New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Dødsstraff - Wikipedia

Dødsstraff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Verdenskart over land med dødsstraff - blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk
Verdenskart over land med dødsstraff - blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk
Giljotin, et apparat for henrettelse ved halshugning
Giljotin, et apparat for henrettelse ved halshugning

Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser. Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff. De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er mord, voldtekt og grov vold, men blasfemi og opposisjon til makthaverne har også blitt straffet slik en rekke steder.

Mord har i alle tider vært knyttet til dødsstraff. I bibelsk tid var dødsstraff ved steining vanlig ved helligbrøde, dvs. brudd på religiøse tabuer. I Norge var landsforræderi i krigstid knyttet til dødsstraff helt fram til nylig.

De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i listen over henrettelsesmetoder.

Innhold

[rediger] Dødsstraff i Norge

Norge avskaffet dødsstraff fullstendig så sent som i 1979, men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved den nye straffeloven av 1902. I perioden 1842 frem til 1902 ble 40 personer dømt til døden, men bare ni av dem ble henrettet. Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste sivile som ble henrettet i Norge. Dette skjedde i 1876. Den vanligste henrettelsesmetoden på 1800-tallet var halshugging.

Henrettelsene på 1800-tallet ble ofte gjort i offentlighet med et stort publikum. Opptil 5000 personer overvar en henrettelse. En prest var ofte med på henrettelsen. Det var ikke uvanlig at presten og den dømte ba «Fader vår» idet den dømte ble halshugd.

Etter Andre verdenskrig ble 25 personer, deriblant Vidkun Quisling, henrettet i det såkalte landssvikoppgjøret. Den vanlige metoden for henrettelsene var da skyting.

[rediger] Dødsstraff i USA

38 av de 50 delstatene i USA praktiserer dødsstraff, i tillegg til de føderale myndighetene[1]. Hver stat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. 1 047 personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 21. september 2006)[2]. Totalt sitter det i dag 3 366 personer på dødscelle i USA[3]. Bare Kina, Iran og Saudi-Arabia henretter flere innsatte enn USA. Henrettelse av ungomsforbrytere, som var under 18 år i gjerningsøyeblikket, ble i 2005 erklært grunnlovsstridig av høyesterett i USA, og kan derfor ikke lenger praktiseres etter statlige lover[4].

Den mest brukte henrettelsesmetoden i dag er giftsprøyte, som er tillatt i 37 av 38 delstater. I Nebraska er kun den den elektriske stol tillatt. Tidligere var henging mer vanlig.

[rediger] Dødsstraff i verden

Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland og i USA. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949 (én tysk delstat, Hessen, har formelt dødsstraff, men praktiserer den ikke).

De to siste henrettelsene i Storbritannia fant sted (ved henging) i 1964, da det ble innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid. Da ble den siste funksjonelle galgen, som stod oppført i Wandsworth-fengslet i London, omsider demontert og fjernet.

I 1975 fant de siste henrettelsene sted (ved skyting) i Spania, tre år før dødstraff ble opphevet ved lov. Det siste landet i Vest-Europa som praktiserte dødsstraff var Frankrike, der giljotinen siste gang ble brukt i 1977, for deretter å avskaffes fire år senere. I 1981 forekom den siste henrettelsen i Øst-Tyskland, som opphevet dødstraffen i 1987. De fleste andre tidligere østblokkland avskaffet dødsstraffen i årene etter kommunismens sammenbrudd, den eneste europeiske staten som fortsatt praktiserer dødsstraff er Hvite-Russland.

Ifølge Amnesty Internationals årlige rapport om dødsstraff var det i 2004 utført 3 797 henrettelser i 25 land. 90 % av dem fant sted i Folkerepublikken Kina

De 12 landene som utførte flest henrettelser i 2004 var

Land Henrettelser Henrettelser pr. 100 millioner innbyggere
1 Folkerepublikken Kina 3,400+ 260
2 Iran 159+ 230
3 Vietnam 64+ 77
4 USA 59 20
5 Saudi-Arabia 33+ 130
6 Pakistan 15+ 9.4
7 Kuwait 9+ 400
8 Bangladesh 7+ 5
9 Egypt 6+ 7.9
10 Singapore 6+ 140
11 Jemen 6+ 30
12 Hviterussland 5+ 48

[rediger] Se også

[rediger] Kilder

  1. ^ Death Penalty Information Center. State by state information. Besøkt 12. oktober 2006.  Se tabell i margen.
  2. ^ Death Penalty Information Center. Executions by year. (21. september 2006). Besøkt 12. oktober 2006. 
  3. ^ Death Penalty Information Center. Death Row USA. (1. juli 2006). Besøkt 12. oktober 2006. 
  4. ^ Death Penalty Information Center. Roper v. Simmons, No. 03-633. (1. mars 2005). Besøkt 12. oktober 2006. 

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu