Angola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Angola Republikken Angola

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Portugisisk
Hovedstad:	Luanda
Styreform: President: Statsminister:	Demokratisk republikk José Eduardo dos Santos Fernando da Piedade Dias dos Santos
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 22 1 246 700 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 71 11 190 786 8,98/km²
HDI:	0,445 (rangert som nr. 160)
Uavhengighet fra: Dato	Portugal 11. november 1975
Valuta:	Kwanza `(AOA)`
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	11. november
Nasjonalsang:	«Angola Avante!»
Toppnivådomene:	.ao
Kart over Angola:

Angola er et land som ligger på vestkysten av Afrika. Landet grenser til Namibia, Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo og Zambia. Hovedstaden Luanda har omlag 3 millioner innbyggere.

Angola har store naturressurser som olje, gass og diamanter, men allikevel er Angola et fattig land. Arbeidsledigheten antas å ligge på mellom 50 og 70 prosent, og under 40 prosent av befolkningen kan lese og skrive.

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Angolas historie

Angola var en portugisisk koloni og senter for den portugisiske slavehandelen til Brasil helt fra 1500-tallet. Rundt 1960 ga de andre europeiske kolonimaktene opp å holde sine kolonier i Afrika, men Portugal nektet fortsatt å gi opp sine. Dette førte til at angolanerne tok til våpen for å frigjøre seg, og i 1975 trakk også Portugal seg ut av sine afrikanske kolonier. Etter dette brøt det ut borgerkrig mellom frigjøringsbevegelsen MPLA som ble støttet av Østblokken og UNITA som ble støttet av USA og apartheidregimet i Sør-Afrika. Kubanske og sørafrikanske styrker deltok på hver sin side i borgerkrigen.

De første forsøk på å inngå en fredsavtale ble innledet i 1991. Det ble avholdt et valg som MPLA vant, noe som gjorde at UNITA fortsatte borgerkrigen. Resultat av borgerkrigen ble massiv fattigdom, flyktninger og en skakk-kjørt økonomi. I 1994 ble det igjen forsøkt å inngå en fredsavtale, Lusakavtalen. FN-styrker ble innsatt for å sikre avtalen, men det ble aldr oppnådd fullstendig fred og i 1998 brøt avtalen fullstendig sammen. UNITAs leder Jonas Savimbi ble drept i februar 2002, og en ny fredsavtale ble påbegynt i april 2002. Avtalen bygger på Lusakaavtalen og har innebært at en rekke av UNITAs soldater er blitt integrert i Angolas hær. De øvrige soldatene befinner seg i egne leire.

Generelt er landet preget av de store ødeleggelsene etter borgerkrigene, og det anslås at cirka 4 millioner av landets 14 millioner innbyggere er interne flyktninger. Landet står derfor over for et stor gjenoppbyggingsarbeide.

[rediger] Politikk

Den utøvende grenen av styresmakten består av presidenten, statsministeren (for tiden Fernando da Piedade Dias dos Santos) og rådet av ministere. For tiden er den politiske makten konsentrert i presidentskapet. Ministerrådet som består av alle ministere og viseministere, møtes regelmessig for å diskutere politiske saker. Guvernører i de 18 provinsene er utnevnt av og tjener presidenten. Grunnloven fra 1992 etablerte grovlinjene i styresmaktens struktur og inneholder rettighetene og pliktene til borgerne. Det juridiske systemet er basert på portugisisk og vanlig lov, men er svak og fragmentert, og domstolene opererer bare i 12 av de mer enn 140 kommunene. En høyesterett tjener som appellinstans. En grunnlovsdomstol med dømmende vurdering har aldri blitt lagt ned i grunnloven til tross for statlig autorisering.

Den 27 år lange borgerkrigen i Angola herjet landets politiske og sosiale institusjoner. FN anslår at landet har 1,8 millioner internt fortrengte mennesker, mens det generelt aksepterte tallet for krigspåvirkede mennesker er 4 millioner. Dagliglivets forhold i landet og spesifikt Luanda (med en befolkning på 4 millioner) speiler kollapsen av den administrative infrastrukturen i tillegg til mange sosiale institusjoner. Den pågående alvorlige økonomiske situasjonen forhindrer stort sett styresmaktens støtte til sosiale institusjoner. Sykehus er uten medisiner eller grunnleggende utstyr, skoler er uten bøker og offentlig ansatte mangler ofte grunnleggende forsyninger for deres daglige arbeid.

Presidenten har annonsert regjeringens intensjon om å holde valg i 2006. Disse valgene vil ble de første siden 1992 og skal både velge en ny president og en ny nasjonalforsamling.

[rediger] Sport

Angola overasket suverent og kvalifiserte seg til fotball-VM i Tyskland 2006. men klarte ikke og avansere til 8. dels-finalene. Og Angola har også ett godt handball-lag til og være ett lite land i Afrika.

[rediger] Provinser

Angola er delt inn i 18 provinser (provincias) og 158 distrikter (municipios). Provinsene i Angola er:

13 Lunda Sul
14 Malanje
15 Moxico
16 Namibe
17 Uige
18 Zaire

[rediger] Geografi

Angola grenser til Namibia i sør, Zambia i øst, den Demokratiske Republikken Kongo i nordøst og Atlanterhavet i vest. Ekslaven Cabinda grenser også til Republikken Kongo i nord. Angolas hovedstad, Luanda, ligger ved Atlanterhavskysten i nordvest i landet. Angolas gjennomsnittstemperatur ved kysten er 16°C om vinteren og 21°C om sommeren.

