Folkeforsamlingene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme |
|
| Romerske republikk | |
| Keiserriket | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Folkeforsamlingene var den lovgivende og juridiske makten i den romerske republikk. I motsetning til senatet og embetene, var forsamlingene åpen for de alminnelige borgerne i Roma. Folkeforsamlingen bestemte om riket skulle gå i krig, og den vedtok og avslo lovforslag. Embetsmennene ble valgt av forsamlingen, i tillegg til at den fungerte som en domstol. Folkeforsamlingen bestod av fire underordnede forsamlinger, centurieforsamlingen (Comitia Centuriata), tribusforsamlingen (Comitia Tributa), Comitia Calata, og Comitia Curiata
[rediger] Comitia curiata
Comitia curiata, kurieforsamlingen, var den eldste folkeforsamlingen i Roma, med røtter tilbake til kongeperioden. Forsamlingen bestod av 30 slektsenheter, kuriene, men mistet sin betydning i republikken.
[rediger] Comitia centuriata (Centurieforsamlingen)
Centurieforsamlingen var opprinnelig en forsamling av krigere. Det var i centurieforsamlingen at kriger ble erklært, og fredslutninger ble avgjort. Forsamlingen kunne dømme folk til døden, og velge konsuler, pretorer og sensorer (hvert femte år).
