Emerson, Lake & Palmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Emerson, Lake & Palmer er et britisk band som ble stiftet 1970 i Bournemouth, Dorset, England. Gruppen ble formelt oppløst i 1978.

Gruppen regnes som progressiv rocks første «supergruppe». De var ekstremt populære, solgte over 30 millioner album og hadde store stadionkonserter. Bandet er også under forkortelsen E.L.P., som er forkortelsene til medlemmene Keith Emerson, Greg Lake og Carl Palmer.

Innhold 1 Oversikt 2 Historie 2.1 1970-tallet 2.2 1980-tallet 2.3 1990-tallet 3 Nåværende status 4 Diskografi 5 Eksterne lenker

[rediger] Oversikt

Trioen bestod av:

• Keith Emerson - Keyboard (kom fra bandet The Nice)
• Greg Lake - Gitar, bass, vokal (kom fra bandet King Crimson)
• Carl Palmer - Trommer, perkusjon (kom fra bandet Atomic Rooster)

ELPs lydbilde var tungt dominert av prangende Hammond-orgel- og Moog synthesizer-spill fra Keith Emerson. Bandets komposisjoner var sterkt influert av klassisk musikk, i tillegg til jazz mens noen hevder også hardrock. Mange av deres verker er arrangementer av eller inneholder sitater fra klassisk musikk og de kan plasseres i undersjangeren symfonisk rock av progressive rock.

På scenen ga de et klart uttrykk med en uortodoks miks av virtuøs teatralsk sceneshow med bombastiske individuelle musikerferdigheter. Deres ekstravagante og ofta aggressive liveforestillinger fikk mye kritkk på grunn av dette – selv om dette i ettertid var en heller liten forandring sammenlignet med senere rockesjangre. Det teatralske var begrenset til et persisk teppe, et klassisk piano som spant fra scenekant til scenekant, store smell på kinesiske symbaler og et Hammond-orgel som ble misbrukt på scenen. (Det sympatiske orgelet ble forøvrig reparert og brukt om igjen i neste forestilling).

[rediger] Historie

[rediger] 1970-tallet

ELP ble grunnlagt i 1970. De første fire årene var en kreativ og fruktbar periode. Greg Lake produserte deres første seks album, som startet med Emerson, Lake & Palmer (1970, som inneholder den populære hit'en "Lucky Man". Det neste albumet Tarkus (1971) var deres første suksessfulle konseptalbum, beskrivet som en fortelling om den «omvendte evolusjonen». Trilogy (1972) inneholdt ELPs undervurderte og bestselgende single "From the Beginning".

Sent 1973 ble albumet Brain Salad Surgery, med det fengende omslaget av H.R. Giger, sluppet og ble et av de mest kjente studioalbumene fra bandet. Tekstene var delvis skrevet av Pete Sinfield, som var skaperen bak konseptene og eneste låtskriver til King Crimsons første fire album. Den påfølgende verdenstunéen ble dokumentert med en massiv tre-LP'ers liveinnspilling som het Welcome Back my Friends to the Show that Never Ends.

Deres relativt moderate debutforestilling var på "Isle of Wight Festival" i 1970, og var en av de siste «flower power-festivalene» av Woodstock-eraen. I april 1974 var ELP hovedattraksjonen på "California Jam Festival" og ble markedsført som en større attraksjon enn storheten Deep Purple. Forestillingen ble kringkastet nasjonalt i USA og er ofte sett på som et høydepunkt i bandets karriere.

ELP tok deretter en tre års pause for å ny inspirasjon til musikken, men mistet kontakten med den stadig skiftende musikkscenen. Bandet turnerte så i USA og Canada i 1977 og 1978 i et drepende program med forestillinger kveld etter kveld – noen med full orkestrering, med lønninger som tok et stort jafs av inntektene. ELP arbeidet hardt på disse turnéene på slutten av 1970-tallet for å holde fast på fansen. Men ettersom Disco, Punk og New Wave sjangerene begynte å få innpass i musikklandskapet så kunne ikke ELP lenger skape det oppstyret av å være nyskapende i musikkinnovasjonen. Som et resultat av dette oppstod det personlige konflikter og uforsonlige forskjeller angående musikalske retninger.

