Rafael
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rafael (eg. Raffaello Santi) var en maler og arkitekt under den italienske renessansen. Han ble født 6. april 1483, og døde på sin bursdag i 1520. Han ble også kalt Raffaello Sanzio, Raffaello de Urbino og Rafael Sanzio de Urbino.
Hans liv blir omtalt i Giorgio Vasaris Vite. Han ble født i Urbino, studerte under Pietro Perugino i Perugia, men etter å ha flyttet til Firenze tok han snart i bruk samme stiler som Leonardo da Vinci og Michelangelo.
[rediger] Store verk
Rafael er mest kjent for sine Madonna-malerier og hellige familier, og sine store freskoer i Vatikanet. Han ble faktisk i 1509 innkalt til Roma for å male Vatikanets rom for pave Julius II. Hans kanskje mest kjent verk er Den atenske skolen (La scuola di Atene) og La Disputa del Sacramento, to store bueformede freskoer, den første er av Antikkens filosofer rundt Platon og Aristoteles, og den andre er av kristne teologer flokket rundt Jesus.
Under pave Leo X ble han hovedarkitekt for Peterskirken, og i 1514 ble han en slags sjef for den romerske arkeologien.
Han døde på sin 37. bursdag i Roma (det sies at dette var kun uker før Leo hadde tenkt til å gjøre ham til kardinal), og alle hans bekjente sørget. Hans kropp lå en stund i ett av rommene der han hadde demonstrert sin genialitet, og han ble æret med en offentlig begravelse. Hans siste verk, Forvandrelsen, ble båret foran ham under seremonien.
Han ble gravlagt i Pantheon, landets mest ærbare sted. Det var mange som besøkte hans gravplass på den tiden. De kom langveis fra.
[rediger] Malerier
 De tre gratier (1504-05) |
 Transfigurasjonen (1518-20) |
 Nymfen Galatea (1512-14) |
 La Velata - Kvinne med slør (1516) |
 Den atenske skolen (1509) |
