Vemork-aksjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vemork kraftstasjon.

Vemork-aksjonen var en aksjon under andre verdenskrig for å sprenge Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Fabrikken produserte tungtvann og lå foran Vemork kraftstasjon, der Norsk Industriarbeidermuseum nå holder til.

Innhold

1 Operasjon Freshman og Grouse
2 Operasjon Gunnerside
3 Senkingen av D/F «Hydro»
4 Deltakerene i aksjonen
5 Se også
6 Eksterne lenker

[rediger] Operasjon Freshman og Grouse

Det første forsøket på å ødelegge fabrikken ble gjort i november 1942. Planen besto av to operasjoner, den første var å slippe lokalkjente norske fallskjermsoldater som skulle fungere som en fortropp (Operasjon Grouse). Etter dem skulle det følge en gruppe engelske ingeniørsoldater i et glidefly for å angripe selve fabrikken.

19. oktober 1942 ble den fire mann store Kompani Linge-gjengen sluppet over Telemark. Fra droppunktet måtte de gå et godt stykke på ski for å komme seg til fabrikken. Det ble derfor planlagt slik at de hadde rikelig med tid.

19. november skulle de britiske ingeniørsoldatene fra 1st British Airborne Division ankomme. To bombefly som tauet hvert sitt Horsa glidefly kom inn over Norge. Det første trekket sirklet over målområdet, men måtte på grunn av dårlig sikt gjøre vendereis. Over Rogaland begynte begge flyene å ise. Sleperen røk, og glideflyet styrtet sør for Lysefjorden mens trekkflyet klarte å vende tilbake til England. Det andre trekkflyet kom i vansker allerede ved innflyvningen over norskekysten. Glideren styrtet ved Helleland, lensmannsgården, utenfor Egersund, mens trekkflyet styrtet i Hæstadfjellet. Alle som var i trekkflyet omkom, mens de overlevende i glideren ble tatt med til Slettebøleiren på Bakkebø, utenfor Egersund, hvor de ble drept. I ettertid er det satt opp minnesmerker på Bakkebø og der hvor glidere styrtet. Av de ni overlevende fra styrten ved Lysefjorden ble fem fraktet til Grini, senere henrettet i Trandumskogen den 18. januar 1943. Fire ble fraktet til Lagård fengsel i Stavanger, der de ble torturert og myrdet 24. november. De 14 overlevende fra styrtet ved Helleland ble alle henrettet allerede neste dag. Det var ingen overlevende fra det styrtede bombeflyet.

Den norske Grouse-gjengen måtte deretter tilbringe en lengre ventetid på sitt skjulested på Hardangervidda. Der overlevde de på mose og lav hele vinteren, med unntak av et reinsdyr som ble skutt like før jul.

[rediger] Operasjon Gunnerside

Rekonstruksjon av sprengningspartiet i aksjon.

Den britiske overkommandoen var klar over at Grouse hadde overlevd, og besluttet å bygge videre på denne gruppen ved å sende inn seks nye norske fallskjermsoldater. Disse landet i fallskjerm på Hardangervidda i februar 1943. De slo seg sammen med Grouse. Natt til 28. februar 1943 tok ni av dem seg fram til Våer, forserte juvet med den islagte elva Måna, og tok seg fram til fabrikken langs jernbanesporet, et område som ikke var minelagt. Mens dekningspartiet holdt vakt, trengte sprengningspartiet inn i tungtvannsanlegget og sprengte tungtvannscellene. 900 kg tungtvann (inklusive produksjonstap) ble ødelagt. De to som hadde blitt igjen i fjellet kunne da gi beskjed til ledelsen i London om at oppdraget var ekstremt vellykket. Forpartiet ble igjen på vidda, mens sprengningspartiet gikk på ski til Sverige.

Dette blir av mange regnet som den beste sabotasjeaksjonen under hele andre verdenskrig.

[rediger] Senkingen av D/F «Hydro»

Etter et par måneder ble produksjonen satt igang igjen, og da de allierte fikk nyss om dette, planla de et nytt angrep. I november 1943 gikk 143 B-17 bombefly løs på anlegget, men minst 600 av de totalt 711 bombene bommet radikalt. Dette stoppet allikevel produsjonen en liten stund.

Alt tungtvannet var likevel ikke tapt for tyskerene. Dette tungtvannet ble transportert til et fergested under streng bevoktning for transport med fergen D/F «Hydro» over Tinnsjøen til jernbaneforbindelse med resten av Norge. Motstandsfolk fra Hjemmefronten lette etter et smutthull slik at resten av tungtvannet kunne destrueres, og de fant ut at fergen var et svakt punkt i sikkerheten.

20. februar 1944 ble D/F «Hydro» sabotert ved å plassere en tidsinnstilt bombe i fergen. Fergen sank og ble liggende på 149 meters dyp. 14 nordmenn og fire tyskere ble drept i senkingen av D/F «Hydro». Det er i undersøkelser i senere tid, blant annet av tønnene med tungtvann på bunnen av Tinnsjøen, kommet fram at tyskernes tungtvannproduksjon i Norge var betydelig mindre enn antatt.