Magister equitum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme |
|
| Romerske republikk | |
| Keiserriket | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Magister Equitum var en embetstittel som ble valgt av, og fjernet med, diktatoren i den romerske republikk. Magister Equitumen fungerte som diktatorens hovedoffiser, og det var for oftes diktatorens egen oppgave å velge ut en, hvis ikke senatet hadde en egen kandidat. En diktator kunne ikke være uten en Magister Equitum som assistent. Når diktatoren var fraværende, ble rollen ført over til han. Magister Equitum fikk et tilsvarende imperium som en praetor, så det var ofte en forutsetning av han hadde vært praetor før han tiltredte som Magister Equitum. Den mest berømte Magister Equitum er sannsynligvis Marcus Antonius, som fungerte under Julius Cæsars første diktatorembete.
