Den Norske Frimurerorden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den Norske Frimurerorden ble stiftet i 1749. Ordenen praktiserer «det svenske system» og har en kristen profil. Den har hovedkvarter i stamhuset ved siden av Stortinget i Oslo, og har 18 403 medlemmer (2006).
[rediger] Losje «St. Olai» (1749)
Den første frimurerlosjen i Norge var «St. Olai». De fleste losjer i Den Norske Frimurerorden har «St. Olai» som moder-losje.
«St. Olai» ble grunnlagt i 1749 i Christiania (senere Oslo) av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723-1783), sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. «St. Olai» er en avlegger av den danske losjen «St. Martin» som eksisterte i København mellom 1743 og 1767.
Inntil 1765 var «St. Olai» en St. Johannes losje eller «blå losje» med 3 St. Johannesgrader. Sammen med danske frimurere, praktiserte «St. Olai» i årene 1765-1782 også høygradene i «Den Strikte Observans».
I 1767 ble «St. Olai» underlagt den danske losjen «Zorobabel», grunnlagt i København i 1744 som en avlegger av «St. Martin». I 1780 skiftet losjen navn til «St. Olaus til den hvite Leopard».
I årene 1782-1818 praktiserte «St. Olai», sammen med danske frimurere høygradene i «det Rektifiserte system».
| Grad | Tittel |
|---|---|
| DEN STRIKTE OBSERVANS (1765-1782) | |
| Den blå losje av St. Johannes | |
| 1 º | Lærling |
| 2 º | Svenn |
| 3 º | Mester-murer |
| Kapitlet | |
| 4 º | Skotsk Mester (VII º i det svenske system) |
| 5 º | Novise (VIII º i det svenske system) |
| 6 º | Tempel-herre / Socius (XI º i det svenske system) |
| 7 º | Eques professus (XII º i det svenske system) |
| Grad | Tittel |
|---|---|
| DET REKTIFISERTE SYSTEM (1782-1818) | |
| Den blå losje av St. Johannes | |
| 1 º | Lærling |
| 2 º | Svenn |
| 3 º | Mester-murer |
| Den grønne losje av Rosen og Korset | |
| 4 º | Skotsk Mester (Maître Ecossais) av St. Andreas |
| Den indre orden | |
| 5 º | Ledsagende Novise (Ecuyer Novice) |
| 6 º | Velgjørende Ridder av den Hellige By (Chevalier Bienfaisant de la Cité Sainte) |
| Den hemmelige klasse | |
| 7 º | Erklært Ridder (Chevalier-Profès) |
| 8 º | Erklært Stor-Ridder (Chevalier-Grand Profès) (XII º i det svenske system) |
I 1818 ble losje «St. Olai» underlagt Den Svenske Landslosje. Da det svenske system ble innført i 1819, ble «St. Olai» omdannet til en St. Johannes losje.
Det svenske system består av 12 grader og arbeider i tre skifter. Brødrene som styrer Ordenen tildeles 11. grad. Stormesteren er den eneste med 12. grad.
-
Hovedartikkelen for denne kategorien er Det svenske system.
| Grad | Tittel |
|---|---|
| DET SVENSKE SYSTEM (1819-) | |
| Den blå losje av St. Johannes | |
| I º | Arbeidssomme St. Johannes Lærlinger |
| II º | Nidkjære St. Johannes Medbrødre |
| III º | Verdige St. Johannes Mestere |
| Den røde losje av St Andreas | |
| IV º / V º | Utvalgte og Høyverdige St. Andreas Lærlinge-Medbrødre |
| VI º | Lysende Skotske St. Andreas Mestere |
| Kapitlet | |
| VII º | Høyt Lysende Steward-brødre |
| VIII º | Høyt Lysende Salomos Betrodde Brødre |
| IX º | Opplyste og Betrodde Brødre av St. Johannes Losjen |
| X º | Høyt Opplyste og Betrodde Brødre av St. Andreas Losjen. Riddere av Purpurbåndet. |
| X:2 º | Høyt Opplyste og Betrodde Brødre av Kapittelperfektgraden |
| XI º | Høyt Opplyste Brødre, Riddere og Kommandører med det Røde Kors |
| XI:2 º | Høyt Opplyste Brødre, Riddere og Kommandører av Kapittelperfektgraden |
| XII º | Ordenens Stormester |
X:2 º og XI:2 º var opprinnelig hemmelige grader. I 1990 ble X:2 º offentlig kjent under stormester Bernhard Paus.
