Cappelen (slekt)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cappelen er en norsk slekt som har sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 20 km. fra byen Wildeshausen i Nord-Tyskland. I Wildeshausen er slekten kjent som håndverkere og medlemmer av byrådet fra 1400-tallet. Til Norge innvandret slekten i 1653 med Johan von Cappelen (1627–88), som arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier.
Slekten i Norge sluttet å bruke «von» i navnet fra midten av 1800-tallet.
Innhold |
[rediger] Slektens hovedgrener
Slektens hovedgrener stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan:
- Johan von Cappelen jr. (1658–98), som var fogd i Lier etter faren,
- Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i Fossesholm i Eiker, og
- Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien.
[rediger] Eldste sønns gren
I Johan jrs gren er bl.a. misjonær på Grønland, Peter Andreas Cappelen (død 1800) og kontorsjef i Stortinget, Johan Henrik Cappelen (1838–1900).
I denne grenen er det flere leger, blant annet Axel Cappelen og Christian Cappelen, samt arkitekt Per Cappelen (1921–78), Oslo, gift med arkitekt Molle Cappelen (1922–86) født Heyerdahl.
En linje av denne grenen er særlig bosatt i Trondheim. Til den hører Johan Cappelen (1889–1947) som var justisminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945, Catharina Cappelen gift med Ivar Lykke, psykiater Johan Christian Cappelen, barnevernkonsulent Yngve Cappelen og filmklipper Diderik Cappelen.
Denne slektsgrenen bor også i Danmark og USA.
[rediger] Grenen fra Fossesholm
Gabriel var far til etatsråd Jørgen von Cappelen (død 1785), som eide hele Fossesholm og bygde om gården omtrent til slik den er i dag. Jørgen var gift med Magdalena Larsdatter Darjes, men de var barnløse. Deres alliansevåpen er bl.a. brodert på antependiet i Kongsberg kirke.
Gabriel var også far til Diderich von Cappelen (død 1762) på Fossesholm. Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederick Wilhelm Cappelen (død 1921), Minneapolis, USA, som Cappelen Memorial Bridge er oppkalt etter, og disponent Haagen Cappelen som var ordfører i Tønsberg 1929–1933.
En etterkommer er Diderich Cappelen Møystad (feilaktig betegnet som Diderich Møystad Cappelen).
[rediger] Grenene fra Skien
I Ulrich Friderichs gren er bl.a. hans sønnesønn, brukseier, grosserer og skipsreder Diderich von Cappelen (1734–94), Skien, som var far til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828), Skien, og Peder Juel von Cappelen (1763–1837) som var grosserer i Drammen, jernverkseier og politiker.
Blant Diderichs (død 1794) andre barn i første ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, var også Cathrine von Cappelen gift med statsråd Carsten Tank, eier av Rød herregård ved Halden. De var foreldre til den norske misjonæren Otto Tank i Mellom- og Nord-Amerika.
Diderich (død 1794) var i sitt andre ekteskap med Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording), far til Realf von Cappelen (1791–1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Anna Sofie Cappelen (1854–1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).
Eidsvollsmannen Didrich (død 1828) eide omfattende jord- og skogeiendommer, særlig i Skiensområdet, midtre og øvre Telemark.
[rediger] Grenen fra Holden, Ulefoss
Eidsvollmannen Didrich (død 1828) var i sitt første ekteskap med Maria Plesner (død 1800), far til jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866), Ulefoss. Diderik arvet eiendommer som var kjøpt av hans fars farfar i 1729, mens Diderik selv kjøpte Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i 1835. Diderik var gift med Henriette Løvenskiold og far til bl.a. jernverkseier Severin Diderik Cappelen, Ulefoss, og maleren August Cappelen (1827–52).
Severin Dideriks sønn, kammerherre, cand.mineral. Diderik Cappelen (1856–1935) moderniserte og omla virksomhetene, samt kjøpte Vrangfoss. Han fant et ukjent, sjeldent mineral ved Langesundsfjorden som etter ham fikk navnet cappelenitt. Han var far til godseier H.S.D. Cappelen som fikk anlagt kraftverket ved Vrangfoss, og som var far til sivilingeniør Diderik Cappelen, hvis sønn siviløkonom Carl Diderik Cappelen er den nåværende eieren. Disse familiemedlemmene har stadig modernisert virksomhetene og jernstøperiet er et av de åtte gjenværende i Norge.
H.S.D. Cappelen var også far til August Cappelen, Oslo, som var styreformann og eier av elektrisitetsfirmaet Sønnico AS, og far til bl.a. aksjemegler Fredrik Cappelen. H.S.D. Cappelens datter er Anette Skaugen født Cappelen, Oslo, gift med skipsreder Brynjulf Skaugen.
[rediger] Grenen fra Gjemsø kloster, Skien
Eidsvollmannen Didrich (død 1828) var i andre ekteskap med Marie Severine Blom, far til konsul Hans Blom Cappelen (død 1846), Gjemsø (Gimsøy) kloster, gift med kusinen Benedicte Cappelen («Hans Cappelens Enke»). De var foreldre til bl.a. godseier, stortingsrepresentant Didrik Cappelen (1836–1914), Skien, som var far bl.a. til Didrik («Diddi») Cappelen (død 1941), høyesterettsadvokat i Kviteseid og senere i Skien, forsvarer bl. a. for arbeidere tiltalt etter Menstadslaget, og en periode konstituert fylkesmann i Telemark.
«Diddi» Cappelen var far til Didrik («Dixe») Cappelen (1900–70), Skien. «Diddi» og «Dixe» var 1940 i ledelsen av motstanden i Telemark mot naziokkupasjonen, men de ble røpet og arrestert. «Diddi» var også far til motstandsmannen Hans Cappelen («Hasse») (1903–79), Oslo, og til messearrangøren Ingrid («Linge») Langaard, født Cappelen. Alle disse har etterkommere idag.
