Den sosialistiske ideologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den sosialistiske ideologi vokste frem etter den industrielle revolusjon. Tilhengere av den sosialistiske ideologi er en sammensatt gruppe av ulike politiske retninger, men hvor sosialisme og sosialist eller kommunisme og kommunist benyttes som fellesbetegnelser.
Innhold |
[rediger] Historie
Før den industrielle revolusjon hadde samfunnet vært preget av landsbyer og jordbruk, organisert i føydalsamfunn (føydalisme). Samfunnet basert på relativt trygge rammer for sosial organisering. Organiseringen bestod i en ansvarsfordelingen mellom eliten og bønder/arbeidere, som bygde videre på det romerske pater-familias prinsippet, og som var klart innarbeidet og fordelt slik at de sosiale urettferdighetene ikke medførte helt inhumane forhold for de fattige.
Etter den industrielle revolusjon ble imidlertid føydalsamfunnet brutt sammen. Bønder/arbeidere flyttet til de store byene i håp på bedre levestandard, mens den nye eliten som vokste frem var fabrikkseierne som nå opplevde stor tilgang på billig arbeidskraft. Dette var et samfunn i store omveltninger, og ansvarforholdet mellom fabrikkeieren og dennes ansatte var ikke preget av sosialt ansvar. Ofte arbeidet både barn og voksne for fabrikkseierne under uverdige forhold og svært dårlige arbeidsvilkår. Arbeidskraft var nå blitt en forbruksvare for de rike.
Fra midten av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet var de sosiale forholdene blitt preget av stor urettferdighet og store skiller mellom fattig og rik. Fattige arbeidet hardt, men levde likevel i fattigdom. Dette gjorde forakten for det etablerte samfunnet stadig større og den sosialistiske ideologi vokste seg stadig sterke med en drøm om et samfunn med sosial rettferdighet. Oppfatningen ble at det måtte radikale forandring til i det markedsstyrte samfunnet som nå rådet og hvor det var de rike som hadde de demokratiske rettighetene. Alternativet fremstod som et klasseløst samfunn hvor alle arbeidere og bønder styrte i fellesskap, hvor alt var felleseie slik at man verken skulle mangle noe eller måtte slite med å skaffe seg det. Derfor har den sosialistiske ideologi alltid stått sterkt i arbeiderbevegelser, da industriarbeidere og bønder anses som den eneste klassen som bør aksepteres i et slik samfunn.
Ettersom sosialismen vokste hos arbeiderklassen og etterhvert vokste frem i mer radikale former som kommunisme, utgjorde den en trussel mot det etablerte demokratiske og markedsbaserte samfunnet. Dermed ble det startet en rekke sosiale prosjekter som skulle gjøre forholdene for arbeiderklassen bedre. Utviklingen av sosiale rettigheter og medbestemmelsesrett i samfunnet (reell demokrati) vokste derfor parallelt med sosialismens fremvekst. Staten overtok i større grad det ansvaret som føydaladelen hadde hatt tidligere og etablerte offentlige institusjoner rettet mot enhver borger i samfunnet - også de fattige, samt ekstra mottiltak mot fattigdom. I Europa og spesielt i Norden har dette utviklet seg videre til velferdssamfunnet med en velferdsstat. Begrepet "sosialdemokrati" omfatter et slikt samfunn der staten tar et omfattende sosialt ansvar innenfor rammen av et markedsbasert samfunn. Etableringen av velferdsstaten var således et våpen mot sosialismen og kommunismen for å dempe de revolusjonære kreftene som rådet.
[rediger] Begrepet sosialist
I norsk politikk betegnes en «sosialist» ofte som en person som tilhører venstresiden. Vi må derfor skille mellom en "ekte" sosialist som følger den sosialistiske ideologien og en "uekte" sosialist som politisk støtter venstresiden.
Strengt tatt er en "sosialist" en person som er tilhenger av et fundamentalt annerledes samfunn enn det demokratisk og markedsstyrte samfunn. Sosialister er tilhengere av planøkonomi som domineres av primærnæringer og appellerer til bønder og industriarbeidere. Videre ønsker de et samfunn uten lederskap som styres av desentraliserte kollektiver - der alle arbeider for fellesskapet og mottar fra fellesskapet i et klasseløst samfunn.
Det sosialistiske samfunnet er ofte blitt kritisert som en utopi, da det forutsetter at mennesker skal undertrykke sine naturlige instinkter og ambisjoner, samt at et slikt samfunn ville føre til samfunnsmessig stagnasjon. Et hierarkisk samfunn der de sterkeste akkumulerer makt på bekostning av de svake, har vært en forutsetning for utviklingen av sivilisasjoner og intern arbeidsfordeling (se eks. Sumerriket, 3500 f.kr). Fremveksten av sosialisme må imidlertid ses i sammenheng med feudalsamfunnets sammenbrudd med et etablert ansvarsforhold mellom samfunnsklassene, med den industrielle revolusjons kyniske utnyttelse av arbeidskraft for å akkumulere egen rikdom.
Karl Marx kaller det demokratiske og markedsøkonomiske samfunnet, som i kontekst av den industrielle revolusjon har utviklet seg til et samfunn der den nye arbeiderklassen blir utnyttet av fabrikkseiere, for kapitalisme og dens tilhengere som kapitalister. Kapitalisme er dermed blitt et negativt ladet ord som er forbundet med grådighet, makt og utnyttelse. Men i motsetning til sosialister som ønsker omfattende sosiale reformer for å få det sosialistiske samfunnet gjennomført, mener Marx at dette kun kan gjennomføres ved en revolusjon. Tilhengere av revolusjonær sosialisme eller kommunisme, kalles kommunister eller marxister. De ser det som nødvendig å gjennomføre sosialismen ved bruk av dødelig makt og eliminere de som står i veien for revolusjonen. Den russiske revolusjonen i 1917 er et praktisk eksempel på hvordan revolusjonær sosialisme forsøker å skape det sosialistiske idealsamfunn.
I frykt for den stadige voksende arbeiderklassen og dens fremvekst av sosialisme og kommunisme, ser samfunnseliten det som nødvendig å finne mottiltak mot denne utviklingen. Et kompromiss er å innrømme rettigheter og bedre fordeler for også arbeider-klassen innenfor rammen av den "kapitalistiske-staten". Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, starter oppbyggingen av den moderne velferdsstaten i Nord-Europa. Fattigmannskasser, stemmerett, forsikringsordninger etc er virkemidler. Tilhengere av en demokratisk, markedsstyrt velferdsstat omfattes av det som senere blir begrepene sosialdemokrati og velferdsstat. I Norge hvor de fleste partiene er tilhengere av velferdsstaten, vil FRP, H, KrF, V, S, AP kunne regnes som sosialdemokratiske partier. SV, RV og NKP må regnes som sosialistiske partier, som har som endelig mål å avskaffe velferdsstaten og innføre den sosialistiske staten enten ved sosiale reformer (SV) eller revolusjonær sosialisme (RV, NKP).
Sosialisme og sosialdemokrati er dermed i motsetning til hverandre. Man kan altså ikke både være en sosialist og sosialdemokrat, da den ene ideologien utelukker den andre. Ettersom sosialist benyttes ukritisk om de som støtter venstresiden i norsk politikk, har dette ført til en forvirring der de færreste egentlig vet hva det vil si å være sosialdemokrat eller sosialist. Sosialdemokrat som de fleste opplever som et positivt ladet begrep, har også fått nær tilknytning til AP, selv om begrepet også kan benyttes av borgerlige partier, dvs. alle som er tilhengere av velferdsstaten.
I Arbeiderpartiet har dette ført til en ideologisk forvirring, ettersom partiet under 1900-tallet utviklet seg fra et rent sosialistisk til et moderne sosialdemokratisk parti. Innad i AP må vi i dag skille mellom det store flertallet av sosialdemokrater, og mindretallet av sosialister i partiets venstrefløy. Den interne striden om hvilken ideologisk retning AP skulle gå (enten i sosialistisk eller sosialdemokratisk retning) er hovedbakgrunnen for at en utbrytergruppe etablerte Sosialistisk Venstreparti som et alternativ til AP. Det var videre Einar Gerhardsen som for alvor tok AP vekk fra sin sosialistiske bakgrunn og over til et moderne sosialdemokratisk parti. AP hadde bred politisk støtte fra borgerlige partier i etterkrigstiden med oppbyggingen av velferdsstaten. Gerhardsen sies også ha vært den som avgjorde om Norge skulle være endel av NATO-alliansen eller Warsawa-pakten (Sovjetunionen).
Arbeidsklassens opprinnelige standpunkter representeres i dag best av fagbevegelsen. LO er politisk sett en sosialistisk organisasjon, og har med sine sterke historiske bånd til Ap alltid trukket partiet mot venstre. Gerd Liv Valla som leder LO har en politisk bakgrunn fra kommuistiske grupperinger. Majoriteten av LO's medlemmer tilhører imidelertid hele bredden av det politiske spekter, men det politiske lederskapet i organisasjonen er forbeholdt sosialister.
[rediger] Sosialisme
Hovedartikkel: sosialisme
Sosialisme betegner en politiske hovedretning innenfor den sosialistiske ideologi som framhever økonomisk utjevning og felleseie over samfunnets viktigste ressurser og virksomheter som overordnede mål for samfunnsutviklingen. Gjennom sosiale reformer ønsker man å oppnå idealsamfunnet uten klasseskiller. Sosialismen hadde sterk oppslutning blant bønder og industriarbeidere fra midten av 1850 frem til den andre verdenskrig. I dag har de største grupperingene som tidligere kalte seg sosialistiske transformert sine politiske tanker i retning av den sosialdemokratiske ideologi.