[rediger] Økonomi

Angolas økonomi har gått gjennom en periode med rask forandring de senere årene og har gått fra forvirringen skapt av et kvart århundre med krig til å bli den raskest voksende økonomien i Afrika og en av de raskeste i verden. Vekst er nesten fullstendig drevet av voksende oljeproduksjon som passerte 1,4 millioner fat per dag sent i 2005. Kontrollen over oljeindustrien ligger i Sonangol-gruppen, et konglomerat som eies av den angoliske staten. Økonomien vokste med 18% i 2005, veksten er ventet å nå 26% i 2006 og bli over 10% i resten av tiåret. Sikkerheten som fredsavtalen i 2002 brakte har ført til fornyet bosetning av fire millioner forflyttede mennesker, noe som har resultert i økning i landbruksproduksjonen i stor skala. Med inntektene fra oljeeksporten har regjeringen satt i gang ambisiøse utviklingsprogram i bygging av veier og andre grunnleggende infrastruktur for nasjonen.

Den ustabile politiske situasjonen i landet har ført til at utenlandske investorer ikke tør investere. Hittil er det nesten bare oljeselskaper som har våget å investere i Angola, men da kun på de angolske off-shorefeltene. Hittil har ingen våget å investere i oljefelt på fastlandet. Blant norske selskaper som opererer i Angola finner man Statoil, Hydro og Det Norske Veritas. Angola har en utbredt korrupsjon og ble i 2002 ranket på femdelt 124. plass i Transparency International Corruption Perception (av i alt 133 land).

Norges økonomiske bistand til Angola er på 35,5 millioner kroner (2004).

[rediger] Demografi

Angola har tre etniske hovedgrupper, alle snakker et bantu.språk: Ovimbundu 37%, Mbundu 25% og Bakongo 13%. Andre grupper er Chokwe (eller Lunda), Ganguela, Nhaneca-Humbe, Ambo, Herero og Xindunga. I tillegg utgjør mestiçoer, angolere av blandet europeisk og afrikansk opphav, utgjør rundt 2% med en liten (1%) befolkning av hvite, hovedsakelig etnisk portugisere. Portugiserne utgjør den største ikke-afrikanske befolkningen med minst 30 000, men mange innfødte angolere kan kreve portugisisk nasjonalitet under portugisiske lover.

I 1975 slo 250 000 cubanske soldater seg ned i Angola for å hjelpe MPLA-styrkene med å kjmepe for dens uavhengighet. Disse cubanerne er av europeisk og asiatisk (hovedsakelig kinesisk) opphav, mens andre inkluderte dem av ren afrikansk og mulatt-opphav som hadde forfedre i Angola. Men i 1989 forlot nesten alle cubanerne landet etter en fredsavtale ble signert av Angola, Cuba og Sør-Afrika.

Portugisisk er både det offisielle og dominerende språket og blir snakket i hjemmene til rundt to tredjedeler av befolkningen, inkludert cubanerne, portugisere og mestiçoer, og som et sekundært språk av mange flere. 40% av angolerne, inkludert afrikaanerne og resten av svarte, snakker afrikaans og bantu-språkene (mest utbredt av disse er ovimbunda, kimbundu og kikongo) som deres morsmål. Mange utdannede angolere kan snakke engelsk som andre eller tredjespråk. Cubanerne snakker spansk, men nesten ingen av deres etterkommere snakker det.

Den store majoriteten av innbyggerne er av bantu-opphav med noe blanding i Kongo-distriktet. I sørøst finnes det forskjellige stammer av buskmenn. De mest kjente av bantu-stammene er ba-kongo (ba-fiot) som hovedsakelig holder til i nord, og abunda (mbunda, ba-bundo) som okkuperer den sentrale delen av landet som tar sitt navn fra ngola-stammen til abunda. En annen av disse stammene, bangala, som lever på den vestre breddeb av øvre kwango, må ikke forveksles med bangala i midten av Kongo. I abunda finnes det betydelig portugisisk blod. Ba-lunda bor i Lunda-distriktet. Langs øvre Kunene og i andre distrikter av platået bor det boere. Boerbefolkningen er på rundt 2000. I kystlandsbyene er majoriteten av de hvite innbyggerne portugisere.

Katolisismen forblir den dominerende religionen, selv om et økende antall kirker skaffer seg flere tilhengere, særlig evangelisme. Innfødte religioner er fremdeles nokså viktige i Angola.

[rediger] Kultur

Den mest berømte angolanske folkesangen er Kumbaya (Vær meg nær, O Gud). Men dens opphav i Angola er omstridt blant lingvister som antar at den oppstod i Gullah, et blandingsspråk fra kysten av Sør-Carolina/Georgia. Dersom dette er korrekt, så må sangen ha blitt eksportert til Angola, mest sannsynlig av amerikanske misjonærer, og så gjenoppdaget der på et senere tidspunkt.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Styresmakt

Republic of Angola Styresmaktens offisielle portal
Angolas nasjonalforsamling offisiell side (på portugisisk)

[rediger] Nyheter

allAfrica - Angola - Nyhetsoversikt
Angola Press - Regjeringskontrollert nyhetsorgan (på portugisisk, fransk og engelsk)
Angonoticias (på portugisisk) - En populær nyhetskilde i Angola
Mangole (på portugisisk) - Nyhetskilde i Angola
Jornal de Angola (på portugisisk) - En populær avis i Angola

[rediger] Oversikt

[rediger] Annet

Angola Conflict Briefing

Den afrikanske union (AU)

Land i Afrika

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../a/n/g/Angola.html»

Kategorier: Angola | Land i Afrika | Tidligere portugisiske kolonier