Bijeljina
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bijeljina (kyrillisk: Бијељина) er en by og kommune i nordøstlige deler av Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Byen ligger på den flate og fruktbare sletten Semberija bare 6 km fra grensen til Serbia.
Det anslås at det bor mellom 125 000 og 150 000 mennesker i Bijeljina. Det siste nøyaktige antallet er fra en folketelling i 1991 som oppga en befolkning på 96 796.
Byen ble første gang nevnt i dokumenter etter presten Dukljanin, der han nevner at grev Bele-Pavlimir vant over ungarere i «dalen Belina». Bijeljina ble også nevnt 3. mars 1446, da en handelsmann fra Dubrovnik ble ranet her.
Bijeljina har i de siste 500 åra skiftet ut hele befolkningen. Første gang var da tyrkerne kom i 1520 og andre gang da østerrikerne kom i 1716.
Den eldste bygningen i byen stammer fra tiden omkring 1548, og er et serbisk kloster kalt Tavna.
Serberne fra dette området støttet oppstanden ledet av Karadjordjević, men de mislyktes, og de led store nederlag i forsøk på å frigi fangede serbere fra tyrkerne i tiden 1875-1878.
