Bosnia-Hercegovina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bosna i Hercegovina Босна и Херцеговина Bosnia-Hercegovina

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Intet

Offisielle språk:	Bosnisk, kroatisk og serbisk
Hovedstad:	Sarajevo
Styreform: Presidentskap: Ministerrådsformann:	Forbundsrepublikk Željko Komšić (bosnisk-kroatisk) Nebojša Radmanović (bosnisk-serbisk)) Haris Silajdžić¹ (bosnjak)) Adnan Terzić
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 124 51 129 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 120 4 025 476² 78,7/km²
HDI:	0,786 (rangert som nr. 68)
Uavhengighet fra: Dato	Jugoslavia 1. mars 1992
Valuta:	Konvertibel mark
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	25. november
Nasjonalsang:	«Intermeco»
Toppnivådomene:	.ba
Kart over Bosnia-Hercegovina:
¹Nåværende formann i presidentskapet ²Befolkningsestimater varier veldig fordi det ikke har vært folketelling i landet siden 1991

Bosnia-Hercegovina er et land i Sørøst-Europa. Landet er omgitt av land på alle sider, med unntak av en liten kyststripe i sør imot Adriaterhavet. Landet grenser til Kroatia i vest og Serbia og Montenegro i øst. Fram til 1992 var landet en republikk i den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.

Historie

Se også Jugoslavias historie.

Bosnia var en del av Illyria i oldtiden. Fra 600-tallet ble Bosnia erobret av slaviske stammer, og på 1400-tallet kom området under tyrkisk kontroll. Kort etter at tyrkerne overtok herredømmet over Bosnia, antok det tidligere kristne folket islamsk trosbekjennelse. I likhet med albanerne, og i motsetning til for eksempel serbere, montenegrinere og grekere, lot bosnierne seg i likhet med andre folkegrupper med liten innflytelse massekonvertere til islam, som var okkupasjonsmaktens religion. Majoriteten av (bosnierne) holder fortsatt (i 2006) fortsatt fast på denne religionen som ble påført/påtvunget dem av okkupanter fra Tyrkia/Det osmanske riket for kun 500 år siden.

I 1878 okkuperte Østerrike-Ungarn Bosnia, og etter første verdenskrig ble Bosnia en del av Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble Bosnia en delrepublikk av Jugoslavia, noe som varte helt til landet erkllærte seg selvstendig i 1991.

Se hovedartikkel: Bosnia-krigen

I oktober 1991 erklærte Bosnia seg selvstendig,etter en demokratisk valgstemning, men dette ville ikke de omtrent 32 % serberne i landet gå med på. Det oppstod derfor kamper mellom den bosnisk bosnjak-dominerte regjeringen og serbiske separatister som ble støttet av Jugoslavia og Slobodan Milošević. Krigen, som etter hvert involverte både bosniske bosnjaker, serbere og kroater, ble ført med stor grusomhet fra serbisk side. Milosevic startet en etnisk rensing, som resulterte i at nærmere 150 000 bosniske bosnjaker ble drept, men også serberne led tap. I tillegg medførte det flere tusen bosniske flyktninger. FN og EU, som i starten var lite villig til å gripe aktivt inn i konflikten, stasjonerte senere fredsbevarende styrker i landet. FN ble likevel sterkt kritisert for at FN-soldatene ikke tok parti med bosniske-muslimer, som var de største ofrene i krigen. At FN vedtok våpensanksjoner for å hjelpe Bosnia, hadde bare gitt flere fordeler for Milosevic.

I mars 1994 inngikk bosniske kroatere og den bosnisk bosnjakiske regjeringen i Sarajevo en avtale om føderasjon, slik at kampene mellom Bosniske Bosnjakker og kroatere tok slutt. Etter hvert så NATO seg nødt til å gripe inn, og startet med å bombe serbiske stillinger på oppdrag fra FN. Høsten 1995 rykket serbiske styrker inn i Srebrenica, som egentlig var blitt erklært en sikkersone av FN, og drepte 8 000 sivile muslimer. Kroatere og bosniske regjeringsstyrker utførte flere offensiver og klarte etter hvert å drive serberne tilbake fra områder som de hadde holdt i flere år. Totalt kostet krigen 200 000 mennesker livet, og rundt 2,5 millioner mennesker fra alle parter ble drevet på flukt.

Geografi

Utdypende artikkel: Bosnia-Hercegovinas geografi

Landet har stort sett fjellandskap og ligger sentralt i De dinariske alper. Den nordøstlige delen av landet strekker seg inn i de sørlige områdene av Den pannoniske slette, mens sørlige deler av landet grenser til Adriaterhavet. Landet har bare 20 km kystlinje rundt byen i Neum i Hercegovina-Neretva kommune, og er innelåst mellom kroatiske landområder og territorialfarvann.

Store byar er hovudstaden Sarajevo, Banja Luka, Bijeljina, Srebrenica, Tuzla, Zenica og Mostar, som er hovedstad i Hercegovina.

Nær 50 % av Bosnia-Hercegovina er dekket av skog. De største skogene finnes sentralt og i østlige og vestlige deler av Bosnia. De nordlige områdene av Bosnia har svært fruktbare jordbruksområder langs elven Sava.

Klima

Bosnia-Hercegovina har et variert klima der værforholdene kan endre seg mye over korte avstander. Lavtrykk i Middelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot fjellene om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene av Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske alper kan få 4000 mm nedbør i løpet av et år, mens kystbyene bare får omtrent 1000 mm. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer. Mostar, ved Neretva, er en av de varmeste byene i Europa.

De lavereliggende områdene i nord har et klima som er mer likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt kosavavind) fra Karpatene kan strømme sørover. Fjellene i vest verner disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.

Demografi

Ifølge folketellingen i 1996 er 46 % av innbyggerne bosnjaker, dvs. bosniere med muslimske røtter, 38 % serbere, altså bosniere med ortodoks-kristen bakgrunn og 15 % kroater, bosniere som er katolikker.