Legatus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme |
|
| Romerske republikk | |
| Keiserriket | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
En legatus var en militær leder, tilsvarende dagens generaloffiser, i den romerske hær. Hans direkte overodnede var duxen, og han utrangerte alle militære tribuner. Legater måtte ha graden praetor eller høyere. Legatene fikk store utbytter av hærens gevinst, slik at en stilling av denne typen var svært lukrativ.
De som ble legater kom ofte fra senatorklassen i Roma, og det var to hovedstillinger: legatus legionis, en tidligere praetor som var i føringen for en av Romas elitelegioner, og legatus propraetor som var en tidligere konsul som fikk utdelt en guvernørstilling i en av Romas provinser med magistergrad, som i noen tilfeller gav ham kontrollen over fire eller flere legioner.
