De syv dødssynder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De syv dødssyndene er ifølge katolsk teologi synd som fører til den åndelige død en utsettes for som følge av brudd med Gud.
Gjennom disse syndene mister den kristne adgangen til kirkens sakramenter, bortsett fra botens sakrament, skriftemålet. Den kristne kan her gjennom et bevisst og reflektert oppgjør med sine handlinger og kanskje sine bevegrunner bak disse; legge dem bak seg gjennom et oppriktig ønske om å ikke gjenta dem. Den oppriktige angeren vil da kunne gi Guds tilgivelse. Tilgivelsen formidles gjennom presten i den såkalte absolusjonen.
Dødssyndene omtales i dag ofte som alvorlige synder, i motsetning til svakhetssynder.
Identifiseringen av de syv dødsyndene tillegges pave Gregor I den store, og disse er:
- hovmod (superbia)
- griskhet (avaritia)
- begjær (luxuria)
- misunnelse (invidia)
- fråtseri (gula)
- vrede (ira)
- latskap eller livslede (acedia)
Dødssyndene er også kjent under akronymet saligia.
De syv dødssyndene forekommer først og fremst i den katolske kirke, da den protestantiske kirke fjernet dem etter reformasjonen på grunn av at de mente Gud kunne tilgi alle synder.