[rediger] Kapitlet «Dovre» av den Hellige Kongelige Bue (1784-1803)
Uavhengig av St. Olai eksisterte det i årene 1784-1803 kapitlet «Dovre» i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygrads-systemet som idag anerkjennes av Den Engelske Storlosje.
Kapitlet «Dovre» ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den Engelske Storlosjen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første Engelske Storlosje fra 1717. Patenten var datert den 21. august 1784, og losjen ble innviet den 6. desember 1784.
Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var Stormester av «St.Olai», var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker (1749-1824), Peter Collett, John Collett (1758-1810) og jurist Enevold Falsen (1755-1808).
I den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet «Dovre», som har tilhørt tidligere stormester Bernt Anker.
[rediger] Den Norske Store Landsloge (1891)
Den Norske Store Landsloge ble opprettet i den 24. juni 1891, bestående av 4 St. Johanneslosjer, en St. Andreas losje og en Stewardlosje av første orden:
- St. Johannes loge nr. 1: «St. Olaus til den hvite Leopard», grunnlagt 1749 i Christiania
- St. Johannes loge nr. 2: «Oscar til de syv Bjærge», grunnlagt 1875 i Bergen og oppkalt etter daværende stormester Kong Oscar II
- St. Johannes loge nr. 3: «Gustaf til den ledende Stjærne», grunnlagt 1877 i Drammen, oppkalt etter kronprinsen Carl Gustaf av Sverige
- St. Johannes loge nr. 4: «Nordlyset», grunnlagt 1882 i Trondhjem
- St. Andreas loge nr. 1: «St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne», grunnlagt 1826 i Drammen som en St. Johannes loge, og deretter overført til Christiania i 1836 hvor den ble opphøyd til St. Andreas loge
- Stewardsloge nr. 1 av første orden: grunnlagt 1856 i Christiania under Svenska Stora Landslogen; omdannet til Provincial-loge i 1870; omdannet til kapitlet i den Norske Store Landsloge i 1891
Utgangspunktet for Den Norske Store Landsloge var etableringen av Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII-XII º) i Kristiania i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med prins (senere konge) Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.). Stewardslogen ble Provincial-loge i 1870, og kapittel i Den Norske Store Landsloge den 24. juni 1891. Norge ble da X frimurerprovins med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).
[rediger] Den Norske Frimurerorden (1937)
I 1937 ble Den Norske Store Landsloge omdøpt til Den Norske Frimurerorden. Mellom 1895 og 2006 ble følgende losjer tilknyttet Den Norske Store Landsloge / Den Norske Frimurerorden:
- St. Johannes loge nr. 5: «St. Svithun», grunnlagt 1895 i Stavanger
- St. Johannes loge nr. 6: «Orion til de to Floder», grunnlagt 1899 i Kristiansand
- St. Johannes loge nr. 7: «Oscar til den kronede Bøg», grunnlagt den 1900 i Larvik
- St. Johannes loge nr. 8: «St. Olaus til de tre Søiler», grunnlagt i 1903 Kristiania
- St. Johannes loge nr. 9: «St. Olaus til de tre Roser», grunnlagt 1903 i Kristiania
- St. Johannes loge nr 10: «St.Halvard», grunnlagt 1908 i Hamar
- St. Johannes loge nr 11: «Humanitas til de tvende Liljer», grunnlagt 1909 i Skien
- St. Johannes loge nr 12: «St. Magnus», grunnlagt 1913 i Fredrikstad
- St. Johannes loge nr 13: «Stella Polaris», grunnlagt den 25. juli 1919 i Tromsø
- St. Johannes loge nr 14: «Harald til det lysende Haab», grunnlagt 1920 i Haugesund
- St. Johannes loge nr 15: «Fraternitas til de tvende Fyrtaarn», grunnlagt 1920 i Arendal
- St. Johannes loge nr 16: «Regulus», grunnlagt 1924 i Ålesund
- St. Johannes loge nr 17: «Midnatsol», grunnlagt 1924 i Bodø
- St. Johannes loge nr 18: «St. Michael til det lysende Kors», grunnlagt 1926 i Tønsberg
- St. Johannes loge nr 19: «Syvstjernen», grunnlagt 1929 i Kristiansund
- St. Johannes loge nr 20: «Aldebaran», grunnlagt 1935 i Molde
- St. Johannes loge nr 21: «St.Olaf til det gjenreiste Tempel», grunnlagt 1881 i Trondheim
- St. Johannes loge nr 22: «Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde», grunnlagt 1884 i Kristiania
- St. Johannes loge nr 23: «Kolbein til den opgaaende Sol», grunnlagt 1891 i Kristiania
- St. Johannes loge nr 24: «Haakon til de tre Lys», grunnlagt 1920 i Kristiania
- St. Johannes loge nr 25: «St Olaf til det gyldne Kors», grunnlagt 1950 i Lillehammer
- St. Johannes loge nr 26: «Sirius», grunnlagt 1950 i Moss
- St. Johannes loge nr 27: «Arcturus», grunnlagt 1972 i Narvik
- St. Johannes loge nr 28: «Den Hvite Svane», grunnlagt 1976 i Gjøvik
- St. Johannes loge nr 29: «Den faste Borg», grunnlagt 1977 i Kongsvinger
- St. Johannes loge nr 30: «Capella», grunnlagt 1978 i Namsos
- St. Johannes loge nr 31: «Polarsirkelen», grunnlagt 1980 i Mo i Rana
- St. Johannes loge nr 32: «Astra til de syv Hav», grunnlagt 1980 i Sandefjord
- St. Johannes loge nr 33: «St.Olaus til den gyldne Murskje», grunnlagt 1980 i Oslo
- St. Johannes loge nr 34: «Carl til den norske Løve», grunnlagt 1980 i Bergen
- St. Johannes loge nr 35: «Den gamle Ek», grunnlagt 1981 i Notodden
- St. Johannes loge nr 36: «Øystein», grunnlagt 1982 i Svolvær
- St. Johannes loge nr 37: «Corona Borealis», grunnlagt 1982 i Harstad
- St. Johannes loge nr 38: «Hafrsfjord til de tre Sverd», grunnlagt 1991 i Stavanger
- St. Johannes loge nr 39: «St.Torleiv til de tvende Taarn», grunnlagt 1994 i Elverum
- St. Johannes loge nr 40: «Eyvind til de syv Tinde», grunnlagt 1995 i Sandnessjøen
- St. Johannes loge nr 41: «St.Nikolas til det gyldne Anker», grunnlagt 1995 i Sarpsborg
- St. Johannes loge nr 42: «St. Michael til den gyldne Stjerne», grunnlagt 1996 i Mosjøen
- St. Johannes loge nr 43: «Polarlys», grunnlagt 1996 i Alta
- St. Johannes loge nr 44: «Fredrikshald», grunnlagt 1996 i Halden
- St. Johannes loge nr 45: «Den gyldne Cirkel», grunnlagt 1997 i Ski
- St. Johannes loge nr 46: «Ultima Thule», grunnlagt 1997 i Hammerfest
- St. Johannes loge nr 47: «St.Knud til den stigende Ørn», grunnlagt 1998 i Brønnøysund
- St. Johannes loge nr 48: «St.Stefan til de tre Stene», grunnlagt 1998 i Sortland
- St. Johannes loge nr 49: «St.Clemens til den rette Vinkel», grunnlagt 1998 i Oslo
- St. Johannes loge nr 50: «Carl Johan», grunnlagt 1999 i Horten
- St. Johannes loge nr 51: «Halvdan Svarte til det gyldne Sverd», grunnlagt 1999 i Hønefoss
- St. Johannes loge nr 52: «Ottar til de tvende Nøkle», grunnlagt 2000 i Bardufoss
- St. Johannes loge nr 53: «Vesta til den evige Ild», grunnlagt 2000 i Volda
- St. Johannes loge nr 54: «St.Torfinn», grunnlagt 2001 i Hamar
- St. Johannes loge nr 55: «St.Mikael til det gamle Gilde», grunnlagt 2002 i Voss
