Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Tadsjiker - Wikipedia

Tadsjiker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tadsjiker
Tadsjiker
En eldre tadsjiker fotografert av Prokudin-Gorskii i Samarkand.
Befolkning: 16,5-28,5 millioner(?)
Regioner: Sentral-Asia
Språk: Persisk (dialektene dari og tadsjikisk
Religion: islam

Tadsjikene er en av de store folkegruppene i Sentral-Asia, og fins først og fremst i Afghanistan, Tadsjikistan og Usbekistan.

Innhold

[rediger] Hvem er tadsjiker?

Tadsjikene er blant de eldste innbyggerne i regionen og kan spore sine røtter tilbake til de opprinnelige iranske folkene som slo seg ned i Sentral-Asia i antikken, som bactrianerne, sogdianerne og parterne. Deres forfedre bodde i Sental-Asia (inkludert Afghanistan og vestlige Kina) i begynnelsen av historisk tid. Begrepet «tadsjiker» blir vanligvis brukt om persiskspråklige mennesker av iransk opprinnelse som bor i landene øst for Iran. Selv om andre persiskspråklige grupper lever i Sentral-Asia, som hazarere, qizilbash og aimak, skiller disse seg fra tadsjikene ved at de er av ikke-iransk opprinnelse og de har adoptert det persiske språket i løpet av det siste milleniumet. De såkalte «fjell-tadsjikene» eller Pamiris i Badakhshan-regionen i Tadsjikistan og Afghanistan, så vel som tadsjikene i Kinas vestlige Xinjiang-region er faktisk en samling av over et dusin små øst-iranske etniske grupper som er i slekt med, men forskjellige fra, tadsjikene.

[rediger] Opprinnelse til betegnelsen

Opprinnelsen til begrepet «tadsjik» er noe uklar. De fleste historikere tror i dag at ordet «tadsjik» er et gammelt tyrkisk uttrykk som henviser til alle persisk-språklige mennesker i regionen som er av iransk opprinnelse. Ordet eksisterte ikke før den tyrkiske erobringen av Sentral-Asia. Selv persere i Iran som bor i den tyrkisk-språklige delen av landet kaller seg «tadsjiker». Derfor kan tadsjik bli regnet som et synonym for persere .

[rediger] Område

Tadsjikene er den dominerende etniske gruppen i Tadsjikistan, så vel som nordøst i Afghanistan og de afghanske byene Kabul, Mazar-e Sharif og Herat. Tadsjikene dominerer også befolkningene i byene Bukhara og Samarkand i Usbekistan og fins i stort antall i Surkhandarya i sørlige Usbekistan og i den østlige delen av landet, langs grensen med Tadsjikistan. Historisk bodde forfedrene til tadsjikene i et mye større territorium i Sentral-Asia, men ble fortrengt da bølger av tyrkere erobrere flyttet inn i regionen fra nord og øst. I dag utgjør tadsjiker 66% av befolkningen i Tadsjikistan, og mellom 25-30% av befolkningen i Afghanistan. Mens offisielle statistikker i Usbekistan fastslår at tadsjik-samfunnet utgjør 5% av nasjonens totale befolkning, er det antatt at de utgjør mellom 15 og 30% av befolkningen.

[rediger] Språk

Språket til tadsjikene er persisk, også kalt dari. Dialekten i Tadsjikistan blir kalt Tadsjiki.

[rediger] Religion

Den store majoriteten av tadsjiker følger sunni-varianten av islam, selv om små Ismaili og Jafari shia-minoriteter også fins i spredte lommer. I Afghanistan blir tadsjiker som følger Jafari-shiisme kalt farsi. De populære formene av islam praktisert av tadsjikene er innfluert av zoroastrisme og før-zoroastristiske kulter som ble fulgt før konverteringen til islam i Sentral-Asia. I tillegg har store tajiki-språklige jødiske samfunn eksistert siden antikken i byene Samarkand og Bokhara og i mindre grupper i Herat, Kabul og andre tadsjik-sentre. I løpet av det 20.århundre har majoriteten av disse tajiki-språklige jødene emigrert til USA og Israel, selv om mange av disse emigrantene beholder sine bånd med deres hjemland. Til tross for konverteringer pga kristen misjon i Sentral-Asia etter Sovjetunionens fall, er den tadsjikske kristne befolkningen nesten ikke-eksisterende.

[rediger] Fysiske kjennetegn

Fysisk tilhører tadsjikene middelhavs-undergruppen av den kaukasus-rasen. Mens den gjennomsnittlige tadsjiker har mørkt hår og øyne med medium til lys hud, er lyst hår og øyne ganske vanlig, spesielt i de fjellrike regionene som Badakhshan hvor ekteskap på tvers av etniske grupper er mindre vanlige.

[rediger] Senere utvikling

Sovjetunionens kollaps og borgerkrigen i Afghanistan har begge gitt en fornyelse i tadsjiksk nasjonalisme på tvers av regionen. Tadsjikistan spesielt har blitt et samlingspunkt for denne bevegelsen, og regjeringen har gjort et bevisst forsøk på å gjenopplive arven etter Samanid-riket, den første tadsjiksk-dominerte staten i regionen etter den arabiske erobringen.

[rediger] Eksterne lenker og referanser

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu