Łódź

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Łódź

(Flagg)	(Byvåpen)
Motto: Ex navicula navis

Land	Polen
Voivodskap	Łódź-voivodskapet
Bystyre	Rada miejska w Łodzi
Ordfører	Jerzy Kropiwnicki
Areal	294.4 km²
Befolkning - by - agglomerasjon - tetthet	767,628 (31 XII 2005) 1,300,000 2640/km²
Grunnlagt	før 1332
Bystatus	1423
Lengdegrad Breddegrad	51º 45´ N 19º 28´ E
Vennskapsbyer	Barreiro, Chemnitz, Ivanovo, Kaliningrad, Lyon, Minsk, Murcia, Odessa, Örebro, Puebla, Rustavi, Stuttgart, Tampere, Tel-Aviv, Tianjin, Vilnius
Hjemmeside

Koordinater: 51°45′ N 19°28′ Ø

Łódź (uttales ['wuʨ] (hjelp·info)) er Polens nest største by, og ligger midt i landet – rundt 120 kilometer sørvest for Warszawa. Den er hovedstad i Łódź-voivodskapet, og er et viktig akademisk og kulturelt senter. Den er dessuten hovedsenteret for Polens tekstilindustri, kinematografi samt elektronikk- og underholdningsbransje. Łódź har status som distriktsnivåby.

[rediger] Historie

[rediger] Landbruksbosetningen

Łódź nevnes for første gang i 1332 som landsbyen Łodzia. I 1423 gav kong Władysław Jagiełło landsbyen byrettigheter og retten til å organisere markeder. Frem til slutten av 1600-tallet utviklet Łódź seg langsomt til å bli en mindre landbruksby. Under den svenske invasjonen av Polen (1655-1660) ble byen avbefolket, og forble senere frem til slutten av det 18. århundre en mindre bosetning på handelsveien mellom Masovia og Schlesien, underlagt biskopene i Włocławek-bispedømmet. I 1777 hadde byen 265 innbyggere og bestod av 66 bygninger.

Med Polens andre deling i 1793 – da landet opphørte å eksistere som selvstendig stat – kom byen under prøyssisk administrasjon under sitt nye navn Lodsch. I 1798 hadde prøysserne nasjonalisert byen og fratatt den dens byrettigheter. Etter Napoleons seier mot Preussen ble Łódź innlemmet i hertugdømmet Warszawa i 1806, og tilfalt 1815 det russiskkontrollerte Kongress-Polen.

[rediger] Industrialiseringen

Scheiblers tekstilfabrikk (1896)

I 1820 startet Stanisław Staszic en bevegelse for å utvikle den lille byen Łódź til et moderne industrisenter. En konstant tilstrømning av arbeidere, forretningsmenn og håndverkere fra hele kontinentet gjorde Łódź til det største sentret for tekstilindustri i det russiske riket. Den første bomullsfabrikken åpnet i 1825, og 14 år senere åpnet portene opp for både Polen og Russlands første dampdrevne fabrikk i byen (Biała Fabryka – Den hvite fabrikk). Det ble produsert ull-, lin- og bomullstekstiler, som ble eksportert hovedsakelig til Russland og Kina.

Tilstrømningen av nye arbeidere og produsenter skapte raskt nye behov, og byrådet grunnla derfor i årene 1821-1823 det nye beboelsesområdet Nowe Miasto (Den nye by), sør for det allerede eksisterende Stare Miasto (Den gamle by). Den nye bys viktigste element ble det åttekantede torget, med fire gater som sprang ut i hver akse (dagens Plac Wolności). I årene 1824-1827 ble det nye beboelsesområdet Łódka grunnlagt – denne gang langs aksen som utgjøres av den representative Piotrkowska-gaten.

