Casuals
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Casuals er en type fotballsupportere som kjennetegnes ved at de bruker dyre merkeklær på fotballkamper, og gjerne slåss mot andre casuals. De er inndelt i «firmaer». Casualkulturen i Norge er liten, men har fått relativt stor pressedekning.
Innhold |
[rediger] Begynnelsen og 80-tallet
Casualbevegelsen startet i England, da fotballsupportere fra lag som Everton, Liverpool, Nottingham Forest og West Ham kom tilbake fra europacupkamper iført dyre italienske og franske designerklær. Disse ble hovedsakelig stjålet fra butikker under voldelige opptøyer, som gjerne var vanlig da engelske supportere dro utenlands. I starten brukte mange hooligans og medlemmer av «firmaer» klærne for ikke å vekke oppmerksomhet hos politiet, og for lettere å kunne infiltrere rivaliserende grupper, samt komme inn på puber. På den tida konsentrerte politiet seg fortsatt hovedsakelig om skinheads. Gradvis ble casualsene en stor bevegelse, med ukentlige skiftninger i moten. Bevegelsen fikk stor betydning for ungdomskulturen. Høydepunktet kom på slutten av 1980-tallet, og volden i bevegelsen døde etter hvert ut samtidig som rave og acid house kom.
[rediger] 90-tallet til i dag
På midten av 1990-tallet opplevde casualkulturen en stor oppgang igjen, men fokuset på klesstil hadde endret seg litt. Mange fans så på casualstilen som en slags uniform som gjorde dem annerledes enn vanlige supportere. Merker som Levis 501, Henry Choice, Hummel, Mexx og spesielt Von Dutch ble sett på nesten enhver arena.
Med det nye århundret beveget mange casuals seg vekk fra «uniformen», og begynte å bruke mer obskure klesmerker som skilte dem fra både vanlige supportere og klesmerker som politiet hadde begynt å holde utkikk etter. Klesmerkene er blitt en kode casuals imellom, og blant de som er populære i miljøet er Gloce, Armani, Sons, Golden Theatre, Ultima Midgard, Lacoste, Stone Island, Hackney, Whalers Oi! og Fred Perry.
[rediger] Casuals i Norge
I dag (2007) finnes det casuals-miljø rundt Vålerenga (ISKO Boys), Brann, Hamarkameratene, Viking[trenger referanse], Lillestrøm, Lyn, Rosenborg, Start (Christianssand Herreekvipasje),Strømsgodset, Stabæk og Tønsberg[1]. Det er i all hovedsak VIF og Brann som har et casualmiljø av en viss størrelse. Både i Oslo og i Bergen er antallet et sted mellom 40 og 50 personer. I andre klubber er antallet så lavt som 5–20. Til tross for den beskjedne massen har flere hendelser fått både politiet og pressens oppmerksomhet på kulturen. I de øvrige tippeligaklubbene Sandefjord, Fredrikstad, Lyn, Odd Grenland og Tromsø skal det i følge politiet[2] ikke finnes casuals-miljø. Dette stemmer ikke nødvendigvis da ISKO BOYS (Vålerenga Casuals) på sin side beskriver en "dans" med Tromsø Casuals, i gatene i Tromsø. Også supportermiljøet rundt Ålesund-klubben Rollon, som i 2007 spiller i 4. divisjon, Blue Army, omtales i blant som casuals.
[rediger] Uttrykk
- ACAB: All Cops Are Bastards
- Dansing: Slåssing.
- Firma: En navngitt gruppe supportere, for eksempel Isko Boys.
- ITK: In the know. En som er med i og samtidig har oversikt over det som skjer i casualmiljøet.
- OB/Old Bill: Politiet
- Scarfers/juletre: Supportere med drakt og skjerf
[rediger] Filmer
- The Firm, 1989.
- i.d., 1995.
- It's A Casual Life, 2003.
- The Football Factory, 2004.
- Green Street Hooligans, 2005.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Casualkulturen i Norge. Pressens luftslott? - alltidfotball.no
- Supportere som vil slåss - Politiforum.no
- Politiet overvåker fotballpøbler - Artikkel i VG 3. juni 2005
- Isko Boys - Enga Casuals