Beryllium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Beryllium, Be, 4 | ||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 2, 2, s | ||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 1850 kg/m3, 5,5 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Stålgrått |
||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 9,012182 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 105 (112) pm | ||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 90 pm | ||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 31 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [He]2s2 | ||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 2 | ||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (amfotært) | ||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Heksagonal | ||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 1560 K (1287°C) | ||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 2742 K (2469°C) | ||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 4,87 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 297 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 11,71 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 10 Pa ved 1608 K | ||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | 12870 m/s ved 25°C | ||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 1,57 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 1825 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 28,1 MS/m | ||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 200 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 899,5 kJ/mol 1757,1 kJ/mol 14849 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka |
Beryllium er eit grunnstoff med atomnummer 4 og kjemisk symbol Be. Beryllium er eit jordalkalimetall som er stålgrått, sterkt og lett, men skjørt.
Innhaldsliste |
[endre] Særskilde kjenneteikn
Beryllium er eitt av lettmetalla som har dei høgast smeltepunkt. Mange berylliumsambindingar smakar søtt, men dei er giftige.
[endre] Bruk
Beryllium vert mykje brukt i som forsterkande del i legeringar.
Grunnstoffet vert brukt som nøytronreflektor i kjernereaktorar.
[endre] Historie
Louis Vauquelin oppdaga stoffet i 1798 som oksidet i beryll. Det vart isolert av to forskarar som arbeida uavhengig av kvarandre, Friedrich Wöhler og A. A. Bussy, i 1828. Dei brukte begge kalium som reagerte med berylliumklorid.
[endre] Namn
Namnet beryllium kjem frå gresk beryllos, eit gresk ord av indisk opphav som viser til beryll - eit mineral som inneheld beryllium, eller ein grøn edelstein. Ordet briller har same opphav.
Stoffet har òg vore kjent under namnet glucinium. Dette kjem frå gresk glykys, søtt, og vart brukt fordi salt laga med beryllium ofte er søte.
[endre] Førekomst
Beryllium finst i mange mineral, mellom anna i beryll.
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Beryllium og berylliumsambindingar er giftige og kan vera kreftframkallande.
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |