BMP-3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

BMP-3 er en sovjetisk stormpanservogn. Den er etterfølgeren til BMP-2, og ble først sett av vestlige observatører under en militærparade i Moskva i 1990. Den blir produsert av Kurganmashzavod i Kurgan, Russland.

Vogna er eller har vært i bruk i Russland, de Forente arabiske emirater, Kypros, Kuwait og Sør-Korea.

Innhold 1 Historie 2 Teknisk 3 Varianter 4 Andre kjøretøyer basert på BMP-3-chassis 5 Kilder 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Designbyrået Kurgan, som hadde utviklet BMP-1 og BMP-2, utviklet BMP-3 under A. Blagonravov. De jobbet ut fra en lett stridsvogn fra 1970-tallet som aldri hadde blitt satt i produksjon. To prototyper, Objekt 688 fra Kurgan og Objekt 934 fra BMD i Volgograd, hadde blitt tatt fram, men ble avvist av hæren da de ikke var tilstrekkelig forbedret i forhold til BMP-1/2. Begge prototypene ble dog brukt som basis for andre kjøretøyer, og BMP-3 har trekk fra begge to. 688 hadde en eksternt montert 2A42 30 mm maskinkanon og chassiset var basert på Objekt 685 lett stridsvogn, men med ny motor.

Et nytt våpensystem ble tatt fram, kalt 2K23. Det var en 100 mm riflet kanon, 30 mm 2A72 maskinkanon og en 7,62 mm koaksial mitraljøse. Det nye kjøretøyet ble kalt BMP-3 og kom i tjeneste i 1990. En kort stund ble kjøretøyet kalt Soviet Infantry Fighting Vehicle M1990/1 av Nato.

Fram til 1997 hadde rundt 750 kjøretøyer blitt bygget. De fleste av disse ble eksportert. I 1993 var prisen for en BMP-3 USD 800 000.

Den første eksportkunden var Abu Dhabi, en del av de Forente arabiske emirater. De bestilte 330 kjøretøyer, som ble levert mellom 1992 og 1995. Disse kjøretøyene hadde en del modifikasjoner (se under Varianter).

[rediger] Teknisk

Vognføreren sitter framme i midten av skroget og har fem periskoper. Vognkommandøren sitter til høyre i tårnet og har en luke med integrerte periskoper, dag- og nattsikter og en lyskaster. Skytteren sitter til venstre i tårnet. To av infanteristene kan betjene de to mitraljøsene av type PKT som er montert foran i skroget.

Skytteren har et dagsikte med 8× forstørrelse og et nattsikte med 5,5× forstørrelse, en 1V539 ildledningsdatamaskin og en 1D16-2 laser avstandsmåler.

Pansringen er laget av helsveiset aluminium. Gulvet og fronten av skroget, samt fronten på tårnet, har spatiert panser. BMP-3 kan utstyres med forsvarssystemet Arena, som består av en radar og en datamaskin som beregner banen til innkommende prosjektiler og automatisk skyter på dem.

Bevæpningen består av en 100 mm 2A70 riflet semiautomatisk kanon med mulighet for å fyre panservernmissiler av typen 9M117 (Nato-navn: AT-10 Stabber og offisielt navn russisk navn på BMP-3-versjonen er 9K116-3) gjennom løpet. Høyeksplosive granater lades automatisk, mens missilene må lades manuelt. Granatene er enten av typen 3UOF17 eller 3OF32. Skuddtakten er 8-10 skudd i minuttet. Koaksialt med kanonen er det montert en 30 mm 2A72 maskinkanon og en 7,62 mm mitraljøse. Hele våpensystemet samlet kalles 2K23. To ekstra 7,62 mm mitraljøser er montert foran i skroget.

Det er rom for 39 granater til hovedkanonen og åtte missiler, i tillegg til 300 skudd for maskinkanonen.

Ildledningssystemet inkluderer en ildledningsdatamaskin av type 1V539, en 1D16-2 laseravstandsmåler som er montert i en boks over hovedskytset og en metereologisk sensor. Skytteren har et stabilisert sikte av typen 1K13-2 med en forstørrelse i dagmodus på 8× og en forstørrelse i nattmodus på 5,5× Han har også et reservesikte av type PPB-2 med en forstørrelse på 2,6×. Vognkommandøren har et kombinert sikte av type 1P3-10 med en forstørrelse på 1,2 og 4×. Han har også et periskop av type TKN-3MB med en forstørrelse i dagmodus 5× og i nattmodus på 3×

Motoren er en UTD-29M dieselmotor på 500 hk. Den er montert på tvers lavt bak i skroget og driver beltene i tillegg til to vannjeter. Girkassen er hydromekanisk, og har fire gir framover og ett bakover. Den er montert til venstre for motoren. Luftinntak og utlufting er på vogntaket, på høyre side. Eksosen kommer ut på venstre side av skroget, like over beltene. Hjulopphenget er hydropneumatisk og lar vognføreren justere bakkeklaringen mellom 190 og 510 mm. Støtdempere er montert på det første, andre og sjette hjulsettet.

Bak i skroget er det to store dører for infanteriet, og to mindre luker på dekket. Vogna er beskyttet mot ABC-våpen.

Vogna er amfibisk, og drives framover i vannet av vannjetene på hver side. Før vannet entres slås lensepumpene på, en kort snorkel monteres på og vannbrettet foran felles ned. Vogna kan bæres av helikopteret Mi-26 eller transportflyene Antonov An-12 eller C-130 Hercules og kan slippes i fallskjerm på en spesiell palle.

[rediger] Varianter

BMP-3K

Kommandovogn med ekstra navigasjons- og sambandsutstyr. Seks-manns mannskap og samme bevæpning som stormpanservognversjonen. Sambandsutstyret inkluderer to radioer, intercom og strømaggregat. Kan også utstyres med SAGEM termisk sikte.

BMP-3F

Forbedrede amfibiske egenskaper

BMP-3K

Oppklaringskjøretøy

BMP-3M

Modernisert med ny motor og nytt tårn

Abu Dhabi-versjon

Modifisert med blant annet Namut termisk sikte på venstre side av tårnet.

[rediger] Andre kjøretøyer basert på BMP-3-chassis

BRM-3 Rys

Oppklaringskjøretøy. Rys betyr «gaupe».

BMP-3 kjøreskolekjøretøy

Tårn og bevæpning er fjernet, og et overbygg med plass til instruktør montert.

BREM-L

Bergepanser

En rekke prototyper, blant annet med Mistral luftvernmissiler, 120 mm bombekaster eller panservernmissiler, har blitt tatt fram.

[rediger] Kilder

• Jane's Armour and artillery 1997-98, ISBN 0-7106-1542-6

[rediger] Eksterne lenker

• Army Technology (engelsk)
• Federation of American Scientists (engelsk)