- St. Johannes loge nr 56: «Den gyldne Nøkkel», grunnlagt 2004 i Drammen
- St. Johannes loge nr 57: «Salten», grunnlagt 2004 i Bodø
- St. Johannes loge nr 58: «Haakon til den gyldne Hjelm», grunnlagt 2005 i Stord
- St. Johannes loge nr 59: «Flikke til de tvende Fiorde», grunnlagt 2005 i Flekkefjord
- St. Andreas loge nr. 2: «Bjørgvin», grunnlagt 1897 i Bergen
- St. Andreas loge nr. 3: «St. Eystein», grunnlagt 1902 i Trondhjem
- St. Andreas loge nr. 4: «Hamarhus», grunnlagt 1921 i Hamar
- St. Andreas loge nr. 5: «Ustein», grunnlagt i 1925 i Stavanger
- St. Andreas loge nr. 6: «Akershus», grunnlagt 1924 i Kristiania
- St. Andreas loge nr. 7: «Hålogaland», grunnlagt 1955 i Bodø
- St. Andreas loge nr. 8: «Vestfold», grunnlagt 1961 i Sandefjord
- St. Andreas loge nr. 9: «Borgund», grunnlagt 1964 i Ålesund
- St. Andreas loge nr. 10: «Agder», grunnlagt 1970 i Kristiansand
- St. Andreas loge nr. 11: «Skansen», grunnlagt 1977 i Tromsø
- St. Andreas loge nr. 12: «Stella Maris», grunnlagt 1991 i Kristiansund
- St. Andreas loge nr. 13: «Oskarsborg», grunnlagt 1996 i Narvik
- St. Andreas loge nr. 14: «Helgeland», grunnlagt 1997 i Mo i Rana
- St. Andreas loge nr. 15: «Karmsund», grunnlagt 2001 i Haugesund
- St. Andreas loge nr. 16: «Kronen», grunnlagt 2001 i Sarpsborg
- St. Andreas loge nr. 17: «Oppland», grunnlagt 2001 i Gjøvik
- St. Andreas loge nr. 18: «De fire Roser», grunnlagt 2006 i Drammen
- Stewardsloge nr. 2 av første orden (1967): «Stavanger Stewardsloge», grunnlagt 1953 i Stavanger som Stewardsloge nr. 3 av andre orden
- Stewardsloge nr. 3 av første orden (1999) : «Bodø Stewardsloge», grunnlagt 1986 i Bodø som Stewardsloge nr. 4 av andre orden
- Stewardsloge nr. 4 av første orden (2003): «Sandefjord Stewardsloge», grunnlagt 1995 i Sandefjord som Stewardsloge nr. 8 av andre orden
- Stewardsloge nr. 5 av første orden (2003): «Hamar Stewardsloge», grunnlagt 1995 i Hamar som Stewardsloge nr. 7 av andre orden
- Stewardsloge nr. 5 av andre orden: «Ålesund Stewardsloge», grunnlagt 1986 i Ålesund
- Stewardsloge nr. 9 av andre orden: «Sørlandet Stewardsloge», grunnlagt 1999 i Arendal
- Stewardsloge nr. 10 av andre orden: «Borg Stewardsloge», grunnlagt 2004 i Sarpsborg
- Trondhjems Provincialloge (22. februar 1992): tidligere Stewardsloge nr. 1 av andre orden
- Bergens Provincialloge, grunnlagt i 1925 som Stewardsloge nr. 2 av 2. orden
- Tromsø Provincialloge (13. mai 1996): tidligere Stewardsloge nr. 6 av andre orden
- Forskningslogen «Niels Treschow», innviet 1. november 2003
[rediger] Humanitære losjer av St. Johannes (1886-1960)
Svenske frimurere mottok et Anerkjennelses-dekret fra London i 1770 for Sverige og dets besittelser. Da unionen mellom Sverige og Norge ble opprettet i 1814, påberopte svenske frimurere seg enerett på å opprette losjer i Norge.
Den 16. desember 1881 ble St Johanneslosjen «St. Olaf til det gjenreiste Tempel» (fra 1960 St. Johannes Loge nr 21) dannet i Trondheim uavhengig av «den IX provins», Sverige. Utbryterne anerkjente intet svensk monopol på å opprette losjer i Norge. Det gjorde heller ikke tyske storlosjer. Utbryterne ble tildelt en Konstitusjons-patent av storlosjen «Zur Sonne» i Bayreuth.
Det oppstod således en organisasjonsmessig splittelse i Norge mellom losjene under svensk jurisdiksjon og de nye humanitære losjene under tysk jurisdiksjon.