[rediger] Kommunisme
Hovedartikkel: kommunisme
Selv om både kommunister og sosialister har den samme målsettingen for organiseringen av samfunnet, er de uenige om hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Sosialister mener at den sosialistiske ideologi kan gjennomføres ved bruk av omfattende sosiale reformer og uten bruk av væpnet makt - dvs. gjennom sosiale reformer transformere en markedsøkonomisk demokratisk stat til en planøkonomisk sosialiststat. Kommunister derimot mener man ikke kan klare å gjennomføre den sosialistiske ideologi på en slik måte, og at dette kun kan gjøres ved bruk av revolusjon. En revolusjon vil innebære bruk av væpnet og nødvendigvis dødelig makt for å bekjempe den kapitalistiske motstanden, slik at man oppnår full kontroll med samfunnet. Deretter skal man innsette et proletariat som skal være et autoritært regime som utvikler samfunnet gjennom forskjellige faser i retning av det sosialistiske samfunnet.
Det endelig målet der alle lever lykkelig og likeverdige i en sosialistisk stat blir ofte beskrevet som en utopi, da det forutsetter at enhvert menneske tenker på fellesskapet i enhver sammenheng fremfor seg selv, og at samfunn ikke er bygget på hierarki der noen må være ledere. Så lenge et samfunn trenger ledere som kan samle egen makt eller individed søker egne mål på beskostning av fellesskapet, vil man aldri kunne oppnå det sosialistiske samfunn.
[rediger] Marxisme
Hovedartikkel: marxisme
[rediger] Marxist-Leninisme
Hovedartikkel: marxist-leninisme
Lenin gjennomfører den sosialistiske ideologi ved å skape revolusjon i Russland i 1917. Tsar Nikolai II blir avsatt og henrettet sammen med sin familie, det samme med den etablerte adelen og andre autoriteter. Den etablerte makteliten blir fullstendig utryddet. I militæret blir omtrent alle høyere offiserer henrettet, noe som senere skal vise seg å bli et omfattende problem for Sovjet under den andre verdenskrig. Også litterære mennesker som ikke støtter revolusjonen blir ryddet av veien. Folket (bønder og industriarbeidere) har dermed overtatt landet, destruert det etablerte samfunnet og Lenin etablerer proletariatet med seg selv som leder. For første gang er en kommunistisk stat basert på den sosialistiske ideologi etablert.
[rediger] Maoisme
Hovedartikkel: maoisme
Maoisme er Mao Tse Tungs tenkning. Refererer til en Marxist-leninistisk retning basert på læren til Mao Tse Tung (1893 – 1976) i Kina. Maoismens grunnlag var at marxismen ikke hadde blitt utviklet for føydale samfunn som Kina. Maos tilpasninger for den fattige verden har gjort maoismen til en populær retning i slike land.
Selv om Mao og Kina er kommunistisk, betyr ikke det at man har et godt og nært forhold til Sovjetunionen (kommunistiske Russland m.m.). I Kreml (Moskva) er man av den oppfatning at alle kommunistiske stater skal være underlagt prolatariatet styrt fra Moskva. Mao's regime er dermed i konkurranse med Moskva i målet om en verdensomfattende kommunistisk stat.
[rediger] Stalinisme
Hovedartikkel: stalinisme
Josef Stalin overtar makten fullstendig i Sovjetunionen, og utvikler det kommunisitiske samfunnet som Lenin har etablert til et brutalt og diktatorisk regime der millioner av mennesker blir drept og behandlet som slaver. Stalin fremstår som en av den moderne historiens mest beryktede tyranner. Likevel blir Stalin også betraktet som en sterk leder som reddet Russland fra Nazi-Tyskland og Hitler under den andre verdenskrig. Videre gjennomførte han en omfattende industrialisering av Russland som tidligere var et jordbrukssamfunn og gjorde Sovjet til en supermakt - en motpol til Vesten og USA.
[rediger] Anarkisme
Hovedartikkel: anarkisme
Anarkisme kalles ofte for «anti-statlig sosialisme», «frihetlig sosialisme», «libertær sosialisme» eller «autonom sosialisme». I motsetning til andre sosialistiske retninger vil anarkistene ikke gå veien om en sterk stat for å få til økonomisk utjevning og felleseie over samfunnets viktigste ressurser, men på små desentraliserte kommuner i et føderalt system, nedenfra og opp.
[rediger] Lenker
- Sosialisme
- Kommunisme
- Marxisme
- Leninisme
- Stalinisme
- Maoisme
- Anarkisme