Nowy Rynek (dagens Plac Wolności) i Łódź (1896)

Folk fra hele Polen og Europa kom til Łódź i håp om å skaffe seg jobb ved de nyoppståtte fabrikkene. Byen bydde på store muligheter – hovedsakelig for jøder, tyskere, polakker og russere – og ble raskt kjent som «Det forjettede land» (polsk Ziemia obiecana). De fleste immigrantene kom fra de sørlige deler av Tyskland og Böhmen, men også fra land som Portugal, England, Frankrike og Irland. Det var imidlertid i første rekke polakker, jøder og tyskere som bidrog til byens utvikling. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet opplevde Łódź en rekordhøy demografisk vekst: I løpet av et titalls år ble den lille landsbyen (med 4 000 innbyggere i 1830 og 40 000 i 1865) en industriell metropolis med 300 000 innbyggere i 1900 og 500 000 innbyggere i 1914.

Den polske Novemberoppstanden (1831) førte med seg tollbarrierer fra Russlands side, og med slik reduserte handelsmuligheter opplevde Łódź en viss stagnasjon. I 1850 ble imidlertid den pålagte tollen mellom Russland og det russiskokkuperte Polen avskaffet. Łódź kunne nå selge sine varer på det russiske markedet og dette bidrog på ny til byens økonomiske utvikling. I 1865 fikk byen dessuten jernbaneforbindelser til Wien og Warszawa, og noen år senere også til Białystok. Dette ble en viktig forutsetning for at byens innbyggertall ble fordoblet hvert tiende år i perioden 1823-1873.

I andre halvdel av 1800-tallet vokste industriimperiene til de store fabrikantene – i første rekke Ludwik Geyer, Traugott Grohman, Karol Scheibler og Izrael Poznański – som alle satte betydelige spor etter seg i bybildet. De var eiere av vakre villaer, palasser og enorme fabrikkområder. De sistnevnte fungerte nærmest som selvstendige byer – ved siden av fabrikkbygningene fantes egne skoler, butikker, brannvesen, sykehus og boligområder for arbeiderne. Rundt de gigantiske tekstilfabrikkene oppstod banker samt kultur- og vitenskapsinstitusjoner. Årene 1870-1890 markerte den mest intense industrielle utvikling i byens historie.

Mot slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre var Łódź det største sentret for industri i Kongeriket Polen, og opplevde kraftig demografisk så vel som størrelsesmessig vekst. Nye bydeler ble grunnlagt, og flere av de omkringliggende landsbyene ble innlemmet i Łódź.

[rediger] Første verdenskrig og mellomkrigstiden

Łódź i mellomkrigstiden

Frem til første verdenskrig vokste byens befolkning konstant. I 1914 var Łódź en av de mest tettbefolkede industribyene i verden (13 280 innbyggere per kvadratkilometer). Et av krigens største slag på østfronten ble utkjempet nær byen i 1914, og under første verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Krigen stanset den industrielle og demografiske utvikling i Łódź, og de fleste fabrikkene ble ødelagt av okkupanten.

Etter krigen – da Polen i 1918 hadde gjenvunnet sin selvstendighet – befridde innbyggerne byen ved at de selv avvæpnet og deporterte de tyske soldatene. Under og etter første verdenskrig mistet Łódź 40 % av sin befolkning, først og fremst på grunn av verneplikt, sykdommer og det faktum at en stor del av den tyske befolkningen flyttet til Tyskland etter krigens slutt i 1918.

Etter krigen forsøkte man å reparere skadene krigen hadde påført byen, men den store industrielle vekstperioden var over. Det ble derimot lagt arbeid i utviklingen av kultur og vitenskap i Łódź.

I 1922 ble byen hovedstad i Łódź-voivodskapet. Den store depresjonen på 1930-tallet og handelsembargoen mellom Tyskland og Polen stengte markeder for polske tekstiler i vest, mens Den russiske revolusjon (1917) og borgerkrigen i Russland (1918-1922) ble en stopper for den fortjenstfulle handelen i øst, og byen ble følgelig skueplass for store protestmøter og arbeideropprør.

I 1925 åpnet flyplassen Lublinek nær Łódź.

I mellomkrigsårene var Łódź fremdeles en møteplass for forskjellige kulturer – i 1931 bestod byens befolkning av 52 % polakker, 33 % jøder og 14 % tyskere.

[rediger] Andre verdenskrig

Den store synagoge i Łódź, brent ned av tyske nazister i 1939

Under Tysklands invasjon av Polen ble Łódź forsvart under ledelse av general Juliusz Rómmel mot de første tyske angrepene. Imidlertid ble byen erobret av tyske tropper 8. september 1939. Under okkupasjonen ble byens innbyggere utsatt for masseutryddelser, fordrivelse eller deportering til konsentrasjonsleire, og de tyske nazistene opprettet mange fengsler og leire i byen. Under krigen var Łódź et av de største sentrene for polsk motstandskamp i Det tredje riket.

Łódź skulle ifølge de tyske planene egentlig bli en polsk enklave som del av Generalguvernementet, men den nazistiske ledelsen rettet seg etter ønsket til Arthur Greiser – den lokale guvernøren for Reichsgau Wartheland – og flere av de etniske tyskerne som bodde i byen, og innlemmet Łódź i det tyske riket. Byens navn ble forandret til Litzmannstadt etter den tyske generalen Karl Litzmann, som hadde erobret byen under første verdenskrig. Imidlertid nektet mange tyskere fra Łódź å underskrive Volksliste og bli Volksdeutsche, og ble isteden deportert til Generalguvernementet.

Barn samles for deportering til den tyske dødsleiren i Chełmno

De tyske nazistene opprettet raskt et jødisk getto i byen og befolket det med 200 000 jøder som bodde i Łódź-området. Kun 900 personer overlevde likvideringen av gettoen i august 1944. I nærheten av Łódź ble det også bygd flere arbeids- og konsentrasjonsleire for områdets ikke-jødiske befolkning, blant dem det beryktede Radogoszcz-fengselet og flere mindre leire for romanifolket og polske barn.

Ved slutten av andre verdenskrig hadde Łódź mistet 420 000 (67 %) av sin førkrigsbefolkning – 300 000 jøder og 120 000 polakker. I januar 1945 flyktet byens tyske befolkning av frykt for den røde armé.

Łódź led også store tap som følge av at byens fabrikkmaskiner ble plyndret av okkupasjonsmakten og sendt til Tyskland. Til tross for relativt små tap grunnet bombing og krigføring, var mesteparten av infrastrukturen i Łódź slik allikevel borte.

Den røde armé marsjerte inn i byen 18. januar 1945. Med tiden ble Łódź del av Folkerepublikken Polen. Etter å ha frigjort området fra Nazi-Tyskland, gikk den røde armes soldater hardt frem mot lokalbefolkningen, som ble utsatt for mord, voldtekt og plyndring. I tillegg til forbrytelser mot sivile, innsatte sovjetene sine egne myndigheter, og flere polske motstandskjempere ble stilt foran retten og drept på grunn av sin lojalitet til den polske eksilregjeringen.

[rediger] Etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig – i 1945 – hadde Łódź færre enn 300 000 innbyggere, men dette tallet begynte snart å vokse med flyktinger fra tilintetgjorte Warszawa og de polske landområdene i øst annektert av Sovjetunionen. Også den polske regjeringen flyttet til Łódź, som frem til 1948 fungerte som Polens uformelle hovedstad. Det fantes planer om å flytte hovedstaden til Łódź permanent, men denne ideen vant ikke stor støtte, ettersom gjenoppbygningen av Warszawa startet i 1948.

Etter at kommunistene fikk makten i Polen tapte mange industrifamilier sine eiendommer da alle private bedrifter ble nasjonalisert.

Takket være samarbeidet med andre land i østblokken kunne Łódź eksportere varer til Øst-Europa. Byen ble igjen et viktig senter for industri, og etter kommunismens fall og 1990-tallets økonomiske overgangsperiode i Polen, er de fleste bedriftene igjen blitt privatisert.

Etter forvaltningsreformen av 1999 – da antallet voivodskap ble redusert fra 49 til 16 – ble Łódź-voivodskapet forstørret til 18 219 km².

[rediger] Befolkningsutvikling

Łódź' våpenskjold (1577) forestiller en båt

I 1790 levde kun 190 mennesker i Łódź. Femti år senere var innbyggertallet opp i 20 150, og i løpet av de neste 50 år vokste dette tallet til 168 513 i 1894. I begynnelsen av andre verdenskrig hadde Łódź 300 000 innbyggere, og i 1945 – etter krigens slutt – bodde 502 000 mennesker i byen. I 1990 hadde Łódź det største befolkningstallet i sin historie, med 852 000 innbyggere. 31. desember 2005 hadde byen 767 600 innbyggere. Av disse var 417 800 kvinner og 349 800 menn.

Antall innbyggere i Łódź etter årstall:

1793 – 190
1806 – 767
1830 – 4 300
1850 – 15 800
1880 – 77 600
1905 – 343 900
1925 – 538 600
1990 – 850 000
2003 – 781 900
2005 – 767 628

[rediger] Byens navn

Opprinnelsen til byens navn er ikke kjent. Tidligere hypoteser, som avledet navnet på byen fra etternavnet Łodzic, fra łoza (piletre), fra elven Łódka, eller fra fornavnet Włodzisław er i lys av nyere forskning alle blitt avkreftet. Łódź betyr ellers båt på polsk, noe som også kommer frem på Łódź’ byvåpen.

[rediger] Geografi

Byens areal utgjør 294,4 km². Det laveste punktet i Łódź ligger 163,6 meter over havet – det høyeste – 284,1 meter over havet. Området innenfor byens administrative grenser skråner nedover i retningen nordøst til sørvest.

Gjennom Łódź renner 18 større og mindre elver og vannløp: Bzura (med sideelven Łagiewniczanka), Dobrzynka, Gadka, Jasień (med sideelven Karolewka), Łódka (med sideelven Bałutka), Miazga, Ner (med sideelven Jasieniec), Olechówka (med sideelven Augustówka), Sokołówka (med sideelvene Aniołówka (med sideelven Zimna Woda), Brzoza og Wrząca). Dette er imidlertid små vannløp, som i byens sentrum for det meste renner skjult i underjordiske kanaler. Til sammen er 1,29 km² av byarealet dekket av vann.

Łódź grenser med byene Aleksandrów Łódzki, Konstantynów Łódzki, Zgierz, Pabianice og gminaene Aleksandrów Łódzki, Andrespol, Brójce, Nowosolna, Pabianice, Rzgów, Stryków og Zgierz.

[rediger] Klima

Byen ligger i et temperert område, i overgangssonen mellom det maritime og kontinentale klima. De kaldeste månedene er januar og februar med middeltemperaturer mellom -3 °C og -12 °C. Den varmeste måneden er juli med middeltemperaturer mellom 17,7 °C og 21 °C. Den årlige middeltemperaturen ligger på 8,4 °C, mens den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 550-600 millimeter.

[rediger] Administrativ inndeling

Inndeling i bydeler samt det høyeste og laveste punkt i Łódź

Łódź består av fem bydeler (dzielnice); Bałuty, Górna, Polesie, Śródmieście og Widzew, som igjen kan deles inn i 36 mindre administrative hjelpeenheter (osiedla).

Bydel	Areal		Befolkning
Bydel	km²	%	Befolkning
Bałuty	78,9	26,8	220 182
Górna	71,9	24,4	179 958
Polesie	46,0	15,6	148 563
Śródmieście	6,8	2,3	79 471
Widzew	90,8	30,9	139 454
Sum	294,4	100,0	767 628

[rediger] Utdanning

Musikkhøyskolen i Łódź

Łódź er hjemstedet til over 100 000 studenter fordelt på 23 høyskoler, hvorav seks er statlige og 17 er private. Blant de statlige universitetene finnes: