukkermauren (Lasius niger) velger gjerne morkent trevirke som oppholdssted, og er derfor normalt ikke et problem i nyere hus. Den kan allikevel være vanlig i hagen og enkelt individ kan søke inn i hus. Stokkmaur velger helst trevirke som er svekket, men kan også etablere sitt bol i helt friskt treverk.

[rediger] Systematisk Inndeling / norske arter

Maur. Formicinae – det lille runde ekstra kroppsleddet er enkelt og høyere enn langt.

De to mest artsrike underfamiliene i Norge kan skilles på det lille runde ekstra kroppsleddet (pedicel), som hos Myrmecinae er todelt og lengre enn det er høyt. Mens det hos Formicinae er enkelt og høyere enn langt.

Systematikken følger Bolton, 1995 og Seifert, 1996. De norske navnene er hentet fra den norske navnelisten i Fauna 35(2).(se kilde)

Orden Årevinger / Veps, maur og bier, (Hymenoptera)
- Underordenen Stilkvepser, (Apocrita)
  - Gruppe Broddvepser, (Aculeata)
    - Familie Maur (Formicidae)
      - Underfamilie Ponerinae
        
        Slekten Hypoponera
        
        Kompostmaur, Hypoponera punctatissima (Roger, 1859)
      - Underfamilie Myrmecinae
        
        Slekten Eitermaur (Myrmica)
        
        Sandeitermaur Myrmica rugulosa Nylander, 1846
        
        Myreitermaur Myrmica scabrinodis Nylander, 1846
        
        Maur. Myrmicinae - det lille runde ekstra kroppsleddet er todelt og lengre enn det er høyt.
        
        Myrmica sabuleti Meinert, 1860
        
        Myrmica lonae Finzi, 1926
        
        Myrmica sulcinodis Nylander, 1846
        
        Hage-eitermaur Myrmica rubra Linnaeus, 1758
        
        Snylte-eitermaur Myrmica microrubra Seifert, 1993
        
        Vanlig eitermaur Myrmica ruginodis Nylander, 1846
        
        Mørk eitermaur Myrmica lobicornis Nylander, 1846
        
        Schencks eitermaur Myrmica schencki Emery, 1894
        
        Slekten Symbiomyrma
        
        Snyltemaur Symbiomyrma karavajevi Arnoldi, 1930
        
        Slekten Smalmaur Leptothorax
        
        Vanlig smalmaur Leptothorax acervorum (Fabricius, 1793)
        
        Leptothorax muscorum (Nylander, 1846)
        
        Svarthodet smalmaur Leptothorax tuberum (Fabricius, 1775)
        
        Slekten Formicoxenus
        
        Gjestemaur Formicoxenus nitidulus (Nylander, 1846)
        
        Slekten Harpagoxenus
        
        Harpagoxenus sublaevis (Nylander, 1852)
        
        Slekten Stenamma
        
        Skyggemaur Stenamma debile (Förster, 1850)
        
        Slekten Tetramorium
        
        Tetramorium caespitum (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Myrmicinae
        
        Tregmaur Myrmicinae graminicola (Latreille, 1802)
      - Underfamilie Dolichoderinae
        
        Slekten Dolichoderus
        
        Fireflekket tremaur Dolichoderus quadripunctatus (Linnaeus, 1767)
      - Underfamilie Formicinae
        
        Slekten Stokkmaur Camponotus
        
        Vanlig stokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758)
        
        Varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802)
        
        Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763)
        
        Slekten Polyergus
        
        Amasonmaur Polyergus rufescens (Latreille, 1798)
        
        Slekten Lasius
        
        Sørlig sandmaur Lasius psammophilus Seifert, 1992
        
        Vanlig sukkermaur (=Svart jordmaur) Lasius niger (Linnaeus, 1758)
        
        Tvillingsukkermaur Lasius platythorax Seifert, 1991
        
        Brun tremaur Lasius brunneus (Latreille, 1798)
        
        Gul engmaur Lasius flavus (Fabricius, 1781)
        
        Lasius umbratus (Nylander, 1846)
        
        Gul fuktengmaur Lasius mixtus (Nylander, 1846)
        
        Lasius meridionalis (Bondroit, 1919)
        
        Gul kalkjordmaur Lasius carniolicus (Mayr, 1861)
        
        Svart tremaur Lasius fuliginosus (Latreille, 1798)
        
        Slekten Skogmaur Formica
        
        Underslekten Sauemaur Serviformica
        
        Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, 1758
        
        Vanlig sauemaur Formica lemani Bondroit, 1917
        
        Myrsauemaur Formica transkaucasica Nassonov, 1889
        
        Nordlig sauemaur Formica. gagatoides Ruzsky, 1904
        
        Hårete sauemaur Formica cinerea Mayr, 1853
        
        Rødlig sauemaur Formica rufibarbis Fabricius, 1793
        
        Underslekten Røde skogsmaur Formica
        
        Svarthodet skogmaur Formica uralensis Ruzsky, 1895
        
        Formica pratensis Retzius, 1783
        
        Rød skogmaur Formica rufa Linnaeus, 1758
        
        Formica polyctena Förster, 1850
        
        Formica aquilonia Yarrow, 1955
        
        Formica lugubris Zetterstedt, 1840
        
        Lyshodet skogmaur Formica truncorum Fabricius, 1804
        
        Underslekten Raptoformica
        
        Slaveholdermaur (=Rovmaur) Formica sanguinea Latreille, 1798
        
        Underslekten Kløftehodemaur Coptoformica
        
        Vanlig Kløftehodemaur Formica exsecta Nylander, 1846
        
        Formica pressilabris Nylander, 1846
        
        Forsslunds kløftehodemaur Formica forsslundi Lohmander, 1949
        
        Svensk kløftehodemaur Formica suecica

[rediger] Litteratur

Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Fauna 1982: Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Norsk Zoologisk Forenings tidsskrift, Fauna 35(2). Side 1 - 45.
Hågvar, Sigmund. 1998. Norske maurs forunderlige liv. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 23 (2) side 5-51.
Seifert, B. 1996. Ameisen: beobachten, bestimmen. Augsburg. Naturbuch Verlag. 352 sider.