Thomas Malthus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Robert Malthus (født 14. februar 1766, død 23. desember 1834) var en britisk prest og samfunnsforsker. Han er mest kjent for å ha vært den første som oppdaget at matvareforsyningen på sikt ikke kan holde tritt med en ubegrenset befolkningsvekst. Befolkningen ville alltid måtte leve på et eksistensminimum, hevdet Malthus. Dette fordi om de fikk mer enn dette, så ville bare befolkningsveksten tilta, helt til man var tilbake på eksistensminimum. Malthus hadde stor innflytelse på økonomer i sin samtid.
Det var i boken Et essay om prinsippene for befolkning slik de påvirker framtidig forbedring av samfunnet med merknader om spekulasjoner til hr. Godwin, hr. Condorcet og andre skribenter (An Essay on the Principle of Population) (1798) at Malthus fremmer en befolkningslov som sier at mennesket har en formeringsevne som langt overstiger potensialet i naturgrunnlaget. På den måten er ikke matproduksjonen like stor som befolkningsveksten. Dette reguleres ved høyere dødelighet inntil befolkningen igjen er på et akseptabelt nivå. Sagt på en annen måte, han hadde sett at befolkningsveksten er eksponentiell, mens han mente at matvareforsyningen bare ville øke lineært. Derfor hevdet han at kriger, hungersnød og epidemier var uunngåelige, med mindre man fikk redusert befolkningens fødselsrate. Å hjelpe dem som var truet av sult, ville ifølge Malthus bare forverre situasjonen på sikt. Han godtok imidlertid kun én måte å redusere fødselsraten på: gjennom avholdenhet (inkludert en utsatt ekteskapsinngåelse).
Malthus' teorier har blitt kritisert fra mange hold. Mange kritikere har imidlertid gjort den feilen å kritisere observasjonen Malthus hadde gjort, ikke de normative slutningene han hadde trukket:
- At enhver populasjon som vokser med uforanderlig vekstrate, øker eksponentielt, er en veletablert demografisk kjensgjerning.
- At mattilgangen skal kunne vokse lineært, kan til og med være en altfor optimistisk antakelse. Mattilgangen kan riktignok øke raskt i visse perioder, men denne veksten kan – på grunn av jordens begrensede ressurser – ikke være vedvarende.
Derimot kan det være på sin plass å påpeke at Malthus' løsningsforslag ikke var uttømmende. Ikke minst kan prevensjon begrense befolkningsveksten, en faktor som Malthus ikke vurderte pga. sine religiøse motforestillinger.
Den sterke befolkningsveksten i u-landene etter 2. verdenskrig førte igjen til økt interesse for, men også misbruk av Malthus’ teorier. Verket fikk en stormfull mottakelse, da fremtidsopptimismen rådet i Europa, og holdningene generelt var pronatalistiske. Befolkningsopptimisten Ester Boserup gikk i 1965 imot Malthus og avproblematiserte befolkningsvekst.
