Bassgitar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bassgitaren, eller el-bassen, ble oppfunnet av Leo Fender i 1951, i det fremdeles eksisterende selskapet Fender. De laget en bass som ble kalt Precision bass. Navnet PRECISION fordi den elektriske Fender Precision Bass hadde tverrbånd som delte inn halsen i nøyaktig tonehøyde. Dermed er den lettere å spille rent på enn en (båndløs) kontrabass.
Det finnes også båndløse el-basser, såkalt «fretless» bass. Sistnevnte er særlig populære blant jazzbassister, men er mer krevende å spille på ettersom fingerplasseringen er så mye mer kritisk.
I dag er begge varianter av el-bassen vanlige jazzinstrumenter, og varianten med bånd er nærmest uunnværlig i rockemusikk og de fleste andre elektrisk forsterkede musikkformer.
Vanligvis har bassgitaren fire strenger, som er stemt lik strengene på en kontrabass, og klinger i ‚E - ‚A - D - G. De tilsvarer dermed de fire dypeste strengene på en vanlig gitar, bare en oktav lavere. Videre finnes det bassgitarer med fem strenger med ,,H som dypeste streng, og basser med seks strenger som da vanligvis er stemt i ,,H - ,E - ,A - D - G - c, eller de kan være stemt som strengene på en vanlig gitar, bare en oktav dypere.
Som ved alle andre strengeinstrument finnes det basser med et mer «eksotisk» antall strenger, som tostrengere, trestrengere, sjustrengere osv. Etter prinsippet fra tolvstrengers-gitaren finnes det også dobbelkorige el-basser, som for hver grunnstreng har en oktavstreng (eller to eller tre, for trekorige og firkorige basser) som klinger med.
El-bassen er utstyrt med magnetiske eller elektroniske pickups, som fanger opp vibrasjonen fra strengene. Moderne el-basser har gjerne «aktive» pickups, som er utstyrt med en batteridrevet forforsterker som er innebygget i bassen. Med denne teknikken får man bedre gjengivelse av overtoner, og man kan heve eller senke de høye og dype tonene. Ved passive pickups kan man bare senke de høye tonene. I det siste har det dukket opp optiske systemer basert på piezoelektrisitet, som gjør det mulig å bruke ikke-magnetiske strenger.
For å spille på en el-bass må man ha en bassforsterker («bass amp»), som bassen er forbundet til via en jack-kabel eller en XLR-kabel. Bassforsterkere for bruk i et band bør ha en utgangseffekt på minst 150 Watt ved 8 Ohm (ca. 250 Watt ved 4 Ohm). I rockeband som spiller høy musikk, er en forsterker med 400 Watt slett ikke overdimensjonert.
