Veto
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordet Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har oppsettende effekt. Hvis noen har vetorett, hjelper det ikke om det er flertall for det det stemmes over.
[rediger] Sikkerhetsrådet i FN
De fem faste medlemslandene (Kina, Russland, USA, Frankrike og Storbritannia) i Sikkerhetsrådet har vetorett. I Sikkerhetsrådet er det slik at hvis et forslag skal bli vedtatt, må ni av landene i Sikkerhetsrådet stemme for. Vetorett betyr derimot at dersom en av de faste medlemslandene stemmer imot, nedlegger veto, blir ikke forslaget godkjent, selv om alle de andre landene stemmer for.
[rediger] Norske kongers bruk av sin vetorett
Ingen av kongene i det nåværende norske kongehus har benyttet personlig vetorett. Da Kong Haakon VII nektet å utnevne en tyskvennlig regjering i 1940, var dette en abdikasjonstrusel. Veto er sanksjonsnektelse. Kongelig sanksjon ble gitt grunnlovsendringer frem til 1913. Da ble dette erstattet med "kunngjøring ved trykken". Det er kun utsettende veto overfor alminnelig lovgivning, og siden en grunnlovsendring i 1911 har vetoretten tilhørt Regjeringen
Kongen kan personlig i teorien nekte å følge et råd fra sin Regjering, det være seg når det gjelder statsrådutnevnelser eller andre saker, men gjelder saken ikke lovsanksjon, omtales dette vanligvis ikke som veto.
