Den industrielle revolusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den industrielle revolusjon er navnet som er gitt på den massive sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som begynte med dampmaskinen, og videre elektrisitet og automatisert maskineri. Man pleier ofte å dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og den andre som spredte seg videre til Tyskland og USA utover 1800-tallet.

Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for å være den mest ommfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for 10 000 år siden.

[rediger] Den første industrielle revolusjonen

Den første industrielle revolusjon strekker seg over en drøy hundreårsperiode fra ca. 1750 til 1870, og er knyttet først og fremst til Storbritannia og da særlig Nord- og Midt-England samt sørlige deler av Skottland og Wales.

Årsakene til at den industrielle revolusjon oppstod er mange, og noen vil hevde at jordbruksrevolusjonen begynte før den industrielle og la dermed forholdene til rette. Selv om dette kan diskuteres, er det helt klart at endringene i jordbruket hadde mye å si. Et mer avansert jordbruk med blant annet nye typer ploger og såmaskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, bidro til økt produktivitet og vekst. Dette gjorde dermed mange av bøndene, husmennene og landarbeiderne overflødige, og mange av dem ble tvunget til industriområdene for å ta seg arbeid på fabrikker.

En annen viktig faktor var at folketallet hadde økt betydelig før den industrielle revolusjon og fortsatte sin økning i perioden. Dette skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft større for å kunne betjene fabrikkene.

Transportsystemet ble kraftig forbedret i perioden og utbyggingen av kanaler og senere jernbanen gjorde markedet større. Storbritannia hadde dessuten på denne god tilgang på råvarer. For det første hadde det rikelig med forekomster av kull, som var blitt industriens viktigste energikilde, og for det andre hadde Storbritannia handelskontrakter som sikret dem god tilgang på blant annet bomull og silke.

Tilgangen på kapital var en annen viktig faktor. Noen måtte investere i de nye fabrikkene. Storbritannia viste stor kreativitet når det gjaldt investering, deriblant leie av lokaler, betaling på avdrag og et bruktmarked på maskiner. Handelsmenn og jordeiere var sosiale grupper med penger til å investere og bidro blant annet til investering i kanalselskaper og finansiering til utvinning av kull samt disposisjon av kapital til lån, ofte basert på personlig tillit. Storbritannia hadde også etterhvert fått utviklet et egnet bank og og finanssystem som fungerte til overføring av kapital mellom næringssektorer, og under den industrielle revolusjon vokste antall banker i England fra en håndfull til flere hundre.

Innovasjoner preget dessuten den industrielle revolusjon og noen av disse var banebrytende. To eksempeler er «Spinning Jenny», en hånddrevet spinnemaskin, og dampmaskinen, som gjorde at kull ble en viktig energikilde. Nye måter å produsere på, såkalte prosessinnovasjoner, dukket også opp, ofte ved hjelp av eksperimentering med nye metoder.

De nye metodene var ikke populære blant arbeidsfolk som så arbeidsplassene sine forsvinne. Luddittene utgjorde en bevegelse som førte til opprørslignende tilstander omkring 1810.

Damptoget «The Rocket» ble brukt som transportmiddel for både kull og folk. Dette var en revolusjonerende måte å transportere materialer på.

[rediger] Andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjon spredte seg fra ca. 1880 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess, der Tyskland og USA var i spissen og overtok Storbritannias posisjon som ledende industriland. Telegrafen, telefonen og bilen er noen eksempler som satte sitt preg på denne perioden, og utnyttelse av elektrisiteten var på mange måter et symbol, slik som dampmaskinen hadde vært i den første industrielle revolusjon. Denne perioden var også preget av serie og masseproduksjon, og det kom ny industri og nye produksjonsmåter, deriblant fremstilling av stål og kunstige fargestoffer. I denne nye industrien foregikk produksjonen i store enheter med flere tusen ansatte. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevelgelsen. Dette førte til streiker og etterhvert bedre arbeidsforhold.

Den amerikanske og engelske kapitalismen utviklet seg forskjellig i løpet av den andre industrielle revolusjon. Det ligger mange faktorer til grunn for denne utviklingen, men man kan si at Storbritannia ikke hadde en tilstrekkelig viril og omstillingsdyktig elite da de økonomiske utfordringene kom fra USA og Tyskland i denne perioden. Dette viste seg blant annet i den storstilte utbyggingen av jernbaner i hele USA. Jernbanen bandt USA fysisk sammen og det amerikanske næringsliv drog nytte av fremveksten av et stort innenlandsmarked. Stor innvandring bidrog dessuten til å øke dette markedet ytterligere.

En annen grunn til at USA fikk en særstilling som verdens ledende økonomiske land var at myndighetene førte en næringspolitikk som gjorde at initiativrike enteprenører møtte få hindringer når de ville starte ny næringsvirksomhet. Denne perioden brakte også frem nye organisasjonsmessige innovasjoner, som etterhvert fikk sitt utspring i amerikanske storbedrifter. Dette ble gjort ved å slå sammen mindre bedrifter til ett større konsern, noe som ikke var vanlig i Storbritannia. Disse bedriftene hadde en stor produktivitetsgevinst og derfor også et konkurransefortrinn. Amerikansk kapitalisme skilte seg dessuten ut ved å dele eierskapet og ledelsen av en bedrift, som førte til at man fikk børsnoterte aksjeselskaper der aksjene som regel ble spredd på en rekke investorer.

Som en oppsummering kan man si at den amerikanske formen for kapitalisme var preget av konkurranseorientering, og en stor grad av markedsøkonomi. I Storbritannia var det derimot mye vanligere med små bedrifter som var uavhengig av hverandre, ofte eid av personer eller familier. Personlig kapitalisme er ofte brukt som betegnelse på kapitalismen som fant sted i Storbritannia på denne tiden.

Under denne perioden ble England styrt av dronning Viktoria, og blir også kalt for Viktoria-tiden.

[rediger] Den industrielle revolusjon i Norge

Storbritannia var det desidert førende industrilandet gjennom mesteparten av 1800-tallet. Belgia fulgte etter på 1820-tallet, siden Frankrike og etter hvert også Tyskland og USA fra 1850-tallet. I Norge oppstod de første dampdrevne tekstilfabrikkene rundt 1850. Dampsagbruk og høvlerier kom på 1860-tallet, tremasse-industrien på 1870-tallet, cellulose- og papirindustrien fra 1880-tallet og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien begynte rundt 1900.