Fristaden Danzig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fristaden Danzig (Freie Stadt Danzig) var to ganger navnet på byen Gdańsk (da kjent under navnet Danzig), som på grunn av sin strategiske betydning ble erklært som fristad.
Dette skjedde første gang under Napoleonskrigene da byen var okkupert av Frankrike. Napoleon erklærte byen som Fristaden Danzig i 1809. Etter Napoleons mislykkede angrep og felttog i Russland vinteren 1812 frigjorde tsarens armé Danzig i 1813, og året etter ble byen gjenforent med Preussen.
Etter første verdenskrig bestemte Versailles-traktaten at Danzig skulle bli en fristad under Folkeforbundets overhøyhet. Byen hadde nesten bare tysk befolkning (over 96 %), men den nye polske staten gjorde likevel krav på byen, for å sikre seg fri tilgang til Østersjøen, noe landet hadde blitt lovet av de allierte på grunnlag av Woodrow Wilsons "Fjorten punkter". Statusen som fristad ble et kompromiss, som innbyggerne likevel var svært misfornøyde med. Byen var i tollunion med Polen og underlagt polske lover på det økonomiske området. Samarbeidet med Polen var likevel svært vanskelig. Det valgte parlamentet og regjeringen i fristaden gikk inn for gjenforening med Tyskland, noe som skjedde i 1939, og den andre fristadens historie tok dermed slutt.
