Żagań

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Żagań
Andre navn	Sagan, Záhaň, Saganum

Żagańs våpen	Żagańs flagg
Województwo (Voivodskap)	Lubuskie (Lubusz-voivodskapet)
Powiat (distrikt)	Żagań
Gmina (kommune)	Żagań
Bystatus	1285
Byens areal	39,92 km²
Byens beliggenhet	51° 37' N, 15° 19' E
Befolkning	26 665 (2004)
Befolkningstetthet	668/km²(2004)
Ordfører	Sławomir Jan Kowal (siden 2002)
Hjemmeside	http://www.um.zagan.pl/

Kartet viser Żagańs plassering i Polen

Żagań (polsk Żagań, tysk Sagan, tsjekkisk Záhaň, latin Saganum) er en by og en kommune i Lubusz-voivodskapet i Nedre Schlesien ved Bóbr-elva. Byen har ligget i det sørvestlige Polen siden 1945. Den lå tidligere i Tyskland. Den er blant annet kjent for det barokke Sagan-slottet fra 1670.

[rediger] Areal

Ifølge data for 2002 har Żagań et areal på 39,92 km², inkludert:

dyrket jord: 14%
skogsmark: 48%

[rediger] Demografi

Ifølge data for 30. juni 2004:

Beskrivelse	Generelt		Kvinner		Menn
enhet	pers.	%	pers.	%	pers.	%
befolkning	26 665	100	13 931	52,2	12 734	47,8
befolkningstetthet (pers./km²)	668		349		319

[rediger] Historie

En legende sier at byen ble grunnlagt av Żaganna, barnebarnet til den mytiske herskeren Krak (som hadde grunnlagt Kraków). Ifølge historikere ble Żagań grunnlagt av prinsen Bolesław IV Kędzierzawy i midten av 12. århundre. I historiske kilder er Żagań nevnt for første gang i 1202. I 1285 fikk Żagań bystatus, og tilhørte fra 1252 hertugdømmet Glogow/Glogau. Byen var fra 1413 til 1472 sete for et selvstendig fyrstedømme. I 1472 ble fyrstedømmet og byen solgt til Wettinslekten. Under hertug Henrik den fromme (1539-41) utbredte reformasjonen seg. Kurfyrst Moritz av Sachsen overlot Sagan i 1549 til den bøhmiske kongen Ferdinand I. I 1627 kom den legendariske Albrecht von Wallenstein i besittelse av byen. På invitasjon fra Wallenstein virket den berømte astronomen og matematikeren Johannes Kepler i byen mellom 1627 og 1630, og monterte den aller første lynavlederstangen i Europa. Byens viktigste kultur- og vitenskapssentrum var klosteret til Augustinerordenen. Under den første schlesiske krig kom byen under Preussen, og ble gitt som len av kronen til forskjellige familier. På slutten av det 18. århundre ble byen styrt av familiene Biron og Talleyrand, og perioden var byens gullepoke når den ble besøkt av blant annet Franz Liszt. Byen ble gitt som len så sent som i 1844, som siste preussiske kronlen, og lensavhengigheten utløp først i 1935. Under annen verdenskrig ble byen erobret av Den røde armé og gitt til Polen. Befolkningen ble fordrevet.