Benedicte og Hans Blom Cappelen (død 1846) var også foreldre til banksjef Hans Cappelen (død 1924), «Lilleklosteret», Skien, som var farfar til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen, Oslo, som er far til Margrethe Cappelen og Tore Cappelen, begge Oslo, og bror til ambassadør Johan Zeier Cappelen (f. 1913), Oslo, samt justitiarius, tidligere finans- og utenriksminister (A) Andreas Zeier Cappelen (f. 1915), Stavanger, som er far til bl.a. kontorsjef Frede Cappelen, Stavanger, og forskeren Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå,Oslo.
Fra banksjef Hans Cappelens (død 1924) sønner stammer linjer av slekten som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike. Av disse var hans sønn Fredrik Cappelen direktør for Borregaards eiendommer i Värmland, Sverige, og dennes sønn Jan W. Cappelen var direktør for Borregaards eiendommer i Hallein, Østerrike.
[rediger] Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»
Diderich von Cappelen (død 1794) i Skien var i 1. ekteskap også far til Ulrich Fredrich von Cappelen (1770–1820), skipsreder og grosserer i Porsgrunn, gift med Benedicte H. Aall (søster til eidsvollsmannen Jacob Aall). De var foreldre til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1805–78) hvis etterkommere har hatt samme navn i fem generasjoner helt til våre dager. Fra ham stammer også bl.a. forfatteren Peder Wright Cappelen (1931–92) gift andre gang med skuespiller Kari Simonsen, og de er foreldre til forskerne Alexander W. Cappelen og Herman Cappelen. Peder (død 1992) er i første ekteskap far til forfatteren Anders W. Cappelen som er far til skuespiller Sofie Cappelen.
En annen etterkommer til Jørgen (død 1878) er rektor Christine Cappelen Heftye, Oslo.
Ulrich Fredrich (død 1820) var også far til sorenskriver Nicolai Benjamin Cappelen (død 1866), amtmann Ulrik Frederik Cappelen (død 1864) og forretningskvinnen Benedicte Cappelen («Hans Cappelens Enke»). Deres søster Didrikke (død 1833) og deretter søsteren Jacobine Louise (død 1843), var gift med biskop Jens L. Arup (død 1874) og blant deres etterkommere er Didrik Arup Seip.
[rediger] Grenen fra Drammen og familien Cappelen Smith
Michael von Cappelen (1731–1804), tilhørte skiensgrenen og var bror til Diderich von Cappelen (1734–94). Michael kom fra Skien, ble kjøpmann i Drammen og var far til grosserer Caspar (også skrevet Casper) von Cappelen (død 1823), Drammen, som eide blant annet Vivelstad gård i Lier. Caspars sønn Michael von Cappelen (død 1829) var gift med Petronelle von Cappelen (død 1855), datter til Eidsvollsmannen Didrich, og arvet Mæla gård ved Skien.
Fra Caspar stammer bl.a. musikeren Christian Cappelen (1845–1916), sorenskriver Johan Munthe Cappelen, kunstneren Bodil Cappelen gift med forfatteren Olav H. Hauge, samt arkitekt Paul Cappelen, Oslo, hvis sønn Jon Chr. Cappelen var gift med forfatteren Berit Bertling Cappelen, Oslo.
Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von Cappelen (død 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (død 1861). Deres sønn Peder H. Smith (død 1881) var gift med kusinen Marie S. Cappelen (død 1900).
Peders og Maries sønn, grosserer Elias Anton Smith (død 1912) grunnla det kjente metall- og byggevarefirmaet «E.A. Smith» i Trondheim. Firmaet eies og drives fortsatt av hans etterkommere, idag av Trond Reinertsen som konsernsjef. En av Elias Antons sønner var norsk-amerikaneren Elias Anton Cappelen Smith som bl.a. var partner i «Guggenheim Brothers», New York, og ga store donasjoner i Norge.
[rediger] Slektens våpenskjold
Slektsvåpenet er fra 1683, det er selvtatt og er blitt til i Norge. Slekten i Wildeshausen brukte et bumerke. I fogderegnskapene for Lier ses at fogden Johan von Cappelen (død 1698) junior i 1683 for første gang tok i bruk et segl med et våpenskjold som har denne blasoneringen, men uten farger (tinkturer): Skjoldet delt med i 1. felt en pelikan som hakker seg i brystet for sine unger i et rede, og i andre felt tre roser med blader og stilker. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.
Fogden Johan senior hadde tidligere brukt bare de tre rosene i skjold, og i 1682 våpenet, men uten vesselhornene. Johan junior brukte våpenet også inngravert på sølvbeger, hans brødre brukte samme våpen i segl, og siden har det vært brukt i slekten med noen mindre variasjoner. Våpenet finnes malt, gravert på metall og glass, brodert, utskåret, trykt og gjengitt på flere andre måter.
Våpenets heraldiske tinkturer varierer en del i de forskjellige slektsgrenene. Eldste kjente tinkturer er første felt blått med sølv pelikan og andre felt sølv med naturfargede roser. Dette er i et kronet skjold på en maleriramme fra ca 1730 i Mælum kirke ved Skien.
De tre rosene har fra 1800-tallet vært brukt som forlagsmerke for J. W. Cappelens Forlag.
[rediger] Litteratur
- E.A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896.
- H. Krog Steffens: «Norske Slægter», 1912
- Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 31 (1988): 378–396.
- A. Iuel: «Drammensfamilien Smith», Drammen 1934.
