Blodgivning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blodgivning beskriver metoden for hvordan frivillige donorer gir blod med den hensikt at dette kan overføres til medisinsk trengende - ved såkalt transfusjon eller blodoverføring.
Personer som gir blod kalles blodgivere eller donorer - hvorav det skal finnes et antall i størrelsesorden 90-100.000 i Norge.
I Norge er blodgivning et offentlig anliggende og styres fra sykehus, men private organisasjoner som Norges Røde Kors kan i mange byer være tappested.
[rediger] Blodtyper
Det finnes flere blodtyper som er viktige å ta hensyn til under blodoverføring. I A, B, O systemet kan blodlegemene ha et antigen for gruppe A og gruppe B. Fravær av gruppe A og B betegnes gruppe O. I blodets serum er det antistoffer mot A for de som ikke har blodtype A, og antistoff for B, for de som ikke har type B.
Blodtypene A, B, AB og O betegnes alle med + eller - etter for å angi Rhesus gruppen. Den sjeldneste blodtypen er AB-.
Rhesusfaktoren er et tredje antigen som ca 85% av befolkningen har. Disse betegnes som Rhesus positive. De Rhesus negative mangler antigenet. Dersom de får Rh positivt blod i kroppen kan de utvikle antistoff (antiD) mot rhesusfaktoren.
