Utøvende makt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Statsmakt |
|
Utøvende makt er makt til å iverksette, håndheve og opprettholde lover og lovlige beslutninger. Utøvende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt under maktfordelingsprinsippet. Utøvende makt tilligger vanligvis monarker, presidenter og regjeringer. I Norge er den utøvende makt svekket i forhold til den lovgivende makt etter innføring av parlamentarisme i 1884. Statsadministrasjonen, eller forvaltningen, ligger tradisjonelt under den utøvende makt.
Personen eller stillingen som innehar den utøvende makt blir normalt referert til som regjeringssjef. I en republikk kan den utøvende makt innehas av presidenten, mens den i et monarki som regel innehas av monarken eller keiseren. I slike tilfeller er de to stillingene statssjef og regjeringssjef slått sammen.
I noen land som både praktiserer parlamentarisme og maktfordeling, som Frankrike, må regjeringssjefen stå til ansvar både for statssjefen og de folkevalgte.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
