Vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vaksine (av latinsk vacca; «ku», vaccinia; «kukopper») er svake eller døde smittestoffer eller toksiner som tilføres kroppen for å gjøre den immun mot sykdommen det aktuelle smittestoffet bærer med seg. En vaksine fungerer som et antigen og fører til at kroppen begynner å danne antistoffer. Mens mange vaksiner gir livslang beskyttelse, er det mange som må gjentas, f.eks. vaksinen mot influensaviruset.

[rediger] Historie

Vaksinering er en gammel prosess, med opphav i Kina, hvor man pustet inn et pulver laget av vev fra mennesker som var døde av kopper. Men det var først i 1796 man fant ut at man kunne beskyttes ved å sprøyte vaksinen inn i kroppen.

[rediger] Funksjon

Ved en vaksinasjon blir enten døde, svekkede eller deler av en sykdomsfremkallende mikroorganisme sprøytet inn i kroppen. Lymfocyttene vil ta seg av de som de gjør med alle ukjente mikroorganismer, og vil danne hukommelsesceller som vil gjenkjenne disse mikroorganismene, og fjerne dem raskere hvis kroppen blir utsatt for dem igjen.

Vaksineringen må skje før man blir smittet. Hvis ikke, kan man benytte seg av såkalt serumsbehandling, som vil si at man sprøyter inn blodserum fra en person som er vaksinert, eller som er immun, fordi personen har hatt sykdommen før.