Den tyske storlosjen «Zur Sonne» opprettet ytterligere 5 humanitære losjer i Norge:
- 1886: «Olaf Kyrre til den gyldne kjæde» i Christiania (fra 1960 St. Johannes Loge nr. 22)
- 1891: «Kolbein til den oppgaaende Sol» i Lillehammer (fra 1960 St. Johannes Loge nr 23)
- 1893: «St. Hallvard til den flammende Stjerne» i Hamar (fra 1960 St. Johannes Loge nr 10)
- 1893: «Den Norske Provincialloge Polarstjernen» i Trondheim
- 1900: «Humanitas til de tvende Liljer» i Skien (fra 1960 St. Johannes Loge nr 11)
Den Svenska Store Landslogen oppgav kravet om hegemoni i Norge (sprengeretten) i 1898, og anerkjente de nystiftede St. Johannes-losjer som likeverdige med sine egne.
I 1947 fikk medlemmer av de humanitære St. Johanneslosjene, underlagt storlosjen «Polarstjernen», adgang til å innvies i Den Norske Frimurerordens St. Andreas- og Steward-losjer. «Polarstjernen» ble oppløst i 1960, og de humanitære losjene ble innlemmet i Den Norske Frimurerorden samme år.
De tidligere Polarstjerne-losjene har fått lov til å arbeide med ritualer som er noe avvikende fra ritualene i de andre St. Johannes losjene.
[rediger] Det Norske Frimureriet idag
Den Norske Frimurerorden har 18 403 medlemmer (2006). Den har en kristen profil. Medlemslistene blir offentliggjort i Frimurermatrikkelen. Den første stormesteren var Morten Leuch. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens stormester. Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydelige stormester. Nåværende stormester er Ivar A. Skar, som ble valgt høsten 2005.
[rediger] Le Droit Humain
Det har også vært flere losjer av frimurerordenen Le Droit Humain i Norge, blant annet i Oslo og Trondheim. Idag eksisterer bare én losje i Stavanger. Denne ordenen innvier både kvinner og menn, og har hatt nær tilknytning til Teosofisk Samfunn.
[rediger] Stormestre av Den Norske Frimurerorden
| Periode | Navn | Levetid |
|---|---|---|
| Stormeste av St. Olai Det gnostiske selskap 1749-1818 |
||
| ... | Morten Leuch | |
| ... | Bernt Anker | 1746-1805 |
| ... – 1816 | ||
| 1816 – 1818 | Professor Niels Treschow | 1761-1833 |
| Stormestre av Svenska Stora Landslogen 1818-1891 |
||
| 1818 – 1844 | Kong Karl III Johan av Sverige og Norge | 1763-1844 |
| 1844 – 1859 | Kong Oscar I av Sverige og Norge | 1799-1859 |
| 1859 – 1872 | Kong Carl IV av Sverige og Norge | 1826-1872 |
| 1872 – 1891 | Kong Oscar II av Sverige og Norge | 1829-1907 |
| Stormestre av Den Norske Store Landsloge siden 24. juni 1891 (fra 1937: Den Norske Frimurerorden) |
||
| 1891 – 1905 | Kong Oscar II av Sverige og Norge | 1829-1907 |
| 1905 – 1917 | Dirigent og komponist Johan Gottfried Conradi | 1820-1896 |
| 1917 – 1918 | August Christian Mohr | |
| 1918 – 1923 | Wilhelm Hansen Færden | |
| 1923 – 1928 | Carl Fredrik Johannes Bødtker | |
| 1928 – 1941 | Hans Johndal Rønneberg | ... - 1941 |
| 1946 – 1957 | Generalmajor Jacob Hvinden Haug | |
| 1957 – 1962 | Advokat Carl Kaas | 1884- |
| 1962 – 1969 | Anton Cathinco Stub Holmboe | |
| 1969 – 1990 | Overlege dr. med. Bernhard Paus | 1910-1999 |
| 1990 – 1996 | Professor dr. med. Ola Knutrud | 1919-1996 |
| 1996 – 2001 | Personaldirektør Syver Hagen | 1926-2001 |
| 2001 – 2005 | Magne Frode Nygaard | |
| 2005 – idag | Ivar Anstein Skar | 1937 – |