Deres siste studioalbum var Love Beach (1978), ble avvist av trioen, som selv innrømte at det ble fullført på grunn av kontrakten med plateselskapet Atlantic Records. Dette albumet fikk dårlig kritikk av både fans og anmeldere, som enkelt forsto at gruppen var lei, noe Greg Lake senere innrømte i forskjellige intervjuer.

[rediger] 1980-tallet

I 1985 grunnla Keith Emerson og Greg Lake et annet «ELP» sammen med Heavy Metal-trommeslageren Cozy Powell (kjent fra Black Sabbath og Rainbow). Carl Palmer foretrakk å bli værende hos Asia og avslo fra å delta i gjenforeningen. Ryktene ville også ha det til at Bill Bruford også ville bli et medlem, men den tidligere Yes og National Health trommeslageren ble værende i King Crimson og hans egen gruppe "Earthworks". Emerson, Lake & Powell fikk en hit i "Touch and Go" og fikk spilletid på radio og MTV. Men, de gamle personlige feidene mellom Greg Lake og Keith Emerson kom opp igjen under turnéen i 1986 og gruppen ble oppløst igjen.

[rediger] 1990-tallet

De orginale ELP medlemmene ble gjenforent og ga i 1992 ut comebackalbumet Black Moon på Victory Records. Verdensturnéen i 1992/1993 ble en suksess, og kulminerte i en forestilling i Los Angeles i 1993, som ble gjengitt i veldig mange piratutgaver (bootlegs). Men, oppfølgeralbumet In the Hot Seat (1994) fulgte ikke opp til forventningene på grunn av sykdom/skade hos både Carl Palmer og Keith Emerson.

Emerson og Palmer kom tilbake og turnerte igjen. De siste ELP-turnéene var i 1996, 1997 og 1998. Turnéprogrammet brakte dem til Japan, Sør-Amerika, Europa, USA og Canada, hvor de spilte helt nye versjoner og tidligere arbeider. Selv om disse turnéene var positive så spilte ELP på betydelig mindre arrangementer og merkbart mindre publikum. Den siste forestillingen deres var i San Diego, California i 1998. Konflikter angående et nytt album var utslagsgivende for den tredje oppløsningen. Greg Lake insisterte på å produsere albumet, siden han hadde produsert alle de suksessfulle albumene tidlig på 1970-tallet. Keith Emerson klaget offentlig (på internett) at selv om han og Carl Palmer arbeidet daglig med å opprettholde deres musikalske evner, så gjorde ikke Greg Lake det samme. Lake innrømte selv at han ikke trente stemmen, og påsto at et par liveforestillinger var nok til å få den i form.

[rediger] Nåværende status

Keith Emerson turnerte Storbritannia med sine gamle bandmedlemmer fra The Nice i 2003. Trommeslager Carl Palmer turnérer på regulær basis med sitt "Carl Palmer Band", hvor han spiller elektrisk gitar på ELPs keyboarddeler på klubber. Greg Lake har akkurat fullført turnéen (2002) i USA, hvor han spilte med trommeslageren Ringo Starr.

[rediger] Diskografi

• 1970 - Emerson, Lake & Palmer
• 1971 - Tarkus
• 1972 - Trilogy
• 1972 - Pictures at an Exhibition, live
• 1973 - Brain Salad Surgery
• 1974 - Welcome Back My Friends to the Show That Never Ends, live
• 1977 - Works Vol. 1
• 1977 - Works Vol. 2
• 1978 - Love Beach
• 1979 - In Concert, live
• 1987 - To the Power of 3 (as 3)
• 1992 - Black Moon
• 1993 - Live at the Royal Albert Hall, live
• 1993 - The Return of the Manticore, boxset
• 1994 - In the Hot Seat
• 1994 - The best of Emerson, Lake & Palmer
• 1997 - Live at the Isle of Wight Festival 1970, live
• 2001 - Pictures at an Exhibition, nyutgivelse av 1972 albumet, live og studioversjon

[rediger] Eksterne lenker

• Emersonlakepalmer.com - ELPs offisielle side
• Brain-salad.com - ELP fanside
• Keithemerson.com - Keith Emersons side
• Greglake.com - Greg Lakes side
• Carlpalmer.com - Carl Palmers side